Da drømmen om å bli konseptillustratør i USA ble virkelighet for Malin Falch ble den lovende nettegneserien hennes Fjordson liggende å slumre på nettet. I det stille søkte en ivrig norsk tegneserieredaktør om støtte fra Kulturrådet til å gi ut serien og fikk tilslag. Nå er Malin Falch hjemme i Norge som fulltids tegneserieskaper.
Navn: Malin Falch
Født: 1993
Utdanning: Academy of Art University in San Francisco
(Foto hovedbilde: Petter Berg
Tegning er et gjennomgangstema i boken din, med flere figurer som tegner og tegninger som blir levende. Finnes det noe selvbiografisk ved serien din?
– Alt i boken kommer jo fra meg på en måte. Karakteren Henrik, som er onkelen til hovedfiguren Sonja, er en kunstner som tegner ting slik jeg tegner det. Samtidig er han også storebroren jeg skulle ønske jeg hadde hatt. Jeg vokste opp med fire søstre.
Du har en markant profesjonell og gjennomarbeidet tegnestil. Kommer den til å forandre seg med det første?
– Stilen blir den samme, men bedre. Jeg kommer alltid til å jobbe for å bli flinkere til å tegne. Da jeg studerte visual development ved San Francisco Academy of Art University fikk jeg veldig gode tilbakemeldinger på den stilen jeg har nå, og bestemte meg for å rendyrke den.
Historien i Nordlys er fylt av drømmer om å reise bort. Hadde du hjemlengsel da du skapte Nordlysuniverset?
– Ja, kjempemye. Det var en tøff skole og jeg hadde aldri ferie. Jeg var stuck i San Francisco, og når jeg forsøkte å tegne noe norskt klarte jeg ikke å lenger se for meg hvordan det var i Norge. Det eneste jeg husket var de urnorske eventyrene og historier om vikinger. Da jeg fikk i skoleoppgave å tolke eventyret om Peter Pan valgte jeg å blande disse elementene inn i historien.
Skoleoppgaven ble starten på nettegneserien Fjordson, hvor du beskriver et helnorsk univers med vikinger, troll og bunader. Hvordan var responsen?
– Oppgaven var å designe en liksom-animasjon, basert på historien om Den lille havfruen, Peter Pan eller Alice i eventyrland. Jeg valgte Peter Pan fordi den var mest guttete, og fordi det var den som ble minst valgt. Det var ganske vanlig med oppgaver der vi skulle tolke kjente eventyr, slik Disney alltid har gjort, og ofte var det de samme eventyrene som gikk igjen i oppgavene. Det er også vanlig at studentene sender porteføljene sine til animasjonsselskapene, og da blir det vanskelig å skille seg ut når alle tegner det samme. På et tidspunkt ga PIXAR beskjed om at de ikke ønsket å få tilsendt NOE som hadde med eventyret om Lille Rødhette å gjøre.
– Oppgavebesvarelsen min fikk god respons og da jeg bestemte meg for å videreutviklet det hele til en webcomic. Jeg fikk en del følgere, og noe inntekt via Patreon, men jeg tjente ikke så mye på det, og etter en stund måtte prioritere andre skoleoppgaver. I 2016 ble jeg kontaktet via mail av Tonje Tornes som er tegneserieredaktør i Egmont, men så hørte jeg ikke noe mer, og glemte det hele.
Kjente du andre nordmenn i San Francisco?
– Jeg dro dit sammen med Jens Arne Larsen Aas for å studere, og vi ble kjent med to andre nordmenn der. Da jeg fikk jobb som concept artist for mobilspillselskapet Zynga etter å ha fullført studiene var det bare meg igjen av nordmennene jeg kjente i byen.
Hvordan var jobben som concept artist?
– Den var krevende, og jeg ble kastet rundt mellom ulike team og plassert på ulike prosjekter som plutselig bare ble forkastet. Jeg opplevde også at flere av vennene mine fikk sparken, og ble etter hvert paranoid og livredd for å miste jobben selv. Det var et stort press for at tegningene hele tiden måtte være bra nok. Vi hadde sykt lange arbeidsdager, hvor det ble forventet at man skulle jobbe opptil ti timer daglig. Når du jobber til klokken syv, orker du bare å gå hjem og spise og så sove. Til slutt forsvant gleden ved å tegne.
I mellomtiden haddes Tonje Tornes i Egmont Publishing søkt støtte fra Kulturrådet til å gi ut serien til Malin og fått tilslag. Da Malin fikk vite nyheten var saken klar. Etter 14 måneder hos Zynga sa hun opp jobben og flyttet hjem til Norge for å arbeide fulltid med tegneserien Nordlys.
Redaktøren din Tonje Tornes har uttalt at en av dine styrker er at du mester både karakter og miljøbeskrivelser. Hva liker du selv best å jobbe med?
– Jeg liker i utgangspunktet godt både å tegne bakgrunner og figurer. Det som gir mest kred i bransjen er å skape figurdesign, og etterhvert ble jeg vel også best på det. Men begge deler er fortsatt gøy. Bakgrunner er viktig for at figurene skal fungere.
Figurene dine har veldig tydelig kropsspråk og ansiktsuttrykk. Er dette noe du ble undervist i?
På studiet lærte vi bevegelse og uttrykk. Det er vanskelig å lære seg, men får du det til kommuniserer du godt. Vi lærte også om hva ulike former betyr. Spiss nese oppfattes eksempelvis som ondskapsfullt, derfor har jeg brukt lang nese på trollet Trym. De snille trollene har jeg tegnet med runde neser.
