Forlagsintervjuet: Jippi forlag

– At hvert prosjekt er unikt og lever sitt eget liv er noe av det som gjør det spennende å fortsette.

Hvem er det som gir ut tegneseriene vi leser? I denne serien presenterer Empirix forlagene som gir ut tegneserier i Norge, og menneskene som står bak. Denne gangen: Erik Falk på Jippi forlag.

Du starta opp Jippi forlag i 1997. Hvordan gikk det til?

De to første utgavene av Forresten ble gitt ut i samarbeid med Gateavisa. Samtidig med at vi skulle utgi nummer 3, ville vi begynne å utgi hefter og album med enkelttegnere. Det var det ikke rom for under Gateavisa. Profilen vår hadde dessuten raskt utviklet seg i en retning som ikke passet så godt i Gateavisa, så da startet vi eget forlag.

Fra start av hadde Jippi en ganske kollektiv drift hvor tegnerne var aktive i redaksjonen, og med Jens K. Styve og Per J. Olsen, som driver med økonomi, som de mest sentrale i tillegg til meg. Etter hvert har det primært vært Per og meg som har hatt styringen, men med mange gode støttespillere.

Var det noe du hadde planlagt lenge, eller var det noe som åpenbarte seg som et behov?

Da vi startet Jippi var vi flere som hadde gitt ut fanziner og tegneserier i små opplag i flere år. Etter hvert økte både ambisjoner og ferdigheter, så sånn sett var det nok et behov.

Forsiden til Forresten 3
DEKKET ET BEHOV: Sammen med Jens K. Styves finnfinnfinn 1 ble Forresten 3 første utgivelse på Jippi i april 1997. Sven Tveit lagde forsiden på alle de tre første utgavene. I dette nummeret var forsiden en referanse til hovedhistorien om fotball, Drillo og religion.

Dere har flere store navn i stallen, både nasjonale og internasjonale, som varierer en del i sjanger. Hvilke krav stiller dere til en Jippi-utgivelse?

Først og fremst må vi like prosjektet. Når vi driver slik vi gjør, er det helt vesentlig. For øvrig ser vi etter gode historier med interessante personskildringer. Og gjerne med egenart og visuell styrke.

Er dere med underveis i prosessen eller kommer forlaget først inn når verket er klart?

Det varierer. Ofte følger vi hele prosessen, mens av og til kommer vi bare inn nærmere slutten. Måten å samarbeide på og graden av involvering er forskjellig fra tegner til tegner og fra prosjekt til prosjekt. At hvert prosjekt er unikt og lever sitt eget liv, er noe av det som gjør det spennende å fortsette.

Finnes det noe Jippi ikke ville gitt ut?

Tradisjonelt har vi styrt unna stripeserier. Vi synes det er mer interessant å utforske mulighetene som finnes i å fortelle lengre historier heller enn enkle vitser. Samtidig har stripeserier gode muligheter mange andre steder, og vi tror vi ville ha lite å tilføre der.

Hva slags tegneserier leser du helst selv?

Jeg liker godt å lese nye norske, også av de som ikke utgis på Jippi. Nordamerikanske forlag som Drawn & Quarterly og Fantagraphics var stor inspirasjon da vi startet, og det er fortsatt spennende å følge dem. At de fortsatt er flinke til å fornye tegneseriene og plukke opp nye tegnere gir ekstra energi. Dessuten prøver jeg å få med det jeg kan av oversatte nyere europeiske album, siden jeg i begrenset grad leser fransk: Gipi, Joann Sfar, Blutch, Brecht Evens, Tardi og Winshluss er noen favoritter.

Til tross for at jeg primært leser nye tegnere, rykker jeg dessuten stadig tilbake til klassikerne og lar meg imponere av de tekniske ferdighetene til gamle mestere. I år har jeg for eksempel latt meg inspirere til å ta fram igjen Corto Maltese etter Minuskels ambisiøse gjenutgivelser, og fordypet meg litt i Harvey Kurzman. Jeg leste biografien The Mad Genius of Comics og samlingen med krigsserier Corpse on the Imjin. Kurtzman er en av mediets store innovatører.

