Forlagsintervjuet: No Comprendo Press

– Vi skal virkelig brenne for hver tittel vi gir ut, sier Espen Holtestaul om forlaget han driver sammen med kona Cis-Doris Andreassen.

Hvem er det som gir ut tegneseriene vi leser? I denne serien presenterer Empirix forlagene som gir ut tegneserier i Norge, og menneskene som står bak. Denne gangen: Espen Holtestaul på No Comprendo Press.

Gratulerer med Bokkunstprisen, en pris “som gis til en person eller virksomhet som har gjort en særlig innsats for å fremme god bokkunst gjennom sitt arbeid med å formgi, illustrere, produsere eller utgi bøker.” Hva betyr det for deg å få den?

– Det var uventet og ekstremt hyggelig! Det er jo en bransjepris, så det er veldig morsomt å få en slik anerkjennelse.

No Comprendo ga ut sin første skjønnlitterære bok uten illustrasjoner nå i vår. Er dere først og fremst et tegneserieforlag, eller er No Comprendo noe annet?

– Cis-Doris var redaktør i Forlaget Oktober i 17 år, så det er naturlig at det blir andre typer litteratur også. Tidligere har vi gitt ut en del skuespill og ikke minst diktsamlingen Tungen og tåren av Gunnar Wærness, en av de fremste poetene her i landet. Romanen Dammyr av Victoria Kielland, som nettopp kom ut, er det også Cis-Doris som har jobbet mest med. Vi har tenkt at vi kan gi ut hva vi vil uansett sjanger, så lenge det passer inn i profilen og litteratursynet som ligger bak forlaget. Tegneseriene er og blir svært viktige så klart, og det er gøy og interessant å utvide mot skjønnlitteratur, sakprosa, kunst og barnebøker.

Side fra Gulosten, No Comprendo Press
VAKKER BOK: Tegneserien Gulosten: Liv i Helvete av Kristian Krogh Sørensen var en av No Comprendos 2015-utgivelser. I 2016 vant den gull i Årets vakreste bøker.

Hvilke tegneserier leste du som barn?

– Da jeg var liten var det Donald som jeg og den eldre broren min likte best. Vi kjøpte det hver uke. På mange måter lærte vel begge to å lese av Donald. Etter hvert leste jeg Asterix, Lucky Luke, Tempo og Tintin. Den gangen jeg var i målgruppen ble disse gitt ut ordentlig og komplett, og man fikk alltid tak i det. Litt opp i tenårene ble det mye MAD, som jeg fant på Narvesen. Det var den amerikanske utgaven som var kulest da, og både jeg og kameratene mine leste det.

Når gikk det opp for deg at du kunne jobbe med tegneserier på heltid?

– Jeg startet No Comprendo Press sammen med Hallvard Bratberg da jeg var 26. Vi startet mest for moro skyld den gangen, så kom vi fort i kontakt med Christopher Nielsen, og via ham den gjengen som ble Fidus-redaksjonen. Samtidig jobbet jeg hos Solum forlag ved siden av studiene, og etter hvert delte jeg det opp så jeg hadde et par dager med No Comprendo og resten på Solum. Nå er det vel omtrent ti år siden jeg begynte å jobbe fulltid med forlaget. I dag er vi to: Jeg og kona min Cis-Doris Andreassen.

Hva er historien bak den lille fyren på logoen?

– Det var Christian Leborg [merkevarekonsulent, Westerdals-foreleser og forfatter av boken Visual Grammar, journ. anm.] som lagde logoen med den lille mannen som holder boken opp ned. Han har ikke noe navn, men det har blitt en drøss forskjellige varianter av den siden tegnerne våre gjerne har lagd sin egen lille vri på den. [Se Steffen Kvernelands vri på logoen i faktaboksen, journ.anm.]

Hva er den største utfordringen med å gi ut tegneserier i Norge i dag?

– Det er mye som har blitt bedre. Det at vi fikk tegneserier inn i innkjøpsordningen til Kulturrådet, gir forlag en annen type trygghet, selv om det i motsetning til skjønnlitteratur bare gjelder et visst antall titler i året. Men det har blitt mer utfordrende å gi ut bøker i det hele tatt. Bokhandelsystemet har blitt vanskeligere, og kravene om rabatter og at alt skal gå raskere har bare økt. Tegneserier er utrolig mye dyrere å lage enn romaner, vi har så små marginer at det nesten ikke er mulig å være med på det kjøret. Tegneseriene vi gir ut er på sett og vis nisjeprodukt – selv om vi iblant bryter ut og når et stort publikum – og det er heldigvis en god del bokhandlere som har interessen for det.

I 2015 gjorde No Comprendo det bedre økonomisk enn på mange år, og pilene peker oppover. Hva gjør dere riktig?

– Det har gått bra med salget de siste årene. Vi er alltid avhengige av å ha titler som slår an, og det er veldig vanskelig å si på forhånd. For eksempel har Munch av Steffen Kverneland solgt bra i flere år, og den selger fortsatt bra. Jeg regner med at økonomien vil svinge litt.

Munch, No Comprendo Press
VERDT EN FEIRING: Munch av Steffen Kverneland er en av No Comprendos største tegneseriesuksesser. Den vant Brageprisen i 2013 i klassen sakprosa, er oversatt til åtte språk og nå nominert til både dansk og svensk tegneseriepris.

Hvordan finner dere frem til tegneseriene dere vil gi ut?

– Det er vel på den vanlige måten: Vi får det tilsendt, eller kommer på annen måte i kontakt med noen som har interessante prosjekter. Det kan være på festivaler, på internett, via andre forfattere eller serieskapere.

Er dere med underveis i prosessen, eller kommer forlaget først inn når verket er klart?

– Vi er to redaktører i forlaget, og vi er ofte med ganske mye underveis. Det varierer fra gang til gang. Det hender også at vi spør andre serieskapere om hjelp som konsulenter.

Hvordan vil du beskrive tegneseriene No Comprendo Press gir ut?

– Jeg tenker på det som kunstneriske tegneserier. “Alternative” blir ikke helt dekkende lenger, men mye av det kommer fra det som før ble kalt alternative tegneserier. Jeg tror publikummet vårt er generelt veldig kulturinteressert.

Har du inntrykk av at nordmenn vet mye om tegneserier?

– Ja, egentlig synes jeg det. Det er mange land vi kan sammenligne oss med hvor det er overraskende lave opplag på tegneserier i forhold til oss – sett mot befolkningstallet.

Hva ville No Comprendo aldri ha gitt ut?

– Forlaget skal virkelig brenne for hver tittel vi gir ut. Det er mye av poenget med å drive forlaget, og er noe vi ikke kan kompromisse på. Du kan si at den personlige smaken vår styrer det ganske klart. Når det gjelder oversettelser er det fryktelig mye vi kunne gitt ut, men vi ser etter ting som passer inn og som utvider og forsterker profilen de norske serieskaperne våre står for. Ingen sjanger er utelukket, men om du ser på bøkene vi har gitt ut, tror jeg du ser en linje.

Hva er den beste serien du har lest så langt i år – som ikke er utgitt av dere?

– Jeg holder på med Stroppy av Marc Bell. Den er innmari morsom og crazy.

Kan du gi oss et hint om noe som kommer fra No Comprendo Press?

– I disse dager kommer Ungdomsskolen, en veldig fin debut i langformat av Anders N. Kvammen. Den er inspirert av oppveksten hans i Oslo, og en gutt som gjennomlever ganske dramatiske hendelser. Den er veldig fint fortalt, en vakker historie hvor stil og fortellermåte går opp i en fin enhet. Jeg synes han er et kjempetalent.