Anmeldelse
Maus – En overlevendes fortelling
Art Spiegelman
Oversatt av Alexander Leborg
Minuskel forlag, 2018
Art Spiegelmanns Maus En overlevendes fortelling er på samme tid en selvbiografisk og en dokumentarisk tegneserie. Hoveddelen av boken består av vitneskildringer fra forfatterens far Vladek Spiegelman, som overlevde holocaust.
I gjenfortellingen av farens historie bruker Art personifiserte dyr til å skildre maktforholdet mellom ofre og gjerningsmenn, og innlemmer på eksperimentelt vis nazistenes fremstilling av jøder som skadedyr, ved å tegne alle de jødiske menneskene som mus. Som en logisk konsekvens av dette er de nazistiske overgriperne tegnet som katter.
Samtidig er boken en metaroman som skildrer en til dels krevende relasjon mellom far og sønn, og som gjennomgående tematiserer tvil og vakling hos forfatteren under tilblivelsen av verket. De ulike lagene i historien gir flere perspektiver som åpner for en videre forståelse av hvordan det er å leve med ettervirkningene av Holocaust. Metagrepene er med å heve tegneserien til et moderne mesterverk.
Overlevelsens pris
Historien begynner mørkt, med et tilbakeblikk til forfatterens barndom hvor vi også møter Arts far, Vladek. Når tiåringen Art oppsøker trøst etter å ha blitt sviktet av vennene sine, møter han i stedet en forherdet holdning til mennesker og vennskap. Lås dem inne i en uke, svarer faren, så skal du få se hva vennskap er. Allerede etter to sider blir det klart at overlevelsen til Vladek har satt varige spor.
Gjennom Vladeks beretninger fra årene som leder opp til andre verdenskrig blir vi kjent med en handlekraftig og karismatisk figur som på fascinerende vis klarer å tenke fremover og gjøre det beste ut de stadig forverrede forholdene. Til slutt tvinges Vladek og ektefellen Anja inn i konsentrasjonsleiren i Auschwitz, hvor det mot alle odds fortsatt finnes muligheter for å overleve.
I møtene mellom Art og faren blottstilles den eldre Vladek som et menneske som i mindre grad makter å vise forståelse for andres følelser. Han har tydelig vanskelig for å stole på andre enn seg selv, og viser seg på et tidspunkt å ha rasistiske fordommer overfor mørkhudede. Art Spiegelman fremviser både det forrykte og det komiske ved disse situasjonene. Hvordan kan en som har overlevd holocaust være rasistisk? Det blir tydelig at erfaringene som gjorde Vladek til en overlever har festet seg som karaktertrekk som skaper problemer for ham senere i livet. Denne ufiltrerte portretteringen gjør at vi opplever Vladek som et helt menneske.
Til tross for de ulike tids- og hendelsesforløpene som pågår paralellt i boken er Maus en fortelling med god flyt som er enkel og oversiktlig å følge. Formmessig er boken utpreget velkomponert og gjennomarbeidet, med en fortellerstruktur som endatil forplanter seg i tekstrutene. Bruken av henholdsvis blokkbokstaver og minuskler i tekstrutene refererer i originalen til spesifikke avsendere på tvers av tidsforløpet som beskrives i de enkelte rutene, og det er flott å se at dette har blitt videreført i den nye norske oversettelsen. I den eldre, nynorske oversettelsen av Maus gikk deler av disse formgrepene desverre tapt.
Mer gebrokkent på norsk
Fortellerstemmen til Vladek har et gebrokkent språk som bidrar til å styrke autentisiteten i fortellingen, og som tidvis også har forløsende og komiske kvaliteter. I Alexander Leborgs oversettelse til bokmål er dette grepet tydelig videreført. Likevel opplever jeg at det lugger litt i den nye oversettelsen.
Når ikke det gebrokne språket føles troverdig skaper det irritasjon i lesningen. Samtidig anerkjenner jeg at det ville vært vanskelig å gjenskape Vladek Spiegelmans polsk-engelsk til norsk på en logisk måte. Som alltid vil det være en fordel å lese originalen dersom man kan språket.
Menneskeliggjøring av dyr
Mot slutten av boken får vi se et bilde av Vladek iført fangedrakt fra konsentrasjonsleiren i Auschwitz. Grepet er sterkt og river oss ut av den antropomorfe verdenen Art Spiegelman har bygget opp av jødiske mus og nazistiske katter. Fotografiet, sammen med den ufiltrerte portretteringen av Vladek bidrar til at vi for alvor ser mennesket bak historien.
Opplevelsen av å virkelig se sin far er trolig også det Art Spiegelman har sittet igjen med etter å ha fullført det som mer og mer fortoner seg som et mesterverk. Som medredaktør for den avantgardistiske tegneserieantologien RAW bidro han enormt til å heve tegneseriens status på 1980- og 90-tallet. Hovedbidraget hans til tegneserien som uttrykksform skapte han likevel selv med Maus.
I begynnelsen av boken skildres Vladek distansert av en sønn som mangler forståelse for sin far. Nærheten Art oppnår til sin fars fortelling gjennom arbeidet med boken gjør dette til noe mer enn en tegneserie med eksepsjonelle formmessige kvaliteter. Maus er en tegneseriefortelling som er så sterk og gjennomarbeidet at den kommer til å bli rangert som et hovedverk innenfor tegneserier i overskuelig fremtid.
