Raptus er Norges eldste og største tegneseriefestival. I 2015 ble den arrangert for 20. år på rad, med rundt femti programposter – inkludert flere spesielt barnevennlige.

Da har vi ikke regnet med de mange Raptus-relaterte hendelsene som fant sted i Bergen i oppløpet til festivalstart fredag 18. september: På Universitetsbiblioteket ble det diskutert om Varg Veum-tegneseriene kan regnes for å være dokumentariske, Bergen bibliotek var vert for to ulike arrangementer, det ble holdt flere workshops for skoleungdom, og det ble arrangert en kick-off-fest torsdag kveld med lansering av det nye nummeret av Norsk Tegneserieforums magasin Bobla.

Med andre ord var det lett å slite seg ut allerede før festivalstart. Kanskje var det derfor det var nokså glissent oppmøte av serieskapende gjester når de skulle presenteres under den første offisielle posten på programmet fredag?

78-åring som treffer ungdommen

Yoann var et av de store trekkplasterne på festivalen. Den franske tegneren har laget serien Sprint sammen med skribent Fabian Vehlmann siden 2006, og hadde to poster på programmet.

L1080261
YOANN PÅ SCENEN: – Jeg har tegnet Sprint i snart ti år, men jeg blir ikke lei. Sprint er min venn. Vi har nesten full frihet fra forlaget, forteller Yoann (t.h.) til intervjuer Thierry Capezzone.

Yoann fortalte hvordan han og Vehlmann ville lage en klassisk versjon av Sprint, men en som likevel føles moderne.

– Serien Sprint består av tre ting: Eventyr, humor, og litt av det fantastiske. Om du tar bort én av disse delene mister du balansen. Morvan og Munuera, som lagde Sprint før Vehlmann og meg, tok bort humoren. Til forskjell er det viktigste for oss å lage store eventyr med masse humor, sa han.

Han fortalte at det har sine utfordringer å lage serier med en figur som er 78 år gammel, siden serien har både veldig gamle og veldig unge lesere.

– Men om du bare lager en serie for de gamle leserne, vil du ikke selge flere bøker om ti års tid når alle de er døde. Vi prøver i stedet å lage de historiene vi hadde lyst til å lese da vi var små, forteller han.

Hodepine på programmet

En av de overveldende tingene med Raptus er mengden programposter man har å velge mellom – stort sett er det tre parallelle program som går alle tre dagene. Dette er bevisst fra festivalledelsens side, og også grunnen til at mange av gjestene er satt opp med to ulike sesjoner i løpet av de tre dagene festivalen varer.

I tilfellet Yoann var det sikkert mange som brant seg om de forsøkte å velge taktisk: Fredagens post «Den nye Sprint med Yoann» handlet mye om hva han hadde laget før Sprint, mens søndagens «Yoann: En karriere med tegneserier» handlet om hvordan han lager Sprint.

Det er flere slike små eksempler som til sammen tegner et bilde av en festival som ikke helt tar publikummet sitt på alvor.

«Dette er en dårlig serie»

Programmet er satt sammen av mange interessante gjester, med et tegneseriebegrep som spenner vidt og omfavner alt fra humorserier via superhelter, til tv-serier, manga, barnebøker og dataspill.

Men festivalen tar ikke det siste avgjørende skrittet som kreves for å få selve møtene mellom gjestene og publikum til å bli så gode som de kunne blitt. Intervjuene på scenen gjennomføres ofte av frivillige som naturlig nok ikke har trening i å lokke ut interessante anekdoter og bakgrunnshistorier av serieskaperne.

KVAKK: Donald-forfatter Olaf Moriarty Solstrand får snart sin femtiende Donald-historie publisert. Fra scenen røpte han hvordan man blir Donald-forfatter: – Jeg aner ikke.
KVAKK: Donald-forfatter Olaf Moriarty Solstrand får snart sin femtiende Donald-historie publisert. Fra scenen røpte han hvordan man blir Donald-forfatter: – Jeg aner ikke.

Andre ganger plasseres serieskaperne på scenen helt alene, og da skjer gjerne én av to ting: Enten bruker de all tiden på å snakke om hvor dårlig serien deres er, eller de gjør det motsatte. I begge tilfeller bidrar det lite til publikums interesse for selve produktet.

Et eksempel på hvor lite som skal til ble vist søndag formiddag, da radioprogrammet Tights fra Studentradioen i Bergen holdt livesending fra festivalen (hør sendingen her). Med mange av festivalens headlinere som gjester skapte de en fin dialog på scenen som gjorde at mange av serieskaperne fremstod i et spennende lys – og fikk muligheten til å underholde.