Trolltegningene dine er spesielt imponerende, med et egenartet og samtidig svært gjenkjennelig figurdesign som oppleves genuint skummelt. Hvor mye av figurdesignet er dine egne overdrivelser, og hvor mye peker tilbake til gamle mestere?
Noe av figurdesignet til trollene er inspirert av Theodor Kittelsen. Jeg liker også godt tegningene til svenske John Bauer. Da jeg så filmen Trolljegeren skjønte jeg at jeg kunne gjøre trollene mye slemmere i uttrykket. Målet er å skape skikkelsen Trym like skummel som jeg selv syntes Hufsa var da jeg var liten.
Bruker du visuelle referanser?
– Masse. Hele tiden. Da jeg studerte fikk jeg romkameratene mine til å posere. De som er romkameratene mine nå tør jeg ikke helt å spørre. Når jeg skal tegne skog går jeg ut i skogen og tar egne foto.
Ulven er oftest demonisert i eventyrtradisjonen, men dette grepet bryter du tvert i boken din, med en ulveflokk som er snill. Hvorfor er ulven på lag med det gode i historien din?
– Jeg vil at ingen skal være slem fordi det er det de er, og mener det er både godt og vondt i alle. Dette blir også tydeliggjort i de kommende bøkene, hvor trollet Trym kommer tilbake som en viktig karakter.
Hvilket forhold har du til Manga?
– Jeg leste mye manga fra jeg var 14-17 men ble lei etter det. Bruken av stiliserte ansiktsuttrykk i tegneserien min stammer nok herfra. I motsetning til manga-serier bruker jeg det aldri på nærbilder av ansiktene, bare når figurene står langt unna. Det virker logisk, da det uansett er vanskelig å tegne detaljerte ansiktstrekk på figurer i bakgrunnen.
Hvilke grep har du gjort for å tilpasse den opprinnelige nettegneserien til bokform?
– Historien er lik, men jeg har tegnet inn nye bakgrunner i første kapittel for å tydeliggjøre at handlingen foregår på Røros. Jeg har også laget en ny avslutning for å runde av den første boken på en naturlig måte. Den magiske verdenen er fortsatt helt lik originalen. Trollsekvensen i sjette kapittel tegnet jeg høsten 2017.
Hvor mange bøker planlegger du?
– Jeg har kontrakt på en bok om gangen, men mottakelsen på den første boken har vært fin og salget har gått bra så langt. Jeg har fått meldinger fra flere foreldre som har kjøpt boken til 9-10 åringen sin og som sier at de likte det godt. Det kan godt hende det blir flere bøker enn de tre planlagte. Hvorfor stoppe etter tre?
Hvilken målgruppe retter du deg mot?
– Jeg tror serien passer til både barn og voksne. Den opprinnelige målgruppen min da jeg la serien ut som webcomic var tenåringer, det er derfor det finnes en del voldelige innslag i serien. Den avhugde hånden og trollet som spiser en hjort er typiske scener som aldri ville kunnet eksistere i en Disney-film. Men dette er en etablert del av Nordlys-universet og jeg kommer ikke til å tone ned disse elementene i de kommende bøkene. Det blir ikke spennende hvis ikke det finnes ordentlig risk.
Talentjakt på sosiale medier
Tegneserieredaktør Tonje Tornes i Egmont kan bekrefte at Malin har frie tøyler fremover:
– Jeg er Malins redaktør. Det er hun som tegner, utvikler og skriver Nordlys-sagaen. Det jeg hjelper til med er å drodle på ideer. Prøve å komme med innspill på plott og tegninger, der det er ønskelig. Rett og slett jobbe slik alle forlagsredaktører jobber, vil jeg tro. Støtte, hjelpe, oppmuntre, komme med konstruktiv kritikk, sørge for at vi alle holder deadlines, være bindeledd mellom designer og Malin, fortelle om Nordlys til andre og skrive pressemeldinger. Litt altmuligperson: Men først og fremst er oppgaven å spille Malin – og andre serieskapere – gode.
Hvordan var prosessen med å søke finansiering til Nordlys?
– Kulturrådet utlyser hvert år produksjonsstøtte til lengre tegneserier – som er tidkrevende for en serieskaper å sette seg ned med – så i fjor søkte jeg på Nordlys og fikk tilslag.
Var Malin Falch på noen måte involvert i søknadsprosessen til Kulturrådet?
– Ikke på noen annen måte enn at vi hadde mailet en gang et halvt år før søknadsfristen.
Hvordan var den første samtalen etter at dere fikk tilslag på søknaden?
– På grunn av tidsforskjellen mellom San Fransisco og Oslo, fikk jeg ikke tak i Malin før hun fikk vite av en kompis at serien hennes hadde fått støtte i Norge. Men da vi fikk Skype-kontakt om kvelden var vi jo egentlig i gang. Jeg tenkte at vi kunne jobbe sammen på denne måten: Skyping om kvelden og mailing på ulike tider, men da Malin fortalte meg at hun uansett ville flytte til Norge, skal jeg innrømme at jeg ble veldig lettet. Det gjør redaktør-kreatør-forholdet mye enklere.
Hvor avgjørende var støtten for at bokutgivelsen ble en realitet?
– Det var veldig avgjørende. Fordi Kulturrådet da viste at de ville være med og satse på lengre tegneserier for barn. Husk at 60 prosent av støtten går til Malin. Noe som ga henne økonomisk albuerom til å ferdigstille Nordlys. Mens Egmont fikk støtte til å trykke bøkene. Noe som gjorde risikoen mindre for oss.
Avslutningsvis kan Tonje avsløre at forlaget har også andre nye serier på gang.
– Ja, vi jobber med et par andre frittstående prosjekter. Men det er for tidlig å si mer om dem nå.
