Hiv og hå, la skuta gå!

Mulegutten setter sjøbein i sitt mest spennende eventyr til nå.

Øyvind Torseter er en av landets mest bejublede og prisvinnende illustratører, og har en lett gjenkjennelig strek – selv om han eksperimenterer mye med ulike teknikker og materialer. Det var slik Mulysses oppsto.

Torseter liker å samle på anslag, skisser og utkast. Under arbeidet med Koblinger (2013) hadde han en tegning til overs, en tegning av Mulegutten i gul oljehyre, om bord på en slags fiskebåt. Torseter skriblet videre på ideen, lot seg inspirere av eventyr og myter, og snart var det blitt til Mulysses.

Mulysses er den tredje utgivelsen med Mulegutten i hovedrollen. Noen vil kanskje dra kjensel på andre figurer som dukker opp, men her går de alle inn i helt nye roller.

Mulysses, Øyvind Torseter

Rett på pub

Vi møter Mulegutten idét livet hans rakner. Han har mistet frisørjobben sin, og leiligheten skal rives. Alle hans eiendeler er innelåst på Sentrallageret og blir kastet hvis han ikke klarer å hoste opp 70.000 kroner innen syv dager.

Gode råd er dyre, så Mulegutten gjør det eneste fornuftige: han går på pub. Der treffer han en selverklært eventyrer og kaptein som søker mannskap til sin neste ekspedisjon. I ren desperasjon mønstrer Mulegutten på, og sammen legger tospannet ut på jakt etter en mystisk og fantastisk skatt.

Mulysses er en lekker og spennende tegneserie. Illustrasjonene spenner fra komplekse tablåer til svært grove, nesten skisseaktige streker, og det med stor suksess. Det er for eksempel lett å la seg oppsluke av det pulserende bylivet; her er det mye å se og å peke på. De mange finurlige detaljene kan likevel gjøre at det er litt vanskelig å finne fokus, men på den andre siden kan man oppdage mange fine hemmeligheter underveis.

De enklere tegningene er derimot imponerende uttrykksfulle. Figurene er lette å lese, og de ulike tegnestilene gir dem alle unike personligheter.

Mulysses, Øyvind Torseter

En lunefull skjebne

Torseters strek er enkel, men variert. I samme rute kan han eksperimentere med alt fra barnetegninger til spennende skyggelek. Mulysses-universet er gjenkjennelig og trygt, men også vilt, uforutsigbart og spennende. Litt slik et barn kan oppleve verden fra tid til annen. Men rotete eller forvirrende blir det aldri.

De ulike tegnestilene, de mange henvisningene til myter og litteratur gjør at det er lett å trekke linjer til både James Joyces Ulysses og Homers Odysseen. Men Mulysses har nok mest til felles med sistnevnte, ikke bare på grunn av at begge hovedpersonene setter sjøbein. Tilfeldigheter og en lunefull skjebne fører nemlig på en ny kurs, og Muleguttens møter med den ville naturen står ikke tilbake for Odyssevs’ strabaser.

Mulysses, Øyvind Torseter

Skumle effekter

Fargebruken understreker utviklingen i historien. Kontrasten mellom den farge- og hjelpeløse Mulegutten og de dubiøse typene han møter i den dunkle havnekneipen innledningsvis er et godt eksempel på dette. Torseter er ikke redd for å bruke tomme flater, men med enkle farger tilfører han dem rikelig med liv og røre.

Mulysses er en morsom bok, både for små og store – og dem midt imellom. Språket er enkelt, men er likevel lastet med sjarm og personlighet. Humoren er lun og varm, men rommer også mange absurditeter og selvmotsigelser. Torseter er heller ikke redd for å utforske det triste eller det skumle. De aller yngste kan ha godt av å dele leseropplevelsen med en voksen, da både farger og strek kan bli litt i skumleste laget mot slutten. De enkle virkemidlene kan nemlig ha stor effekt når historien er på sitt mest intense.

Mulysses, Øyvind Torseter

Tålmodighet er en dyd

Torseter bruker mye tid og plass til å sette stemningen for historien. Vi får vite mye om mange av figurene og særlig forberedelsene til den store ekspedisjonen får mye oppmerksomhet. Kanskje ikke så rart, det er ofte denne delen vi mennesker synes er den mest spennende, men selve eventyret er fort fortalt med mange store illustrasjoner.

Torseter har tidligere fortalt til Empirix at han gjerne starter med de store tablåene eller enkeltsidene når han lager en historie, og det merkes. På sitt beste skaper Torseter en helt særegen, fengslende stemning med disse sidene, men noen ganger kan de også strupe fremdriften i historien. Dette gjør at man må være tålmodig med Mulysses, for dette er en utgivelse som ikke har hastverk med å komme seg i mål. Torseters hang til anslag kan også gjøre at enkelte sider ved historien føles uforløst, særlig når Torseter introduserer karakterer eller legger opp til situasjoner som så forlates igjen altfor kort tid etter.

Mulysses er en morsom, spennende og litt trist historie om mennesker og mulegutter som forsøker å finne seg selv i en verden de ikke har kontroll over. Underveis finner de imidlertid hverandre og oppdager nye sider ved seg selv, selv om ikke alle historiene har en like lykkelig slutt. Det gjør Mulysses til noe mer enn bare en fin tegneserie, og man glemmer fort de små svakhetene den måtte ha.