L1080347
RUNDETID: – Bjartmann var maskoten til en ungdomsklubb som en kompis av meg opprettet som en parodi på den eneste ungdomsklubben i Ulsteinsvik. Maskoten deres var Hjalmar, den sparsomme beveren. Øystein Runde blir intervjuet live under sendingen til studentradioprogrammet Tights.
OVERLEGEN REPRESENTERING: Noen festivalgjester fra forlaget Überpress, som var sterkt til stede på Raptus, med blant annet tre punkter på programmet. (f.v.) Victoria Lindquist, Jon Jamtli, Alexander Slotten, Pål Andersen, Eirik A. Vik, Ellen Bergheim, Kristoffer Lindseth og Are Edvardsen.
OVERLEGEN REPRESENTERING: Noen festivalgjester fra forlaget Überpress, som var sterkt til stede på Raptus med blant annet tre punkter på programmet. (f.v.) Victoria Lindquist, Jon Jamtli, Alexander Slotten, Pål Andersen, Eirik A. Vik, Ellen Bergheim, Kristoffer Lindseth og Are Edvardsen.

Godt program for barn

En ting som festivalen tar på alvor er derimot programmet for barn. De har utviklet tegneseriekurs som blir kjøpt inn av Den kulturelle skolesekken, og i år ble disse visstnok fullbooket på fire timer.

WORKSHOP FOR BARN: Danske Jens Kjær har full sal når han og barna tegner sammen i en egen sesjon på Raptus.
WORKSHOP FOR BARN: Danske Jan Kjær har full sal når han og barna tegner sammen i en egen sesjon på Raptus.
TEGNER FOR BARNA: – Vil du ha dollartegn eller kroner på pengebingen? Arild Midthun tegner for fortryllede barn.
TEGNER FOR BARNA: – Vil du ha dollartegn eller kroner på pengebingen? Arild Midthun tegner for fortryllede barn.

Under både lørdagen og søndagen var det aktiviteter for de yngre. Arild Midthun tegnet Donald, danske Jan Kjær tegnet og fortalte (og scoret nok mange poeng ved å kunne vise at han var mannen bak Star Wars Lego-tegningene), og det var hele tiden mange barn som satt og tegnet i de ulike tegneworkshopene.

FOR UNGA: Olaf M. Solstrand, Jan Kjær, Sissel Bøe og Peter Madsen diskuterer barnelitteratur: Hva er det, hvordan skriver de og hva slags bøker liker barn best?
FOR UNGA: Olaf M. Solstrand, Jan Kjær, Sissel Bøe og Peter Madsen diskuterer barnelitteratur: Hva er det, hvordan skriver de og hva slags bøker liker barn best?

Superkrefter og kryptonitt

Undertegnede har vært på så godt som hver eneste Raptus-festival siden 2001. Likevel merker jeg hvor lett det er å havne i en boble i den daglige tegneserielesningen hvor man tenker at tegneserier bare dreier seg om kritiske lesninger i Morgenbladet, kanadiske selvbiografier eller Bragepris-vinnere.

Styrken til Raptus er grasrotentusiasmen de viser for tegneserier, og kanskje også motvilligheten de har til å intellektualisere en veldig demokratisk kunstform. Det unge publikummet på sesjonene viser at de lykkes i å nå frem til nye generasjoner serielesere – det samme gjør entusiasmen, fantasien og arbeidet som er lagt ned fra cosplayernes side.

FORBEREDELSER: Det tar tid å gjøre et skikkelig inntrykk. Katrine Bruvold gjør siste finpuss på badet.
FORBEREDELSER: Det tar tid å gjøre et skikkelig inntrykk. Katrine Bruvold gjør siste finpuss på badet.
ENTUSIASME: Cosplay er en viktig del av Raptusfestivalen. Deltakerne på den offisielle konkurransen, avbildet her, var bare en brøkdel av dem som hadde kledd seg ut.
ENTUSIASME: Cosplay er en viktig del av Raptusfestivalen. Deltakerne på den offisielle konkurransen, avbildet her, var bare en brøkdel av dem som hadde kledd seg ut.

Likevel er dette også svakheten til festivalen. Etter 20 år nekter den å vokse opp, og sliter fortsatt med å finne en form som fungerer på alle områder. Med bare en bedre planlegging av det som skal skje på scenen, vil mye likevel være gjort.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.