Nordlandsdikteren Petter Dass og hans notoriske krangling med troll, djevler, hodeløse kjerringer og tilsvarende skikkelser er tema i tegneserieboken Dass, som lanseres i dag, på den symboltunge datoen 06.06.2016. Vi tok en prat med duoen bak boka.
Først, kan dere fortelle litt om dere selv?
John S. Jamtli: Vi har gått på skole sammen siden barneskolen, og allerede da samarbeidet vi litt med tegneserier. Siden har vi begge jobbet med illustrasjon, både profesjonelt og på privaten, og Vegard har vært del av tegneseriemiljøet i Trondheim.
Vegard A. Skogmo: I Trondheim utga jeg en fanzine som het Saltvann sammen med en jeg bodde i kollektiv med.
JSJ: I tegneseriesammenheng ga jeg ut en Anunaki sammen med Håvard S. Johansen i 2009, på Egmont. Jeg har også fargelagt Drabant vol. 2 av Øyvind Holen og Mikael Noguchi, og jeg har en historie i Über Sci-fi.
Kan dere si noe generelt om prosjektet? Både historien bak og hva det har munnet ut i?
JSJ: Vi vokste altså opp på Helgeland, og der får man jo høre mye om Petter Dass. Det vi hører mest om i skolesammenheng er jo salmer og dikt og sånn, og det er jo drittkjedelig. Men vi hørte også sagnene og eventyrene om Petter Dass som svartebokprest og det var derfor vi ble interessert i å gjøre noe om ham.[infobox]Som vi ser det, finnes det tre versjoner av Dass: Den kristne versjonen som behandler ham som en slags helgen, og idoliserer ham veldig. Så har du noen lokale historikere som ser på ham mer som en slags skattefut-skikkelse, og mener at han ikke var så godt likt av lokalbefolkningen. Og så har du den tredje versjonen av Dass, som er svartebokpresten som kontrollerer djevelen og alt det der. Og den versjonen er det ganske lite som er skrevet om. Det vi har gjort er å kombinere de tre, med størst fokus på svartebokpresten og alt det som er fantasifullt rundt Petter Dass og tidsepoken.
Etter å ha lest meg gjennom det som er tilgjengelig på appen, sitter jeg igjen med følelsen av at han ikke akkurat er noen helgen? Og han er vel ingen ensidig god karakter.
JSJ: Nei. I begynnelsen fremsto han mer som en superhelt. Da vi begynte med den appen var det mange, spesielt på Helgeland, som ville kalle det en superhelttegneserie om Petter Dass. Men det er det jo ikke, han er jo mer en slags rallarprest og svartebokprest.
Hva gjør Petter Dass til en god tegneseriefigur?
JSJ: Vegard begynte å tegne Petter Dass. På det tidspunktet jobba med en annen tegneserie, men da jeg så tegningen hans følte jeg at dette er så mye nærmere både meg og Vegard, og at hvis vi gikk sammen om et sånt prosjekt, ville jeg få så mye mer ut av det enn av det jeg satt og arbeidet med da. Og når du hører historier om en prest fra Helgeland, som er det stedet vi kommer fra, som driver og flyr til København på ryggen til djevelen og sånn, så blir det ekstremt nært. Vi følte en trang til å jobbe med dette.
VAS: Karakteren Dass, og utseendet på han, er veldig innarbeidet i kulturen og dermed er ganske lett å gjøre en karikatur på ham. Man ser at det er Petter Dass, selv om det er en karikatur.
JSJ: Nå skal det også være sagt at utseendet til vår Petter Dass er basert på et maleri som finnes i Melhus kirke, og det er store diskusjoner om det faktisk avbilder Petter Dass. Det er mye som tyder på at det ikke gjør det. Det er noen som tviholder på at det er han, og noen som mener at det er en eller annen biskop. Om det skulle vise seg at det ikke er han, så blir jo alt det som er malt og tegnet ugyldig, så det er klart at det er krefter som har mye å tape hvis det skulle skje. Men for oss har det ingenting å si. Det er jo det uttrykket som er assosiert med Petter Dass, og det er det vi bruker.
Hvordan forholder dere dere til historiske fakta? Føler dere noen forpliktelse til å være tro mot historiebøkene?
JSJ: Da vi begynte å researche, var vi i kontakt med flere Dass-entusiaster. De var veldig opptatte av at vi skulle lære om den historiske Petter Dass fra deres side, så da satte vi oss ned og leste forskjellig lokalhistorie. Problemet er at de som er for Petter Dass mener han var en veldig fattig mann, og de som er mot ham sier at han var veldig rik. Hva som stemmer er vanskelig å si, men nå er jo ikke det her sakprosa, så vi føler oss veldig frie. Dass hadde for eksempel kone og barn, men det gadd vi ikke å ta med. Vi fant da heller opp en karakter som fungerte bedre til vårt bruk, en slags Espen Askeladd- eller Peer Gynt-aktig karakter som vi bare kalte Peer, som er en dreng som han drar rundt på. Men når det er sagt har vi jo gjort en hel del research på hvordan ting så ut på 1600-tallet. Vi har for eksempel vært ute på den gamle kirka på Alstadhaug og fått omvisning, og blitt vist hvordan den kirka som Dass var i kunne ha sett ut.
