Det holder å ha lest ett Morgenblad eller Klassekampen denne høsten for å vite at den franske økonomen Thomas Piketty er årets trend-filosof. Hans bok, «Kapitalen i det 21. århundre», har toppet bestselgerlister og startet et vell av debatter, ikke minst fordi han med statistikken i hånd viser hvordan ulikhetene mellom fattig og rik har økt markant de siste tiårene og vil fortsette å gjøre det fremover.
En trend vi som har mer peiling på tegneserier enn økonomi kanskje kjenner bedre til er sak-tegneseriens fremvekst. Biografier om kjente mennesker og temaer har blomstret så kraftig opp de siste årene at mer klassiske spennings- og eventyrserier nesten ikke har kommet til syne bak alt løvverket.
En av de mest suksessfulle av disse seriene, både kommersielt og kvalitetsmessig, er de fire grekerne Doxiadis, Papadimitriou, Papadatos og Di Donnas tegnserie om den engelske filosofen Bertrand Russell og logikkens fremvekst som fag. Boka er en enkel, men presis innføring i Russells teorier, (og utsvevende kjærlighetsliv), og viste for alvor hvor godt tegneserier kan fungere som pedagogiske verktøy, når ikke målet overskygger kvaliteten, vel å merke. For en tegneserie må selvfølgelig alltid først og fremst ta mål av seg å være en god tegneserie, ikke en ren budbringer.
Norsk nybrottsarbeid
At disse to trendene nå skulle føres sammen, på norsk, kom som en aldri så liten overraskelse på denne leseren. Serieskaper Esben S. Titland har etter eget initiativ laget en tegneseriepresentasjon av Pikettys tanker og fått venstresidas forlag, Manifest, til å gi den ut. Så er dette en ren målrettet tegneserie, eller har Titland rett og slett begått en aldri så liten genistrek?
Stilmessig er «Piketty på 1-2-3» i hvert fall ikke noe venstrehåndsarbeid. Titland har allerede publisert «Båter mot bølgene» på Jippi Forlag, som han fikk Sproingprisens debutpris for i 2008. Han har i tillegg bidratt til en rekke antologier og har utdannelse fra Kunst og Håndverksskolen i Oslo.
Allerede forssiden vitner om at dette er tegner som kjenner til tegneseriens klassiske virkemidler. En litt Tintin-aktig skikkelse løper over siden og fonten har også noe gammelmodig over seg, selv om hele bildet gir inntrykk av bevegelse og vitalitet.
Statistikk i bilder
Titland begynner med fordelingen av rikdom, hvordan den ble stadig mer urettferdig opp mot første verdenskrig, for deretter å bli betraktelig mer rettferdig fordelt etter andre verdenskrig. Historiske panoramaer og småhistorier parres med grafer og andre statistiske virkemidler på en effektiv måte. Titland klarer faktisk å gjøre grafene spennende og til en integrert del av tegningene i boka, ikke verst i seg selv, men også helt nødvendig for at Pikettys tanker skal få den oppbackinga han selv gir dem i sin bok.
Sidene er holdt i duse pasteller, eller i brunfarger, et godt valg, her overstråler ikke fargene innholdet. Titland har tatt seg plass til noen morsomheter, Mr. Burns sitter plutselig ved et bord og gnir seg i hendene, i et annet panel forsvinner skattekreveren gjennom en luke i gulvet. Det er klassiske tegneserieelementer, men stilfullt brukt, og dermed hjelper de bare den teoritunge historien fremover, i stedet for å overdøve den.
Vil øke utbyttet
Venstrsidas moroklump, Knut Nærum, har fått pryde forsiden med en blurb:
«Jeg trodde aldri jeg ville klare å lese Piketty. Og nå som jeg har lest tegneserien, trenger jeg det heldigvis ikke.»
Det er morsomt og veldig Nærumsk sagt, men helt på kornet blir det dessverre ikke. For det eneste jeg tenker etter å ha lest denne svært korte tegneserieboka er at dette burde vært mer. Å lese tegneserien gir kanskje nok skyts til å briljere i en sen samtale på årets julebord, men jeg sitter fortsatt igjen med så mange spørsmål at jeg faktisk bare har fått mer lyst til å lese boka. (Den interessen var nok ikke så veldig stor i utgangspunket.)
Jeg tror Nærum først og fremst har funnet på en morsom blurb, og ikke virkelig mener det han sier, for denne tegneserien er altså ikke utfyllende nok til å erstatte boka.
Men Titlands prosjekt er smart, originalt (i norsk sammenheng) og veldig godt timet, så hvorfor ikke videreutvikle prosjektet? Fritt Ord har allerede vært inne med støtte, vel, her en oppfordring: støtt mer! Da vil Titland kunne lage en bok som virkelig gjør Nærums ord sanne, og den vil garantert også vekke interesse internasjonalt.
Innen det skjer har vi denne herlige lille innføringen å kose oss med, men en så god idé som Titlands burde altså ikke bli begrenset til et så sparsomt sideantall, selv om det kanskje er lurt, rent økonomisk.
