Årets festival begynte som kjent med en skandale da ingen kvinner og tretti menn ble nominert til årets ærespris. Så hvem hadde trodd at festivalen skulle klare å toppe det? Ingen. Men det var akkurat dette kunststykket festivalen, med festivalsjef Franck Bondoux i spissen, klarte å få til lørdag kveld!
Under prisutdelingen viste det seg nemlig at festivalen også pleier en helt absurd form for humor.
Vinnerne ble annonsert, og Olivier Schrauwen fikk den gjeveste prisen Årets album for «Arsène Schruwen». Men neida, i det de kom opp på scenen ble det avslørt at det bare var tull! «Vinnerne» måtte gå ned igjen tomhendte mens de virkelige vinnerne ble lest opp.
Dette er humor psykopater verdig, jeg kan i hvert fall ikke tenke meg noen andre som ville le av slikt. Prisene er noen av tegneserieverdenens viktigste og selv om man kan late som om det ikke er så farlig er det selvfølgelig stort å få denne anerkjennelsen. Det er ikke lenge siden Miss Universe-fadesen der feil vinner ble kåret. Man kan være så kritisk til missekåringer man bare vil, men selv jeg led med den feilutnevnte missedama. At noen i stedet så dette som stor humor og tenkte: «Dette gjør vi på Angoulême og!» er over en hver vanlig persons forstand.
Sjokk og vantro
Lørdag kveld hersket det irritasjon og skuffelse blant gjestene. Jeg snakket med Olivier Schrauwen, han tok det fattet, men at det var skikkelig dritt var det ingen som var uenige i. Andre av de falske prisvinnerne hadde derimot brytt ut i gråt etter at «spøken» ble klar. Den amerikanske serieskaperen Derf Backderf, som kjenner Frankrike og Angoulême festivalen svært godt, skrev blant annet dette på sin Facebookside:
«I can tell you from experience, walking up to that stage when your name is called is a moment you’ll never forget. And this asshole, apparently with the approval of the award organizers, shat all over that. Publishers tweeted to their creators who weren’t in attendance, like Saga’s Brian K. Vaughan, that they had won, only to have to quickly backtrack.
“We were all happy, we had tears in our eyes, and then we were humiliated,” said publisher Sam Soubigui.»
Ta din chapeau og gå!
Det som gjør dette (om mulig!) enda verre, er president Bondoux’, igjen, utrolige reaksjon. Han klarte å skylde på … Twitter!
«Alle prisutdelinger har spøker underveis og det er twitters diktatorskap som er problemet.» Eh, nei, det er ikke problemet, monsieur Bondoux, problemet er deg! Jeg er så glad for at jeg ikke var i salen og måtte se på denne ydmykende affæren. Juryen vil selv skrive et protestskriv til festivalen i løpet av dagen, la oss håpe at dette får skikkelige konsekvenser, jeg kan ikke fatte hvordan Angoulême skal kunne holde seg med en festivalpresident som er så ute av sin egen tid og kunstform. Angoulême, Frankrike og alle verdens serieskapere fortjener å bli behandlet så mye bedre enn dette.
Veldig trist at bransjens pamper ikke er på høyde med det høye kunstneriske nivået serieskaperne rundt i verden holder. =(
Ja, jeg får følelse av at disse pampene ikke har noen reell kontakt med miljøet, særlig etter å ha snakket med franske tegnere og bokhandlere. Veldig synd når de på toppen ikke ser ut til å ha noe respekt for kunstnerne de lever av. Et annet moment er at festivalen også virker noe bakstreversk kunstnerisk. Lucky Luke- og Pratt-utstillingen var fantastiske, men i fransk presse ble festivalen kritisert for å bare resirkulere disse uten noen særlig videre kontekst. Jeg ser det poenget og, det mest spennende skjer på FOFF, som ikke har noe med den offisielle festivalen å gjøre. Her må det nytt blod inn, det er helt klart.
En sak som varken ni eller de engelskspråkiga sidor jag läst om ämnet nämner är att bluffprisutdelningen var en ordlek; eftersom priserna heter «fauves» (vilda kattdjur) så tyckte arrangörerna att det verkade som ett roligt skämt att låtsas ge ut kattdjurspriserna till kattdjur i serier.
För det är vad de gjorde; de sade bokstavligen under bluff-utdelningen vilken påhittad katt varje pris skulle gå till («Le Fauve de la meilleure série est attribué… à cet effrayant minou venu des tréfonds du cosmos et criant au mensonge, qui n’est pas sans rappeler Bastet, la divinité égyptienne de la joie du foyer, mais en moins chaleureux.»). Tyvärr så verkar de ha kommunicerat konceptet illa, och vissa serieskapare (som skapat katterna ifråga) trodde att det var en riktig utdelning, och att deras bidrag vunnit.
Sammantaget verkar det som att de hanterat prisutdelningen och den efterföljande reaktionen uselt, men det var inte bara «psykopathumor» som gick ut på att ge folk falskt hopp; det var tänkt som ett oskyldigt skämt om att alla kattdjurspriserna det här året gick till kattdjur, inte till människor.
Jeg kan ikke fransk og var ikke tilstede, men med tanke på reaksjonene i etterkant fremstår uttrykk som «dårlig kommunisert» og «uskyldig spøk» som apologetisk argumentasjon. Det er mulig psykopat er å trekke karakteriseringen for langt, men din forklaring overbeviser ikke. Kanskje en oversettelse av sitatet hjelper?
Citatet var ett exempel på att de bokstavligen sade att priserna skulle gå till låtsaskatter. Jag var inte där och vet inte hur allt gick till, men allt de sade under prisutdelningen ligger (i textform) ute på nätet och det är tydligt att de sade att priserna skulle gå till påhittade katter. Det är uppenbart att tanken bakom bluff-utdelningen inte var elakhet, utan ett absurt skämt som presenterades väldigt illa och vars mening inte gick fram.