Det fantastiske nordlige brorskapet av canadiske serietegnere

Forlaget Drawn & Quarterly skapte for 25 år siden en egen nisje for tegneserier med litterære tilbøyeligheter. Nå feirer de jubileet med en utmattende og utrolig utgivelse.

Når jeg sier “Canada”, hva tenker du på da? Om ikke tegneserier er en av de første assosiasjonene dine, har du kanskje gått glipp av mange av de mest spennende tegneseriene som har blitt utgitt de siste tiårene – serier fra navn som Adrian Tomine, Guy Delisle, Joe Sacco, Julie Doucet, Lynda Barry, Seth og Chester Brown.

I sentrum for denne kanskje litt uventede oppblomstringen av tegneserier nord for USA, står ildsjelen Chris Oliveros og forlaget Drawn & Quarterly. Det startet som en kvartalsvis tegneserieantologi i 1989, men vokste sakte men sikkert til å bli et svært prestisjefylt forlag, et slags canadisk motstykke til det amerikanske Fantagraphics.

Chris Oliveros i streken til Chester Brown, fra boken «Drawn and Quarterly»
Chris Oliveros i streken til Chester Brown, fra boken «Drawn and Quarterly»

Tidlig ute

Oliveros skilte seg straks ut med sine litterære ambisjoner, i en tid hvor vanlige amerikanske lesere kunne oppfatte alternative tegneserieblader som vanskelige å forholde seg til (Robert Crumbs «Weirdo») eller bare vanskelige å lese (Art Spiegelmans «Raw»). I de tidligere årene fikk Drawn & Quarterly rykte på seg for å være forlaget for de selvbiografiske serieskaperne: Et høflig, stille og hardtarbeidende forlag som spilte rett opp i fanget på stereotypene nordamerikanere gjerne har om canadiere. De tok også et klart feministisk standpunkt allerede fra første nummer. Oliveros lederartikkel tok ikke bare til orde for «intelligente tegneserier som utmerket seg ved sin kvalitet og som applerte til en kultivert leserskare», men beklaget også at tegneserier var en gutteklubb som produserte verk som svært få kvinner faktisk leste.

Fra Geneviève Castrées tegneserie i boken «Drawn and Quarterly»
Fra Geneviève Castrées tegneserie i boken «Drawn and Quarterly»

Historisk murstein

Historien til forlaget blir fortalt i Drawn & Quarterly: Twenty-five years of contemporary cartooning, comics, and graphic novels, en murstein av en bok som fyller mange nisjer med sin kilotunge fremtoning: Bransjehistorie, tegneseriehistorie, antologi og festskrift. Virkeligheten er kanskje ikke like grandios som i Seths faux-nostalgiske fiktivdokumentar The Great Northern Brotherhood of Canadian Cartoonists (2011), men i denne boken får du alle opp- og nedturene som er et moderne tegneserievelde verdig.

Lurer du på hvordan det var å starte et tegneserietidsskrift (deretter forlag, deretter butikk) på 1990-tallet, inneholder denne boken alt du noensinne måtte lure på. De hundre første sidene er satt av til en lengre journalistisk tekst og intervjuer med forlagssjef Oliveros og de tidlige ansatte – blant annet PR-sjef Peggy Burns som sa opp en godt betalt jobb i DC Comics og flyttet fra New York til Montreal for å jobbe med Drawn & Quarterly. Inntrykket kan bli repetitivt når tekst nummer to og tre (og fire) går gjennom de samme hendelsene og de samme tidsrommene, men på sitt beste er de ulike perspektivene utfyllende og gir interessante kontrapunkt.

Seth rekrutteres av Chris Oliveros. Eller omvendt. Tegning av Seth fra boken «Drawn and Quarterly»
Seth rekrutteres av Chris Oliveros. Eller omvendt. Tegning av Seth fra boken «Drawn and Quarterly»

Rasende utvikling

Boken er likevel på sitt beste som antologi, og den er formgitt for å være enkel å plukke opp og starte å lese i. Her finner du tegneserier av så godt som hver eneste tegner gjennom D&Qs historie, alle med utdrag av eget arbeid. Mye av det er tidligere upublisert: Joe Matts femten sider i boken representerer for eksempel alt han har laget av tegneserier siden samlingen Spent i 2007. Serieskaperne blir så satt i kontekst av essays, og hele boken blir punktuert av små personlige anekdoter uthevet i oransje tekst, signert forfattere, tegnere, bransjepersoner og tegneseriejournalister.

Boken viser bredden av det Drawn & Quarterly gir ut i dag, etter å ha beveget seg videre fra rent selvbiografiske serier via mellomstasjoner som Seths It’s a Good Life if You Don’t Weaken. I dag utgjøres katalogen like mye av Kate Beaton (hennes Hark! A Vagrant gjorde uventet stor suksess med godlynte vrier på klassisk historie og litteratur) som av Brecht Vandenbrouckes rosa kunstkritikere i White Cube.

Seth og Chris Ware stylter seg gjennom Oslo Comics Expo i 2012. Foto fra boken «Drawn and Quarterly».
Seth og Chris Ware stylter seg gjennom Oslo Comics Expo i 2012. Foto fra boken «Drawn and Quarterly».

Nye gamle oppdagelser

I likhet med forlag som Fantagraphics har også Drawn & Quarterly bidratt til å bevare tegneseriehistorien gjennom å gjenutgi klassiske tegneserier. En av de store gledene ved denne boken er dermed ikke bare å bli introdusert for nye moderne serieskapere og lese nye verk fra gamle favoritter, men også å oppdage tegneseriehistorie man kanskje ellers ikke ville blitt utsatt for: Frank King, Doug Wright, Tove Jansson, Yoshihiro Tatsumi, John Stanley har sine egne serier med gjenutgivelser på forlaget. De tilhørende essayene skrevet av navn som Chris Ware, Seth og Adrian Tomine er dobbelt interessante idet de sier vel så mye om de gamle mesterne som om de nålevende tegnerne som har latt seg inspirere av dem. Det er også morsomt å se forfattere som Margaret Atwood, Lemony Snicket og Jonathan Lethem skrive om sine yndlinger blant Drawn & Quarterlys serieskapere.

Chris Ware skriver om sin inspirasjonskilde Frank King i boken «Drawn and Quarterly»
Chris Ware skriver om sin inspirasjonskilde Frank King i boken «Drawn and Quarterly»

Kraftplugg av en bok

Boken fra Drawn & Quarterly er en kraftplugg av en utgivelse, tettpakket med informasjon, kronologier og biografier. Den balanserer på grensen til kaos, men har en indre logikk og sammenheng som gjør den til den beste og mest oversiktlige feiringen av et revolusjonerende forlag som man kunne tenke seg. Uansett hvor stor en slik bok er, vil det alltid være noe mer man kunne ønske seg. Noen overganger er naturlige og elegante, andre ikke. Noen serieskapere får man vite alt man vil om, andre, som den spennende eksistensielle skissemakeren Anders Nilsen, blir avspist med altfor lite.

Et siste spørsmål som ikke blir besvart, er hvor forlaget er på vei nå. Grunnleggeren Chris Oliveros kunngjorde i mai at han forlater Drawn & Quarterly for å fokusere på sin egen tegneserie *The Envelope Manufacturer*, som han skal gi ut på egen hånd i januar.

Om forlaget har gjort noe, er det å bevise at det finnes et marked for kvalitetstegneserier som appellerer til et kultivert publikum. Det må være lov til å håpe på nye 25 år.