En Dass av et menneske

Tegneserien om Petter Dass byr på superhelt-action satt i folkeeventyrenes Nordland.

En sen kveld sent i 2012 var John S. Jamtli på fest hos Vegard A. Skogmo. På kjøleskapet hang det en tegning av Petter Dass som rapper.

Dette satte tankeverket til Jamtli i gang, og nå, tre år senere, er resultatet utgitt på Kickasscomics. Jamtli og Skogmos DASS inviterer på heftig, grov og humørfylt superhelt-action satt i Petter Dass’ Nordland – eller i hvert fall noe som kan likne.

 

NISSEN, ISSEN OG … JA: Boken byr på fargerike ordbruk og mentale bilder. Illustrasjon: Vegard A. Skogmo
NISSEN, ISSEN OG … JA: Boken byr på fargerike ordbruk og mentale bilder. Illustrasjon: Vegard A. Skogmo

Mer Dass:

Svartebokspresten

Den Petter vi møter i DASS baserer seg på den mangfoldige sagntradisjonen rundt den eponyme sognepresten på Helgeland. Dass var en av de beryktede svarteboksprestene i Norge, og historiene om ham og hans bragder var mange. Det er disse fortellingene Jamtli og Skogmo ønsker å formidle videre med DASS, i tillegg til selvkomponerte småhistorier for å knytte alt sammen.

Hovedpersonen er storkjeftet og maktsyk. Han er en vakker, troverdig og absolutt karikert blanding av nordlending og skotte, og DASS får med det et voksent uttrykk som tidvis gir et snev av grov-for-å-være-grov-smak i munnen. Dette trekker ikke dette nødvendigvis ned, men det blir tidvis litt vel mye vold, blod og tegninger av kjønnsorganer.

 

PEST OG TRALLERA: Petter Dass redder Bergen fra Svartedauden … Ca. 350 år for sent. Illustrasjon: Kim Holm
PEST OG TRALLERA: Petter Dass redder Bergen fra Svartedauden … ca. 350 år for sent. Illustrasjon: Kim Holm

Vakker og irrelevant

DASS er oppdelt i kapitler, og man ser etter hvert at forfatterne legger opp til en større hovedhistorie. Denne er velkomponert og godt planlagt. Vi blir fra starten av kjent med elementer som er viktige for fortellingens klimaks, og leseren blir tatt med på reise gjennom hele Norge mens Petter Dass driver med eksorsisme og trolljakt. Flesteparten av historiene er tegnet av Jamtli, et par av Skogmo, og resten er lekkert illustrert av andre i det norske tegneseriemiljøet, blant annet Geir Moen, Torbjørn Lien og Kristoffer Lindseth.

Dessverre ser vi en tendens til at historiene med de peneste tegningene også er de korteste og mest irrelevante for grunnfortellingen. Spesielt synd er det i Luis Guaragna, Øyvind Lauvdahl og Mikael Noguchis tilfelle, da disse er eksemplarisk vakre, men akk, så korte. Fordi mange av gjestehistoriene også er av den korte typen, får man følelsen av at Jamtli og Skogmo har snakket med vennene sine om å tegne historier fordi de har trengt å fylle flere sider i boken. Et hederlig unntak er kapittelet om Bergen og svartedauden, illustrert av Kim Holm, som den eneste rette tegneren til denne tematikken.

På den ene siden kunne de fleste av disse kortere historiene stått bakerst i boken i stedet for mellom de mer relevante, men de gir også hvilepauser mellom slagene. I tillegg er bokens klimaks relativt avsluttende, så det er usikkert hvorvidt småhistoriene passer til slutt eller om de burde holdt seg der de står.

 

FAEN TA: Et gjennomgående tema i sagn om både Petter Dass og svarteboka, er Djevelens dumskap. Jamtli og Skogmo fortsetter denne tradisjonen. Illustrasjon: John S. Jamtli
FAEN TA: Djevelens dumskap er et gjennomgående tema i sagn om både Petter Dass og svarteboka. Jamtli og Skogmo fortsetter denne tradisjonen. Illustrasjon: John S. Jamtli

Meer Peer, takk

Helhetlig etablerer DASS et spennende, alternativt Norge med et stort potensiale for flere gode historier, og man koser seg gjennom hver side i boken. Leseren får fra første side lyst på mer, og det står i utgangspunktet ingenting i veien for at dette universet skal kunne vokse seg til mer enn eposet om Petter Dass. Det store mangfoldet i den norske folkeeventyrtradisjonen står til full disposisjon, og jeg leser med glede flere historier med Dass’ læregutt Peer Spelmann.

John S. Jamtli og Vegard A. Skogmo har med DASS fanget meg, slik Petter Dass fanger trollet på Træna, og jeg vil ha mer, både med og uten Helgelandspresten.