VAS: Vi har prøvd å være historisk korrekte med hensyn til gjenstander og ting de bruker, men med selve historien kan vi være litt mer slepphendt. Der kan vi dikte mer selv.
JSJ: Hvis noen går over tegneserien med lupe, tror jeg nok at de kommer til å finne en del ting som ikke fantes på 1600-tallet. Det er ikke snakk om sånn Krüger og Krogh-research, heller.
Dere tegner serien begge to, men i tillegg har dere hentet inn andre illustratører. Kan dere si noe om hvordan det har vært, og hva det har tilført prosjektet?
JSJ: Da vi først begynte å jobbe med det, merket vi at det var veldig lett å skrive historier. Universet består av noen røde tråder og faste rammer som Vegard og jeg står for, og så er det mange små historier innenfor det. Jeg har Øyvind Lauvdahl, som er tegneserieskaper og illustratør og masse annet, som en slags mentor, for han har lang erfaring med å illustrere og lage tegneserier, og kan svare på alle dumme spørsmål jeg måtte ha. Da jeg fortalte ham om prosjektet, syntes han det var kult, så han tegnet sin egen versjon av Dass. Vi begynte også å innse at hvis vi skulle illustrere alle disse historiene selv, så kom det til å ta ti år, så vi spurte Øyvind om han hadde lyst til å illustrere en. Det ble en historie om Dass og Midgardsormen. Etter det ballet det på seg, og jeg hørte med noen andre om de kunne tenke seg å illustrere en historie, og da gikk det fra 0 til 100 ganske fort. Nå har vi ti gjestetegnere, som til sammen har illustrert godt over 100 sider av boka. Det er veldig morsomt å sitte på den redaksjonelle siden av et sånt samarbeid. Folk jobber så forskjellig. Med noen leverer du manuset én dag og så har du plutselig alle sidene tegnet ferdig et par dager etter, mens andre drar det ut i evigheter. Men jeg er ekstremt fornøyd med alle samarbeidene og ikke minst resultatet. Det har blitt veldig bra. Det er jo litt inspirert av Hellboy-samlebøkene fra USA, hvor du ser at de har hatt forskjellige kunstnere inne og illustrert.
Så forskjellige folk får utforske universet på sine premisser?
JSJ: Ja. Jeg syntes det var så kult å se andre sine tolkninger av Dass at hver gang vi møter noen nå som tegner, så spør vi dem om de kan tegne en Dass. Vi har en hel drøss av forskjellige folk sine Dasser på Facebook-siden vår. Vi prøvde å få alle disse inn i boka på et vis, men det gikk ikke. Det ble for mange sider, rett og slett. Men vi skal prøve å få vist frem alle på en utstilling vi skal ha i Sandnessjøen på Petter Dass-dagene, 17. til 19. juni.
Fram til nå har dere publisert seriene i en app. Hva er det med det formatet som appelerer?
JSJ: Til vanlig jobber jeg i mobilindustrien, så jeg har mange av de ressursene rundt meg, og jeg kjente en som var villig til å lage en app. Da hadde jeg allerede fått Dass in på Comixology, den nettbaserte tegneseriebutikken. Men det tok så lang tid, pluss at vi ville jo legge ut våre ting episodevis, og det funka ikke så bra på Comixology. Da tenkte vi, «Hvorfor ikke bare legge ut en app?» Vi solgte vel på en måte skinnet før bjørnen var skutt, fordi vi gikk veldig tidlig ut og sa at vi skulle lage en tegneserie om Petter Dass, men det var fordi vi mente at det var en så god idé at vi måtte komme i gang så fort som mulig. Det har fungert bra, for vi har blitt invitert rundt i hele landet og til Finland for å prate om det. Selv om vi ikke har tjent noe særlig penger på det, har det funka bra som reklame for boka.
Boka deres lanseres i Trondheim i dag og i Oslo senere denne uka. Hva kan man forvente av lanseringa?
JSJ: Det blir det et kort foredrag på Work-Work i Trondheim, om prosessen med å lage Dass, etterfulgt av en signering. Så kommer Oslo Comics Expo og Petter Dass-dagene etter det, der det største kalaset foregår, med utstilling, workshop og diverse andre ting. Vi ser på alt dette som en tre-ukers lansering. Når det kommer til boka versus appen, så fungerer jo appen mest som en teaser. Boka er på nesten 300 sider og er selvfølgelig et mer komplett verk.
Er historiene som er på appen nå også med i boka?
JSJ: Ja, det er de. Der er det sju historier nå, mens det i boka kommer til å være 20 historier fordelt på nesten 300 sider. Så det blir mektige saker!
Hva kommer til å bli veien videre, for Dass og for dere?
JSJ: Nja, Petter Dass får nok kanskje ligge en stund. Vi må se litt hvordan det går, og hvordan det står til med motivasjonen. Vi har flere historier liggende, men vi har begge to nye prosjekter som vi allerede har fått støtte til, og som kommer til å ta litt tid. Men med Petter Dass er det mye som kan gjøres. Man kan jo gi han videre liv i stripeform, for eksempel. Vi har også jobbet ganske hardt nå med å få ferdig et mobilspill om Dass, utviklet av Working Mill og illustrert av meg. Så det er mer enn nok Petter Dass for denne omgangen, tror jeg.
