Min #Serieheltinne: Jessica Jones

Jessica Jones er ingen typisk superheltinne – hun bruker faktisk mesteparten av tiden sin på å unngå å være det.

Hun er supersterk, supersarkastisk, og over gjennomsnittet glad i whiskey. Legg til PTSD, tilknytningsproblemer og en stor dose pessimisme, så har vi min kjære serieheltinne.

Jessica Jones er kanskje ikke den mest sjarmerende personen jeg vet om, men bein i nesa har hun i bøtter og spann, i tillegg til en samling skinnjakker som gjør meg grønn av misunnelse.

Jessica Jones er en av Marvels mindre kjente superheltinner, men forlaget har allikevel valgt å satse stort på henne. I november i fjor var hun å se i sin egen soloserie på Netflix og i en tid hvor den siste superheltfilmen med en kvinnelig hovedrolleinnhaver var Elektra i 2005, var dette et etterlengtet friskt pust. (Jeg venter fremdeles på en solofilm om Black Widow, men frem til det kommer, er Jessica Jones et godt plaster på såret.)

Også i 2001, da frøken Jones først så dagens lys ved hjelp av forfatter Brian Michael Bendis og tegner Michael Gaydos, var det i en ny satsing fra Marvel. Forlaget skulle lansere MAX-linjen sin, en rekke tegneserier med mer voksne temaer og høyere aldersgrense. Alias, serien om Jessica Jones, var førstemann ut og også en av grunnene til at linjen ble opprettet.

Marvel kunne brukt den nye friheten i «Explicit content»-advarselen til å fylle sidene med grovkjefta menn med maskingevær, blod, vold og nakne kvinner, men de valgte istedenfor å starte det hele med en noir-inspirert psykologisk detektivserie om misbruk, overgrep, PTSD og alkoholisme. Og banneord, da: det første ordet i Alias er tross alt «Fuck».

Bilde 1
Jessicas hobbyer inkluderer drikking, røyking og å sitte oppe til langt på natt. Bilde fra Alias. Illustrasjon: Michael Gaydos

Fra rosa hår til lilla menn

Du har kanskje ikke hørt mye om Jessica Jones, men du har garantert hørt om omgangskretsen hennes. Faren jobbet for Ironman, selv gikk hun på skole med Spider-Man, hun er venninne med Daredevil og Captain Marvel og har datet både Ant-Man og Powerman, Luke Cage.

Som så mange andre superhelter mistet Jessica foreldrene sine i ung alder, etter at familien havnet i en bilulykke hvor hun var den eneste overlevende. Lastebilen de kjørte inn i fraktet kontainere med kjemikalier som Jessica fikk over seg i sammenstøtet, og er det noe vi har lært om kjemikalier av tegneserier, er det at de ikke etser vekk huden din eller har andre skadelige konsekvenser: Derimot gir de deg superkrefter, og dette er intet unntak. Etter å ha ligget i koma i flere måneder, våkner Jessica og finner hun ut at hun kan løfte tyngre og hoppe høyere enn før, og begynner å teste ut kreftene sine.

Inspirert av Spider-Man starter hun som en optimistisk c-superhelt med tyggegummirosa hår og et håp om å gjøre verden til et bedre sted. Den tilværelsen tar brått slutt når hun møter en mystisk mann med lilla hud og lilla antrekk, som da selvfølgelig kalles Purple Man. Hans onde krefter består av tankekontroll og han kan ved hjelp av feromoner få andre til å ikke bare gjøre det han vil, men føle at de selv ønsker å gjøre det han vil de skal gjøre. Han kidnapper frøken Jones og tar kontroll over tankene hennes, og i åtte måneder torturerer han henne mentalt av sadistiske grunner og også som hevn for alt det andre superhelter har gjort mot han.

Bilde 2
Aldri har jeg lest en tegneserie hvor tonen skifter så mye i løpet av to sider. Bilde fra Alias. Illustrasjon: Mark Bagley

Man går ikke gjennom en slik hendelse uten at det påvirker deg, og det er her tegneserien Alias briljerer. Den forteller en nøktern, upyntet og ærlig historie om det å ha gått gjennom psykisk vold og misbruk og om oppgaven med å prøve å komme seg tilbake på beina igjen. Det formidles også på en lite sensasjonalistisk måte: Selv om det underliggende traumet påvirker mye av livet til Jessica, er det ikke nødvendigvis hovedhandlingen i historien eller det eneste som definerer henne som karakter. Purple Man og Jessicas bakgrunnshistorie blir ikke introdusert før i blad nr. 22 og før det får man god tid til å bli kjent med hovedkarakteren som den personen hun er i dag og personen hun prøver å være.

