Hønsemannen – en skvetten superhelt

Hønsemannen gjør seg best på papiret.

No Comprendo Press og Duplex-kollektivet har slått seg sammen for å gjenopplive den norske superhelten Hønsemannen. Resultatet er en tegneserie med mer sjarm og sjel enn man først skulle tro var mulig.

Hønsemannen dukket for første gang opp som et humoristisk innslag på Barnas Supershow, et hysterisk TV-program for de minste som gikk på NRK i perioden 2004–2015. Barnas Supershow skilte seg fra tidligere Barne-TV-satsinger da programmet lot barn og voksne bytte roller på et mer grunnleggende nivå enn tidligere. Hønsemannen passet perfekt inn i dette konseptet; hverken før eller siden har norske TV-seere kunnet stifte bekjentskap med en mindre egnet superhelt enn dette. Hønsemannen var nemlig veldig redd for det aller meste, med komiske konsekvenser.

LES OGSÅ: Verdens supreste pappa

Selv de minste utfordringer kan bli for store for Hønsemannen (Illustrasjon: No Comprendo Press)
Selv de minste utfordringer kan bli for store for Hønsemannen (Illustrasjon: No Comprendo Press)

Nå har Hønsemannen-skaper Aslag Guttormsgard (Duplex, Hurra Torpedo, Black Debbath) og Ronny Haugeland (Downs Duck, Familien Ost, Torden Gorgon) forent sine krefter for å gi Hønsemannen nytt liv, og det med stor suksess.

Hønsemannen er en serie for barn og for voksne som husker hvordan det var å være barn selv. Den leker med superheltsjangeren på en kjærlig og respektfull måte, samtidig som den har en hel del fornuftig å si om både den virkelige og den tegnede verdenen.

LES OGSÅ: Østlig inspirert samfunnskritikk

Hønsemannen går på med dødsforakt … for en liten stund. (Illustrasjon: No Comprendo Press)
Hønsemannen går på med dødsforakt … for en liten stund. (Illustrasjon: No Comprendo Press)

EN PLAGET SJEL

Historien begynner med at den onde Røykemannen gjør et brekk på sin lokale burgersjappe. Han røyklegger hele lokalet med pipen sin og tusker til seg det som finnes av verdisaker der. En ansvarlig ansatt kontakter politiet for å få hjelp, men de har ikke tid til å rykke ut til det som for dem først og fremst høres ut som et brudd på røykeloven. Dermed starter jakten på landets siste, aktive superhelt – Hønsemannen. Skjønt, aktiv og aktiv; han har gått under jorden og må overtales til å nok en gang ta opp kampen mot urettferdighet. Det skal vise seg å bli en real utfordring; Hønsemannen er nemlig fremdeles en svært så skvetten kar – på flere måter.

Hønsemannen er en plaget sjel som er redd for alt fra høye lyder til det å skulle klyve ut av en etasjeseng; han må stadig overtales og tidvis trues til å ta fatt på sin heltegjerning. Noen ganger kan også han bli så oppjaget at han tisser på seg av ren forfjamselse, men noen ganger kan selv de største svakheter snus til å bli en styrke.

Røykemannen er en virkelig uappetittlig superskurk (Illustrasjon: No Comprendo Press)
Røykemannen er en virkelig uappetittlig superskurk (Illustrasjon: No Comprendo Press)

Hønsemannen er en komplisert, enkel serie. Som parodi og hyllest til selve superheltsjangeren er den ikke noe særlig tess; de forutsigbare vitsene og figurene kan bli en ørliten prøvelse etter kort tid. Da fungerer den heldigvis langt, langt bedre som en annerledes historie om det å overvinne egne begrensninger og å snu svakheter til styrker. Både Hønsemannen og hans navnløse venninne må takle atskillige utfordringer før de kan stille Røykemannen til veggs, men når de først får tak i ham har de måttet bryne seg på noen av sine verste, indre demoner, selv når man tror det er en uoverkommelig oppgave.

Hønsemannen går heller ikke av veien for å sparke oppover. Utgivelsen er lastet med teite, egoistiske voksne som ikke vil høre etter fordi de er altfor opptatte med sine egne tanker og behov. Det skorter heller ikke på litt ordentlig systemkritikk, uten at vi skal avsløre altfor mye her og nå.

Dessuten er det skikkelig morsomt med tiss og promp.

LES OGSÅ: Grosz: Jeg står opp til halsen i visjoner

Hønsemannen, Aslag Guttormsgard, Ronny Haugeland, No Comprendo Press, Duplex
Ronny Haugelands strek er herlig uttrykksfull (Illustrasjon: No Comprendo Press)

ELLEVILL STREK

Haugelands karakteristiske strek er like uttrykksfull og leken som alltid. Uttrykket kler både historien og tematikken godt; Haugeland klarer å fange noe barnlig og eventyrlystent med sine store øyne og lange armer. Det er mye som skjer i de små rutene, men visuelt sett fremstår likevel Hønsemannen som en ryddig og lettlest serie som passer aller best når den leses sammen med noen andre.

Guttormsgard og Haugeland har lyktes i å skape en helt unik serie som er langt smartere enn den utgir seg for å være. Hønsemannen har nok hjerte, sjel og humør til at den fortjener flere oppfølgere – de siste sidene lover svært godt for hva som kanskje venter Hønsemannen i fremtiden. Forhåpentligvis går det ikke like lenge til neste gang dette tospannet har klekket ut en ny historie om verdens mest bløtkokte superhelt. Hønsemannen gjør seg nemlig mye bedre på papir enn på TV-skjermen.