Med en sigarett i munnviken, kapteinlue og slengbukser har Corto Maltese alltid vært en udiskutabelt kul tegneseriefigur. Bare ved å se ham kjenner man sjøsprøyten i ansiktet, mens Corto selv som oftest står og skuer ut mot nye eventyr i horisonten. Corto Maltese (for et herlig navn å si!) er et ikon, en helt, og en man ikke kommer unna i internasjonal tegneseriehistorie. Likevel, og jeg vet jeg ikke er alene, hadde jeg aldri lest en eneste Corto-historie før jeg nå begynte på Minuskel forlags nyopptrykk av Unge år og Balladen om det salte hav.

Corto Maltese blir litt mindre mørk og mystisk i fargelagt versjon.
Corto Maltese blir litt mindre mørk og mystisk i fargelagt versjon.

Ny runde

Men timingen er i grunn perfekt, for for første gang på nesten tretti år kom det denne høsten ut et nytt Corto Maltese-album, skrevet av Juan Díaz Canales (Blacksad) og tegnet av Rubén Pellejero.
Hvis jeg skal skylde på noe annet enn min egen uvitenhet, har årsaken til at jeg aldri har fått taket på denne sjøens helt vært tilgang. I Norge har Corto-utgivelsene vært sporadiske og uoversiktlige, og Hugo Pratt, Cortos venetianske skaper, døde av kreft i 1995, rett før jeg klarte å få med meg sånt.

De klassiske kjennetegnene til en Corto-leser gjorde meg heller ikke videre nysgjerrig. Da jeg jobbet på Tronsmo Bokhandel var kjøperne (vi solgte de danske utgavene) alltid menn som lente seg mot de femti og som hadde null tiltro til min ekspertise bak disken i en tegneserieavdeling. Hvilket de, for så vidt, hadde rett i akkurat når det kom til Corto Maltese. I stille stunder bladde jeg litt i Egmonts Maltese-boks for å finne ut av sjømannens appell, men jeg fant den ikke. Egmonts utgave var nedskalert og i farger, jeg myste mot sidene, men så bare masse blått og litt maritimt stæsj. Jeg la det bort.

Derfor var jeg veldig spent når jeg nå endelig skulle sette meg inn i Malteses univers. Hadde jeg en skattekiste i vente, eller var mine første følelser helt riktige?

Unge_aar13
Rasputin er Malteses erkefiende, som her begår en krigsforbrytelse uten å blunke i Unge år.

Falsifiserte fordommer

For å starte med mitt andre førsteinntrykk: Det fysiske ved disse albumene er svært tiltalende. De er gode å holde i hånden og utstyrt med store og praktiske klaffer foran og bak. Innbrettene er fullspekket av informasjon, blant annen en kort og god biografi over Pratts liv, og i tillegg kan de brukes som bokmerker. Oversetter og kritiker Jon Rognlien har stått for en god oversettelse, og et interessant og perspektivrikt forord til første bind.

Det klassiske albumformatet gjør at Pratts sort-hvite tegninger kommer til sin fulle rett. Fra første side har Pratt vekket min nysgjerrighet. Underlig all den tid Egmont-utgaven kun søvndysset meg.

Men det gjør det også tydelig hvor ille fargeleggingen av Pratts illustrasjoner var. Hans originale pennesplitttegninger har en nerve og en «grit» som gjør seg uhyre mye bedre i sort-hvitt. Se bare på erkeskurken Rasputin (som kun låner navn og noen trekk av den virkelige Rasputin): De få strekene som blir han til låns i sort-hvitt-versjonen klarer å vise hans onde, men sammensatte vesen, i farger blir han mye mer en karikatur.
Dette har selvfølgelig også å gjøre med at Pratt er en helt framifrå tegner, og da er det alltid en dårlig idé å legge til noe som helst.

Unge_aar43
Maltese henger med Jack London, Rasputin spionerer og er misunnelig. Fra Unge år.

Krigsinnføring

Pratt skrev ikke de tolv Corto Maltese-historiene i kronologisk rekkefølge, men Minuskel har valgt å gi dem ut etter Malteses biografi. Dermed er Unge år blitt album nummer én, selv om det ble utgitt så sent som i 1981. (Det første albumet, Balladen om det salte hav, kom ut i 1967-69.) Streken ser dermed litt annerledes ut i bind 1 enn i bind 2, men dette en god løsning, spesielt for oss nybegynnere.

I Unge år er handlingen lagt til 1904-05 og en ung Corto Maltese befinner seg i Mandsjuria, der den russisk-japanske krigen er i ferd med å ebbe ut. Han har blitt venner med forfatteren Jack London, og møter også erkefienden Rasputin for første gang. Maltese gjør London en tjeneste og får desertøren Rasputin ut med båt, og slik starter deres lange hatforhold. Men de har en profesjonell respekt for hverandre som gjør at de klarer å ikke drepe hverandre, uansett hvor sterk lyst de har.

Balladen_s9
Bra uflaks. Maltese ligger og chiller’n og så må han bli reddet av en motvillig Rasputin. Fra Balladen om det salte hav.

Høstens vakreste eventyr

I Balladen om det salte hav får vi det første skikkelige Corto-eventyret. Boka er på 167 sider mot bind ens 45, og er også det første Pratt utga om Corto Maltese. Her befinner Maltese seg i Stillehavet, ved den hemmelige øya Escondia rett før utbruddet av første verdenskrig. Den mystiske Munken, samt de to skipbrudne rikmannsbarna Kain og Pandora Groovesnore blir viktige personer, sammen med den notoriske Rasputin. Historien blander fiksjon og historiske fakta på ypperlig vis. Fra første side, som begynner med et brev i skrivemaskinstil, er jeg hekta. Det blir nesten litt nedtur å lese på innbretten at dette «kanskje er det vakreste eventyret om Corto Maltese». Har jeg da allerede lest det beste? Går det bare nedover herfra?

Balladen_s20

Ikon med god grunn

Vel, jeg kommer uansett til å lese alle for å sjekke om det stemmer, for Maltese-eventyrene er perfekt underholdning: smarte, humoristiske og til å drømme seg bort i. Mens jeg leser tenker jeg flere ganger at disse skulle jeg ha pløyd meg igjennom i tenårene, de hadde vært en perfekt overgang fra Sandman. Men da hadde jeg ikke fått denne gleden nå, og det er alltid utrolig oppmuntrende at noen klassikere der ute er like gode som folk alltid har hevdet, og at det bare (igjen) er jeg som har vært uvitende.

Balladen_s15
Rasputin er den samme gamle slakteren, tviler på at det blir noen bedring utover i serien. Fra Balladen om det salte hav.

 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.