Er det noe vi har lært om kjemikalier av tegneserier, er det at de gir deg superkrefter.

Vi møter Jessica Jones i det første bladet en stund etter at hun har unnsluppet Purple Mans jerngrep, men hvor hverdagen fremdeles er dominert av det hun har vært gjennom. Superheltinnedrømmen er lagt på hyllen og hun livnærer seg nå som privatdetektiv, hvor livet hennes består av den mindre glamorøse jobben med å bokstavelig talt ta folk med buksene nede. Dette får henne ofte i trøbbel med de som har ansatt henne; det å overbringe nyheten til noen om at ektefellen deres utro er ingen dans på roser og det er ikke alle som har fått med seg at man ikke skal skyte budbringeren.

Bilde 3
Jessica betror seg til Luke Cage om det hun har vært gjennom. Bilde fra Alias. Illustrasjon: Michael Gaydos

Ingen jomfru i nød

Jessica er overnaturlig sterk og kan mer eller mindre fly, men hennes største superkraft er at hun er en overlever som nekter å la seg knekke. Til tross for at hun vanket i superheltsirkler, var det ingen som kom og reddet henne da hun ble kidnappet. Det var tilsynelatende ingen som engang merket at hun var savnet, noe som gjør hele hendelsen enda mer deprimerende. Hun fikk ikke noe hjelp av dem da og vil heller ikke ha noe hjelp av dem nå, og takker nei til å bli medlem av Avengers.

Hun nekter å bli et offer og la livet stoppe opp, og Jessica kjemper for å komme seg tilbake til hverdagen, om ikke en smule mer pessimistisk enn før. Hun døyver de vonde minnene og søvnproblemene med whiskey, jobbing til langt på natt og mer eller mindre tilfeldig sex med Luke Cage, også kjent som superhelten Powerman. Om dette er de mest produktive tiltakene kan diskuteres, men man må uansett applaudere hennes evne til å ikke gi opp. Hun banner, er hissig, knuser ting, ligger i sengen i flere dager, skyver folk unna og er paranoid og livredd for at Purple Man skal komme tilbake – men hun fortsetter alltid å kjempe videre, mye motivert av tanken om at hun aldri vil at noen andre skal måtte gå gjennom det samme som henne.

Bilde 4
Til tross for at Jessica ønsker å holde seg lengst mulig unna Purple Man, sier hun ikke nei når folk kommer til henne og ber om hjelp. Bilde fra Alias. Illustrasjon: Michael Gaydos

Vonde og viktige temaer

Både tegneserien Alias og Netflix-serien om Jessica Jones gjør en utmerket jobb med å ta opp temaer som misbruk og ødeleggende forhold. Selv om mennesker i vår verden heldigvis ikke besitter superkrefter som tankekontroll, er det dessverre mange som kan kjenne seg igjen i det å være fanget i et forhold med en farlig og manipulerende person som man ikke føler man har styrke eller kontroll til å komme seg unna, være det på grunn av frykt, skam, eller mangel på utveier.

I Netflix-serien vender Jessica Jones tilbake til sin misbruker i frykt for at han skal skade andre, det samme presset kan andre føle på i et forhold hvor det er barn involvert. Det å bli møtt med skepsis og mistillit er også noe mange ofre blir utsatt for, spesielt ved misbruk som psykisk vold som ikke etterlater synlige spor, og til og med i en verden hvor mennesker flyr og skyter ild ut av hendene, sliter Jessica med å bli trodd og forstått. Det at Jessica er en såpass kompleks og nyansert karakter som kan fortelle en så viktig historie som folk kan relatere til, er en av grunnene til at hun er en av mine absolutte favoritter i superheltverdenen.

Det er dessverre mange som kan kjenne seg igjen i det å være fanget i et forhold med en farlig og manipulerende person.

Serien tør også å røre borti temaer som psykiske lidelser, og viser en realistisk tilnærming til post-traumatisk stressyndrom, som Jessica sliter med. Hun har søvnproblemer, opplever flashbacks, er nervøs og paranoid, sliter med skyldfølelse og isolerer seg. I en verden hvor psykiske lidelser blir mer fremtredende og PTSD ikke lenger bare er forbeholdt folk som har vært i krig, er det viktig med en karakter som er med på å avstigmatisere stigma rundt psykiske lidelser og viser at til og med superhelter sliter til tider.

