– Avisene svikter kvinnene

Tegneseriene i dagsavisene domineres av døde, amerikanske menn. En serie som Zelda av Lina Neidestam har ingen daglig publisering i svenske aviser, tordner Rocky-redaktør Lasse Espe.

– Altfor få av de som bestemmer serieutvalget i avisene har noen særlig kunnskap om eller interesse for tegneserier. Da blir utvalget bestemt av andre ting enn kvaliteten. Hvem har de billigste seriene? Sannsynligvis de som syndikerer gamle amerikanske greier og bare kan pøse ut materiale fra arkivene.

Lasse Espe er redaktør for Rocky-bladet og ansatt i tegneserie-agentbyrået Strand Comics. Han har lenge vært engasjert i å hjelpe frem kvinnelige serieskapere. Nå har han gått gjennom serieutvalget i de 50 største svenske dagsavisene, med nedslående resultat: Den gjennomsnittlige serieskaperen som publiseres er 70 år gammel. Han er mann, amerikansk, og i mange tilfeller død. Døde serieskapere som Lee Falk (Fantomet) og Dik Browne (Hårek) fyller 37 prosent av tegneserieplassen i svenske aviser.

Til sammenligning legger dagens kvinnelige svenske serieskapere beslag på rundt 1 prosent av plassen, skriver Espe i en kronikk i den svenske avisen Dagens Nyheter den 29. september.

Norge har passert Sverige

– Noen burde ha skrevet denne kronikken for lenge siden. Seriesidene i de fleste svenske avisene har vært trist lesning i mange år, sier Espe til Empirix.

På mange måter er Sverige et land som ligger foran Norge når det gjelder tegneserier. Landet har flere serieskoler av høy kvalitet, og den svenske tegneseriescenen har fostret spesielt mange sterke kvinnelige serieskapere.

– Mye av det Dagbladet i Norge har hatt suksess med, og som har gjort tegneseriesidene deres så bra, gjorde Dagens Nyheter i Sverige før dem. De har hatt engasjerte og interesserte redaktører, seriekonkurranser, publisering av gjesteserier der nye talenter uten en stor produksjon kan vise seg frem og få en start og et fotfeste, sier Espe.

Likevel har Norge passert Sverige når det gjelder å publisere nasjonale serieskapere med levende serier. Espe mener mye av grunnen er at serier som Frode Øverlis Pondus har åpnet øynene til mange redaktører om at det kan være lesere å hente på norske tegneserier.

4 av 50 tegneserier laget av kvinner

Når det gjelder andelen lokale kvinnelige serieskapere som kommer på trykk, er ikke situasjonen så mye bedre i Norge. Da Rockybladet og Strand Comics kartla situasjonen for kvinnelige serieskapere i Norge i 2016, var kun 2 av de 50 tegneseriene som delte på plassen i landets 75 største aviser laget av kvinner: Nemi av Lise Myhre og Zelda av Lina Neidestam.

– Nå har iTromsø bidratt til å bedre statistikken ved at de har tatt inn både Maren Uthaugs Ting jeg gjorde og Ellen Ekmans Lille Berlin i tillegg til Zelda, så nå er det 4 av 50 tegneserier i de 75 største avisene som er laget av kvinner. Fortsatt ikke fantastisk, men bedre enn i Sverige, påpeker Espe.

Zelda har ingen daglig publisering i svenske aviser, mens Lilla Berlin trykkes én dag i uken i svenske Metro.

– Ingen svenske kvinnelige serieskapere blir publisert på daglig basis i hjemlandet sitt, sier Espe, som i kronikken påpeker at dette gjør seriesiden mindre relevant for veldig mange.

I samarbeid med det svenske Serieteket/Kulturhuset i Stockholm åpner Strand Comics utstillingen Pang Pang Patriarkatet med 12 kvinnelige skandinaviske stripetegnere, hvorav Hanne Sigbjørnsen, Ida Larmo og Ida Eva Neverdahl er fra Norge. Ingen av de tolv publiseres daglig i noen av Sveriges 50 største aviser.

Lina Neidestam har tegnet over 1000 striper med Zelda og gitt ut fem bøker. Likevel blir hun ikke publisert på daglig basis i en eneste svensk avis.

Nærmere Zelda enn Fantomet

Undersøkelser viser at det er flest eldre som fortsatt leser papiravisene. Espe mener dette ikke kan forklare det dårlige utvalget på tegneseriesidene.

– Lee Falk hadde vært 106 år om han var i live i dag. Er gamle Fantomet-striper det foretrukne lesestoffet for norske avislesere over 50? De som var med på studentopprørene i 1968 er eldre avislesere i dag. Er de for gamle for samtidsserier av levende norske og svenske serieskapere? Faren min er 68 år og digger Rocky og Christopher Nielsen. Jeg tror man undervurderer avisleserne over 50 år hvis man tror at de ikke kan lese serier av folk som er yngre enn dem selv. Både kulturelt og aldersmessig er de aller fleste norske og svenske papiravisleserne nærmere Lina Neidestam enn Lee Falk, sier Espe.

– Kan tjene penger på endringer

I kronikken skriver Espe at flere redaktører er redde for klagene som vil komme om de fjerner gamle tegneserier som Fantomet fra tegneseriesidene.

«Om det er brev fra pensjonerte lektorer eller protestmail organisert av Fantomet-klubben som skremmer, vet jeg ikke. Men frykten for negative reaksjoner er de foreldede og tannløse serienes beste venn», skriver Espe.

Han mener stillhet fra leserne blir tolket som noe positivt heller enn det faresignalet det i virkeligheten er.

– Det er endringer som skaper støy. Jeg er helt sikker på at de fleste avisene kan tjene penger på å ta litt større kulturansvar, men det skjer jo ikke den første uken. Aviser som tar inn nyere, mer aktuelle og lokale tegneserier får garantert nye lesere til seriesidene, men kanskje ikke fra dag én, sier Espe.