Hvem er det som gir ut tegneseriene vi leser? I serien Forlagsintervjuet presenterer Empirix forlagene som gir ut tegneserier i Norge, og menneskene som står bak. Denne gangen: Anja Dahle Øverbye og Ingrid Flognfeldt Brubaker, forlagssjefer i Blokk Forlag. (Brubaker er tidligere redaktør for Empirix, red.anm.)
Hvordan ble Blokk til?
– Forlaget sprang ut av et felles ønske om å lage bøker og drive business, så det var først og fremst det vi hadde i sikte da vi startet opp. Det er ikke som om vi gjennomførte markedsundersøkelser for å sjekke hva slags hull vi potensielt kunne fylle, vi ville bare lage fine ting og gi ut god litteratur.
Hva skal til for at dere gir en vordende tegneserieskaper en sjanse?
– Først og fremst vil vi ha gode ideer og tegninger vi liker. Vi har en filosofi om at vi skal gi ut ting som begge forleggerne liker. Blokk er i stor grad et overskuddsprosjekt, så vi vil gi ut ting vi brenner for. Når det er sagt, arbeider vi gjerne litt proaktivt – vi har for det meste kommet på ideer til utgivelser, eller sett noen vi har sansen for, og kontaktet dem med forespørsler om et eventuelt samarbeid.
Hvordan bør serieskapere selge seg selv?
– Vi har lært at vi over mye annet setter pris på en velformulert og tydelig pitch. Vi har vært i kontakt med et par stykker som skal selge oss en idé uten at de ikke helt selv vet hvilken retning en potensiell bok skal gå, og det er ikke så lett å jobbe med slike prosjekter. En god idé, en skarp pitch og en strek vi liker er kanskje vinnerkombinasjonen når det kommer til at vi skal vurdere noe.
Les også: Her kommer damene
Er det noe dere ikke vil gi ut?
– Vi har vel ikke stripeserier høyest på utgivelsesplanen vår. Ikke fordi det er noe galt med stripeserier, men når vi baserer utgivelsene våre på personlig smak, er det lett at utgivelsene speiler hva vi selv leser. Vi har ingen klar visjon på å kun gi ut tegneserier eller kun gi ut skjønnlitteratur – vi lar veien bli til mens vi går den. Blokk ble startet for gøy og skal være gøy, så det er det vi setter i høysetet. Men vi har også tenkt at vi vil gi ut ting vi ikke senere angrer på.
Hvilke norske serietegnere synes dere er mest spennende akkurat nå? Hvorfor?
– Både i vår første antologi Byrjing og i den kommende, som skal hete Fragment, har vi samarbeidet med folk som i første omgang har vært illustratører, men som har utforsket tegneseriemediet, og det har vært veldig spennende å se resultatene av. Marianne Engedal leverte en knallhistorie til Byrjing som har fått en del oppmerksomhet i ettertid, og Maria Midttun (norsk illustratør bosatt i London) driver i skrivende stund med en veldig kul tegneseriehistorie til Fragment. Ellers er det alltid kult å følge med på det Ida Neverdahl og Narves1biblioteket driver med.
Hva slags tegneserier trenger Norge?
– Det viktigste er vel at det gis ut masse forskjellig med spenn i både uttrykk og utseende. Det kommer ut såpass mye at det hele tiden er et medium å regne med. Det går jo riktig vei når tegneserier vinner Bragepriser, men det er jo mange serier som går under radaren i litteraturkritikken, for eksempel, og det er synd. Men når det er sagt, er det ikke nødvendigvis verkene det kommer an på – det er ikke sånn at bare tegneseriene er gode nok, heves statusen. Det blir allerede gitt ut utrolig mye gode tegneserier her til lands, men det er bare en brøkdel som blir omtalt i media. Flere tegneseriekritikere og større plass til tegneserier i litteraturkritikken hadde vært fint.
Hvilke tegneserier vokste dere opp med? Hva var det med disse som fenget?
– Ingrid leste mye Donald og Tommy og Tigern, og oppdaget i tenårene Serieteket på Schous plass. Anja leste mest skjønnlitteratur da hun var yngre.
Nevn ett konkret grep kulturministeren kunne tatt som hadde gjort det lettere å drive både som serieskaper og -forlag.
– Mer penger til kunstnerne og forleggerne.