Gjennom Alias-serien, og også andre tegneserier hvor Jessica er med, ser vi at når hun endelig har fått tilbake kontrollen over livet sitt, nekter hun å gi den fra seg igjen. Hun har kanskje et miserabelt liv, men det er hennes liv. Hun lar seg ikke kue av verken Nick Fury eller Hydra, og krangler så busta fyker og står alltid opp for det hun mener er rett. Luke Cage, som seinere blir hennes kjæreste, har heller ikke så mye han skulle sagt selv om han er godt over dobbel så stor som relativt spinkle Jessica. Og det er like ofte Jessica som må redde han som han som må redde henne.

Bilde 45
Jessica er ikke redd for å ta til orde mot Hydra. Bilde fra Pulse #8. Illustrasjon: Michael Lark

Let’s talk about sex

Marvel-filmer er ikke akkurat kjente for å være fylt med sex og nakenhet, så når publikum ble møtt med en sexscene i første episode av tv-serien Jessica Jones på Netflix, var det mange som sperret opp øynene. Hovedsakelig fordi var uventet, men også fordi det var noe overraskende ærlig og realt over det. Hele seansen var smålig klein, famlende, svett og ganske uromantisk, men også rett og slett veldig ekte, til tross for at det er to mennesker med superkrefter som har sex.

Selv om superheltinner ofte blir seksualisert i tegneserier i varierende grad, er det ikke like ofte man får servert sex-scener, og i hvert fall ikke hvor det er jenta som tar initiativ og har styringen. I Alias ser vi at Jessica velger å ha uforpliktende sex med hvem hun vil, uten at dette svekker henne som karakter. Uinteressert i å la folk komme for tett innpå henne innleder hun et seksuelt forhold til Luke Cage uten noen særlige betingelser, men forholdet utvikler seg over tid til noe mer.

Det er viktig med en karakter som er med på å avstigmatisere stigma rundt psykiske lidelser og viser at til og med superhelter sliter til tider.

Jessica er ikke typen til å sitte rundt å vente på å bli sjekket opp, og som hun sier selv: «I don’t flirt, I just get what I want». Kvinner som tar kontroll over sin egen seksualitet er mangelvare i superhelttegneserier, og i et tilbakeblikk til Jessicas ungdomstid får vi også se henne bokstavelig talt ta hånd om sin egen tilfredsstillelse til et bilde av Human Torch. Hun demonstrerer også flere ganger for Luke Cage at det er hun som er sterkest, og hun som har kontrollen.

Netflix-serien tar også opp andre viktige temaer assosiert med sex, som voldtekt, samtykke og abort. Vi får også se Marvel Cinematic Universe sitt første lesbiske par, og serien er med på å sprenge usedvanlig mange grenser for å være et superheltshow.

Bilde 6
Jessica Jones som tenåring. Bilde fra Alias. Illustrasjon: Michael Gaydos

Endelig tilbake

En annen grunn til at jeg digger Jessica Jones, er at hun er verdens kuleste mor. Hun og Luke blir uventet gravide, og ender opp med å velge å beholde barnet og prøve å få forholdet til å fungere.

Det å være småbarnsmor er aldri en enkel sak, og i hvert fall ikke for Jessica, som vanligvis har hatt mer enn nok med å ta vare på seg selv. Å oppdra et barn i et såpass farlig miljø som Jessica og Luke vanker i, er heller ikke lett, og med alle traumene Jessica har vært gjennom kan man ikke akkurat klandre henne for å bli en smule overbeskyttende.

Allikevel ligger ikke detektivfrøkna på latsiden når hun er gravid. Hun får seg ny jobb som konsulent for The Daily Bugle for å skaffe en ekstra inntekt og helseforsikring. De ansetter også seinere Squirrel Girl som barnevakt slik at Jessica kan være deltidssuperhelt i både New Avengers og Mighty Avengers.

Superheltinner som klarer å balansere morsrollen er noe jeg gjerne skulle hatt mer av, og heldigvis blir det ønske oppfylt til høsten når det endelig kommer en ny soloserie om Jessica Jones: Hun har de siste årene bare hatt noen små roller i New Avengers og Amazing Spider-man, men nå er Alias-duoen Bendis og Gaydos tilbake for å fortelle en historie hvor visstnok «hele Jessicas verden er forandret».

Forhåpentligvis er hun fremdeles den samme gamle hardnakka, pessimistiske og grovkjefta serieheltinna jeg elsker. Glede meg gjør jeg nå uansett, for Jessica Jones er en dame jeg aldri får nok av.