Fabelaktig univers med en forteller i utvikling

Luke Pearsons tegneseriedebut har en tam fortelling i et tydelig og fantastisk univers. 

Den britiske serieskaperen Luke Pearsons sjarmtroll Hilda og hennes møter med andre troll er nylig tilgjengelig i norsk språkdrakt. Sett opp mot de nyere utgivelsene i serien er denne norske utgaven noe blodfattig og uflidd i fortellerstilen, men tegningene er om ikke annet veldig fine.

Hilda og Trollet forteller om nettopp det: Tittelkarakteren Hilda og hennes møte med et forsteinet troll som våkner til live på nattestid. Fortellingen er ganske grunnleggende. Det viser seg at Hildas nysgjerrighet og iver får henne i trøbbel, men det hele løser seg ved hjelp noen usannsynlige venner hun har fått på veien. Dette er ikke fortellerkunst i verdensklasse. Derimot er det universet Pearson har skapt som gjør denne serien så lesverdig.

Overbevisende univers

Hilda bor med moren sin og kjæledyret Kvist på et landlig og ensomt sted med nordlig natur på alle kanter. Omringet som hun er av fjell, skog, bekker og store sletter er det lett å leve seg inn i Hildas nysgjerrighet på omgivelsene. Hun omtaler seg selv som en eventyrer og liker å sove ute i telt, løpe rundt på markene og tegne i fjellene – med troll og underlige vesener rundt enhver sving. Alle skapninger i skjønn harmoni med hverandre. I området rundt finnes steder med navn som «den store skogen», «Den gamle brua», «hullet» og «trollberg».

Når man skriver for barn er det viktig å lage et oppslukende og spennende univers. Det har Pearson gjort, og Hildas virkelighet vil være gjenkjennelig for alle som bygde opp sine egne fantasiverdener i løpet av lange sommerdager i skogen.

Hilda og trollet, Luke Pearson
Hilda er en eventyrlysten krabat i Luke Pearsons bøker.

Elskverdig karakter

Karakteren Hilda er også ekstremt lett å bli glad i. Nærmest umulig å mislike, faktisk. Hun er eventyrlysten, nysgjerrig, kreativ, ærlig og utvilsomt klassens snåling. Alt i en salig blanding, tegnet inn i en karakter med stort hode, store øyne og små bein. Den samme sjarmen holder seg i de andre karakterene som befolker denne verden, og det er fantastisk.  Jeg introduserer herved det nye uttrykket «sjarmstrek», og Pearson er et av de beste eksemplene på det.

Pearson er også åpenbart god teknisk og har en herlig og behagelig palett. Han er også trygg nok til å leke med sidekomposisjoner, og rytmen i historien er god. Når så mye er så sabla fornøyelig og alt oser av skaperglede og fortellerlyst er det både forundrende og frustrerende at han ikke mestrer å fortelle en bedre historie enn det han gjør.

Hilda og trollet, Luke Pearson
Luke Pearsons sjarmerende karakterer i seriens nordlige landskap.

Tam fortelling

Historien i Hilda og trollet er upolert, spesielt sett opp mot de andre bøkene i serien. Forklaringen er nok så enkel som at boken bare er på 24 sider, mot 48 sider i de senere bøkene i serien. Antagelig er 24 sider et sidetall som passer Pearson dårlig. Det er flere elementer i historien som er på grensen til fyllstoff. Ikke et vondt ord om å få flere godsaker inn i boken, men når det åpenbart er gjort for få sidetallet til å gå opp føles det lite gjennomtenkt.

Boken i seg selv tar også rundt syv minutter å lese, og det hele er ferdig før man aner det. Det i seg selv trenger ikke være en dårlig ting, men rytmen i historien er så rask at det tekstuelle ved historien kjennes som venstrehåndsarbeid. Alt dette er en tydelig indikasjon på at historien ikke er like planlagt som den kanskje burde være.

Pearson klarer utvilsomt å selge både karakterene og miljøet i løpet av de få sidene han har til disposisjon, men boken befinner seg  i et merkelig veiskille hvor den både er fort kort og for lang. Han har et svært gjennomført univers men leverer en bok som åpenbart viser at han fremdeles har et stykke å gå som forteller. For å la tvilen komme til gode for Pearson kan man se på Hilda og trollet som en sjarmerende arbeidsprøve før han virkelig trår til i senere verk.

Fortvil ikke, det er like fullt et sjarmerende eventyrunivers som formelig koker over av fabelhistorier som venter på å fortelles. Denne boken er et greit sted å starte, men om du er en kresen leser kan det nok lønne seg å bare hoppe rett til oppfølgeren Hilda og Midnattskjempen.