Advarer mot Kickstarter-smell

– Jeg kjenner to serieskapere som havnet godt i gjeld etter en vellykket kampanje på Kickstarter. Det skumle er at du fort kan pådra deg mye ekstraarbeid eller forplikte deg til å bruke mye mer penger enn du hadde tenkt på å sende seriene i posten, sier Magnus Aspli.

Han er for tiden aktuell som manusforfatter og serieskaper med serien Spiral på Kickstarter, sammen med Emerson Dimaya og Nic J. Shaw.

Som eksempel på hvor galt det kan gå, forteller Aspli om Imaginary Drugs, en antologi han hadde en historie med i. Den skulle opprinnelig være på rundt 50 sider, men etter å ha nådd stadig flere finansieringsmål, endte boken på 200 sider.

– Da boken skulle sendes i posten fra USA til steder som Europa og Australia, gikk utgiverne på en gigasmell i porto, sier Aspli, som også har flere slike advarende historier på lager.

Tusen dollar for en øl

Sammen med Indiegogo og Patreon er Kickstarter en av de mest populære nettsidene for folkefinansiering. Hvem som helst kan presentere en idé og be om hjelp til å finansiere den ved å sette et mål. Om kampanjen når målet, blir pengene betalt til skaperen via Kickstarter, om kampanjen ikke når målet, beholder backerne pengene sine. Slik unngår man å havne i den situasjonen at man har forpliktet seg til å skape noe dyrt når man ikke har fått inn nok penger i kampanjen.

Et av insentivene for å være med å backe utgivelser er at man gjerne får ekstra gaver alt etter hvilken sum man gir. For ti dollar kan du for eksempel bli lovet en liten tegning, for femten dollar får du boken tilsendt, for hundre dollar får du t-skjorte og plakat, og for tusen dollar kjøper serieskaperen en øl til deg på nabolagspuben.

Det er heller ikke bare forbeholdt uavhengige utgivere. Da forlaget Fantagraphics – en gigant innen amerikanske, alternative tegneserier – fikk problemer med å finansiere vårens utgivelser grunnet et dødsfall i redaksjonen, vendte de seg til Kickstarter for å sikre det økonomiske grunnlaget for å kunne gi ut bøkene. De fikk inn 100 000 dollar på to dager.

Jobber gratis, lønner tegnerne

Spiral blir beskrevet som en god, gammeldags krim noir, blandet med maskert hevner-undersjangeren. Manusforfatteren Aspli møtte Damiya og Shaw på nettet, og hyret dem inn som kunstnere på prosjektet. Dette betyr at mens de er sikret betaling for serien, jobber Aspli foreløpig på idealistisk grunnlag.

Etter å ha startet arbeidet med serien i 2013 har de forsøkt seg på flere mellomstore forlag i USA og England, men uten hell. De så ikke for seg at en norsk utgiver ville være interessert i en internasjonal krimhistorie på engelsk.

– Etter et par-tre nei fant vi ut at vi bare måtte fikse det selv, sier Aspli.

I skrivende stund har serien hentet inn 40 000 kroner fra 223 personer. Målet var 27 000, noe som ifølge Aspli på håret ville dekke trykking og shipping av Spiral #1. Overskuddet brukes til produksjon av neste nummer, og planen er at hver av de til sammen fire nummerne av Spiral skal finansieres på Kickstarter.

For å unngå å gå på en økonomisk smell, bruker Aspli og co. et firma i USA som tar seg av trykking og utsendelse av bok, t-skjorte og annet materiale til seriens Kickstarter-backere.

Heller Kickstarter enn kulturstøtte

– Å passe på portoen var en av de tingene alle nevnte da jeg ba om råd, sier Charlotte Sandmæl.

Hun er på Kickstarter med Tavarsia, en fantasy-serie om to hekser som veksler mellom den vanlige og en magisk verden. Hun har allerede prøvepakket noen av de gamle bøkene sine for å regne ut portoen, og har lagt inn porto som en del av summen folk betaler for å få tilsendt boken.

– Det jeg liker med Kickstarter er at jeg er min egen sjef. Jeg får trykket opp tegneseriene mine, gitt dem ut og solgt dem til folk, men jeg trenger ikke være avhengig av en redaktør. Jeg kan gjøre alt på egenhånd, sier Sandmæl, som sier at kicket ved å bruke Kickstarter gjør at hun foretrekker det fremfor å søke offentlig kulturstøtte.

Hun startet Tavarsia som en del av masteroppgaven i Fine Arts på Aberystwyth University i Wales, og la utgivelsen ut på Kickstarter da hun skulle trykke opp boken til en utstilling. Målet på 3500 kroner var nådd på 48 timer, og til slutt fikk kampanjen inn 12 000 kroner. Siden hun gjør alt med serien selv, trenger hun ikke å regne inn lønn til kunstnere i prosjektet.

PR-kanal i seg selv

Både Aspli og Sandmæl har nådd frem til publikummet sitt på Kickstarter gjennom sosiale medier og blogger, men de forteller begge at rundt 40 prosent av backerne har funnet seriene deres via nettstedet selv.

Aspli mener Kickstarter fungerer fint som en PR-kanal, med over én million Facebook-følgere og en rekke aktive brukere på jakt etter prosjekter å backe.

Likevel er det ikke mange lesere de to seriene kommer til å nå via nettstedet, med henholdsvis rundt 200 og 100 backere. Sandmæl er fornøyd med å kunne trykke opp ekstra bøker til å selge på festivaler, mens Aspli forteller at Kickstarter-kampanjen har ført til interesse fra forlag som tidligere har gitt dem avslag.

Han har et tips til serieskapere som vil utnytte de nye finansieringskanalene på best mulig måte. Og kanskje ikke overraskende innebærer det en god del gratisarbeid:

– Om du starter som tegneserieskaper med en god idé og en god tegnesetil, ville jeg regnet en femårsperiode med å lage gratis webserier. Deretter kan du ta fanbasen din inn på et nettsted som Patreon, og deretter finansiere samleboken på Kickstarter.

Går i minus med et smil

Empirix har tidligere skrevet om serieskapere som bruker Patreon, hvor skapere av episodisk innhold kan få betalt en fast sum av patreons som abonnerer på innholdet.

En av dem som lot seg inspirere av artikkelen var serieskaperen Jens K. Styve. Han sender et månedlig hefte i posten til alle som backer serien Jensk med ti dollar i måneden, og legger ikke skjul på at han går i minus.

– Porto har blitt en vesentlig del av utgiftene, ja. Jeg ser mest på patronene som sponsorer eller abonnenter, det er ikke så viktig for meg om de finansierer hele prosjektet.

Han forteller at backerne i tillegg til å gi økonomisk drahjelp gir moralsk støtte til å holde det gående som tegner.

– Sånn sett er det en suksess for min del, hvorvidt jeg går i pluss eller minus er ikke så interessant.