Hvor lenge har tegneserier vært en del av livet ditt?

Jeg leste masse tegneserier da jeg var liten. På ungdomskolen fikk jeg øynene opp for “ordentlige” tegneserier: Moebius, Eisner, Crumb og så videre. Da jeg var 19-20 ble jeg involvert i utgivelser av fanziner og siden har det bare fortsatt.

Er Jippi forlag fulltidsjobben din?

Nei, jeg har dagjobb som aktuar. Både Per og jeg har alltid hatt full jobb ved siden av Jippi. Det er befriende å kunne gjøre de valgene vi ønsker med forlaget uten å kompromisse for mye med kommersielle hensyn. Dette har nok også bidratt til at vi fortsatt har mye entusiasme for det vi driver med.

Hvordan er stemninga dere tegneserieforlag imellom? Er dere friends, enemies eller frenemies?

Jeg opplever at stemninga i bransjen mellom forlag og serieskapere er veldig god. Spesielt trives vi godt med No Comprendo, vi tenker veldig likt og har ved flere anledninger samarbeidet blant annet om utenlandslanseringer. Derimot synes jeg ofte det er mye annen hakking og syting i tegneseriemiljøet for øvrig. Jeg tror kanskje det hadde vært bedre om folk tenkte mer positivt og konstruktivt. Men det er mulig man blir hårsår og at alt det negative blir forsterket på nett.

Neste år feirer Jippi forlag 20-årsjubileum! Hva har vært den største oppturen i løpet av de to tiårene?

Det er vanskelig å plukke ut enkeltting, men å være med på Jasons internasjonale gjennombrudd var helt klart stor stas. I det daglige er det fortsatt inspirerende å prøve å bidra til å forløse de visjoner og ambisjoner som ligger i en uferdig tegneserie.

Forsiden til Jasons Mjau Mjau 5
INTERNASJONALT GJENNOMBRUDD: Da Jason fra og med Mjau Mjau 5 begynte å lage historier uten tekst, muliggjorde det en distribusjon av heftene i USA. Heftene fikk god oppmerksomhet, ble nominert til flere priser, og var døråpner for at Fantagraphics begynte å gi ut bøkene hans. Senere omtalte The Comics Journal Mjau Mjau som den beste hefteserien fra siste halvdel av 90-tallet.

Har du noen tanker om forlagenes fremtid? Hvor er Jippi forlag om 20 år?

Alle som driver med salg av fysisk format sliter med konkurranse fra digitale plattformer. Samtidig forventer folk å få tilgang på alt gratis på nett. Jippi er vel et typisk nisjeforlag, og utviklingen for vår del har gått i retning av å rendyrke det fysiske formatet. Vi vil produsere bøker og hefter som ser fine ut og som er gode å holde i. Jeg kan se at det er en fremtid for tegneserier digitalt, men som forlag sitter det langt inne for oss å gå inn på det sporet. Om vi fortsatt holder koken i 20 år til, er vanskelig å se for seg at vi driver så veldig forskjellig fra nå.

Hva er det beste du har lest i år, som ikke har vært en Jippi-utgivelse?

I sommer har jeg kost meg med Ulysses av James Joyce som jeg av en eller annen grunn ikke har fått lest tidligere. Av årets tegneserier synes jeg det var morsomt at Daniel Clowes lykkes med å innfri forventningene med Patience.

Hva kan vi se frem til fra Jippi fremover?

Det ser ut til å bli en usedvanlig sterk høst fra Jippi. Det blir nye bøker med Sigbjørn Lilleeng, Kristian Hammerstad, Berliac og Rui Tenreiro. I tillegg blir trettiende nummer av Forresten en knallsterk jubileumsutgave. Og kanskje blir det enda en utgivelse eller to til.

Rute fra Lanterns of Nedzu
SPENNENDE HØST: Rui Tenreiros Lanterns of Nedzu er en av mange kommende utgivelser fra Jippi forlag denne høsten.