Tegneseriestripene om Jojo er kjent fra Norsk Barneblad. Nå er Ida Eva Neverdahl aktuell med en samlebok av de lune, filosoferende fortellingene om Jojo og det magiske universet han befinner seg i.

I boka har Neverdahl skrevet og tegnet en helt ny rammefortelling som forklarer hvorfor livet til Jojo er så absurd og fylt av magi. Den fargesterke paletten og den distinkte tykke, bølgende streken – sammen med stjernedryss og søte anime-øyne – gjør at boka får en moderne estetikk.

Jojo Ida Eva Neverdahl

Ida Eva Neverdahl (f.1993) er tegneserieskaper og illustratør, og var blant annet nominert til Årets tegneserie for I’m a girl, it’s fantastic (Jippi, 2017) under fjorårets Oslo Comics Expo. Hun har gitt ut tre bøker, blant annet Hvordan kan Los Angeles knuse hjertet mitt? (med Øystein Runde) som kom like før jul.

I tillegg til utgivelsen av Jojo er hun i disse dager aktuell som animatør på musikkvideoen Nancy Drew av bandet Sløtface. Neverdahl har også publisert nettserier på Vice.com, og er dermed i samme stall som noen av samtidens internasjonale tegneserieyndlinger, blant annet Anna Haifisch og Simon Hanselmann.

ANMELDELSE

Jojo

Ida Neverdahl

Samlaget, 2018

Det lekne universet til Neverdahl er morsomt å utforske. På omslaget av boka ligger Jojo opp-ned, hvilende og smilende. Navnet hans glitrer i boktittelen. Jojo er i barneskolealder. Han har lilla, krøllete hår og ramler stadig inn i magiske situasjoner – som at tannkremen hans får liv og blir en søt liten mark. Overalt i boka forvandler små intetsigende skapninger seg om til søte, blunkende små vesener. Mye av bokas sjarm ligger i å studere detaljene i tegningene. En spennende, men trygg verden.

Jojo er en tegneserie fylt med action for barn, uten anmassende stereotypier som menn med svulmende muskler og kvinner som ser ut til å ha operert ut de nederste ribbeina.

Jojo Ida Eva Neverdahl

Målgruppen for Jojo er 9-12-åringer. Og for dem vil Jojo fungere som en rå rettesnor. Boka er full av fine fortellinger som har moralsk innhold uten pekefinger. For eksempel fungerer fortellerstilen særdeles godt når Jojo får seg briller og blir kalt for brilleslange. Da fikser en brilleselger magiske briller til ham, briller som lar ham se menneskers sanne natur. Mobberen blir til en morsom liten og sint figur som roper «ikkje le av meg! Hald opp med ein gong!!»

Boka lærer bort kunnskap om empati, samtidig som den filosoferer rundt temaer som å ha ostepop-hender: Hva skjer når alt man tar på forvandles til ostepop?

Jojo er en samlebok med seriestriper, og til tider bærer den preg av formatet. Jeg kunne ønske at noen av historiene varte lenger og at rammefortellinga var mer gjennomgående. Noe av det jeg savner fra Jojo er nemlig å se enda mer. Jeg savner bitene med tegneserie hvor dialogen forsvinner og bildene får snakke for seg selv. I I’m a girl, it’s fantastic var det tydelig at Neverdahl er god på skildring av indre liv.

Neverdahl, med sin effektivitet og fantasi, kommer til å produsere mye kunst som vil treffe mange. Hun er en av Norges freidigste feministiske stemmer innenfor tegneseriemiljøet, og potensialet hennes er like stort som publikummet. Jeg liker spesielt godt at Jojo er en udefinerbar karakter, med en hudfage som nyanserer seg fra historie til historie. Den unge gutten er lett å identifisere seg med for alle fordi han er androgyn. Det overrasker meg noe at Neverdahl, som er kjent for å produsere mye heftig girl power-kunst, har valgt å ha en gutt og ikke ei jente som hovedkarakter. Men det funker.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.