I en ny artikkelserie ser Egon Låstad og Empirix på mindre kjente sider av norsk tegneseriehistorie. Odd Harrong er førstemann ut.

Det var med brask og bram den norske tegneseriefiguren Knokkelmannen så dagens lys i månedsbladet I Fritiden i januar 1945. Serieskaperne Falk R. Sørsdal og Odd Harrong fikk begge hederlig omtale i bladet, og ifølge artikkelen som presenterte stripeserien var den første Knokkelmann-boken allerede ferdig. Det var bare «på grunn av situasjonen på papirmarkedet» at den foreløpig ikke kunne komme ut.

Den aller første stripen med Knokkelmannen speilte tilstanden i landet på en måte som kan ha virket fortrøstningsfull på leserne. Rasjonering og krisekost preget hverdagen, og ut av intet kom et velkledd beinrangel som visste råd – Knokkelmannen rodde til sjøs og fikk storfisk på kroken ved å bruke sitt eget kravebein som agn. Humoren var barsk og blottet for sentimentalitet.

Odd Harrong
Knokkelmannen prøver fiskelykken med seg selv som agn. Foto: Egon Låstad

NS-vennlig tegneserie

Knokkelmannen ble først publisert i det norske magasinet I Fritiden (nr. 1, 1945), utgitt av Atlantic Forlag AS under redaktør Chris Neraas. Atlantic var ett av de såkalte NS-forlagene, og ble direkte dirigert av tyskerne under andre verdenskrig. Sammen med G. Stenersen Forlag, Centralforlaget, Blix forlag, Viking forlag og Kamban forlag skulle disse sikre befolkningen oppbyggelig lektyre i den nye tids ånd.

Knokkelmannen må med andre ord ha hatt tyskernes velsignelse da den ble lansert tidlig i 1945. Velvilligheten fra okkupasjonsmakten stiller serien i et urovekkende lys som kan forklare de mer kuriøse detaljene i bakgrunnen. Fra en skadeskutt luftballong med påskriften «Norge» vinkes det farvel i den aller første ruten i serien om Knokkelmannen. Dødningen ror uanfektet videre.

Odd Harrong
Forside til I Fritiden nr. 1, 1945, signert Harrong. Foto: Egon Låstad

Krigspropaganda

Omslaget til I Fritiden nr. 1 i 1945 levner liten tvil om at Harrong, av uvisse årsaker, utførte kommisjonsoppdrag i form av tyskvennlig propaganda. Forsidetegningen hans gjør tydelig narr av en amerikansk kampanje fra 1942-43 med påskriften Be like that bird, som igjen bygget på det engelske barnediktet A wise old owl. I Harrongs versjon er den kloke gamle uglen tegnet som en tidstypisk jødisk karikatur.

Der den amerikanske kampanjen oppfordret til varsom stillhet, skriker og skråler de tysklignende fuglene i treet under uglen. Månen gapskratter mens den jødiske uglen blåser røykringer fra en pipe som gir groteske assosiasjoner. Godt nyttår var budskapet.

Odd Harrong
Be like that bird. War Production Board, compiled 1942 – 1943. Foto: Wikimedia Commons: National Archives and Records Administration

Serietegneren Harrong

Odd Harrong (1913-1981)

Odd Harrong
(Foto: Aftenposten 15. oktober 1940.)

Utdannet ved Statens Håndverks- Kunst- og Industriskole 1937-1938.

BIBLIOGRAFI

Hvad Petter drømte (Billedbok). Gitt ut mellom 1940 og 1945.

Blidberg Boka (Tell Forlag, 1942)
Blidberg Malebok (1945)

Harrongs Komikk (seriehefte, A4)
1952: 1-4
1953: 1-2

Harrongs Cowboy Komikk (seriehefte, sjekkhefteformat)
1953: 1-2
1954: 1-19
1955: 1-14
1956: 1-12

Blidberg Julen 1971 (julehefte)
Den usynlige mannen 1. Del (1978)
Den usynlige mannen 2. Del (1978)

Odd Harrong ble født 4. januar 1913 og utdannet seg ved Statens Håndverks- Kunst- og Industriskole fra 1937til 1938. På 25-årsdagen sin i 1938 vant han Aftenpostens tegneseriekonkurranse hvor han fikk publisert sin første serierute med den allerede etablerte seriefiguren Tjafs. Senere samme år lanserte han og kollegaen Mackenzie tegneserien Bokholder Blidberg i magasiet Oslo Illustrerte. Serien om Blidberg gikk etterhvert videre i I Fritiden, før bladet forsvant.

Harrongs tegneseriestil kan minne om Fiinbeck og Fia (Bringing up father) av Georg McManus. Trolig var han også inspirert av Chic Young´s Blondie. I et intervju med Aftenposten 15. oktober 1940 fremholdt Odd Harrong Edvard Munch og Walt Disney som sine største forbilder, henholdsvis innen tresnitt og tegneserier.

I 1945 ga Harrong ut en malebok med helsidesillustrasjoner av figurene Blidberg og Stribart. Duoen skulle senere gjenoppstå som slagkraftige cowboyer i serien Blidberg Den tapre norske cowboy da Harrong som første nordmann startet sitt eget tegneserieblad, Harrongs Komikk i 1952. Maleboken foregrep den kommende tegneseriestilen til Harrong, hvor rutene etterhvert ble så fullstappet med snurrige detaljer og parallelle hendelsesforløp at tegningene truet med å sprenge formatet.

I 1953 skiftet bladet format fra A4 til liggende sjekkhefteformat og gjennomgikk en navneendring til Harrongs Cowboy Komikk. Hovedserien om Blidberg, Stribart, og Blidbergs nevø Charlie, gjorde effektiv narr av samtidens westernserier, samtidig som den bydde på flust av spenning. Serien var ulik alt annet da den inneholdt realistisk tegnede miljøer og figurer i kombinasjon med karikerte hoder og overdrevne bevegelser. I bladene fikk leserne også stifte bekjentskap med figurer som Kjakan, Jumbo og samegutten Anti. Sistnevnte dukker forøvrig også opp i Harrongs kunstproduksjon, i trykket Samegutten Anti (ukjent alder).

Odd Harrong
Forsiden til Harrongs komikk. Foto: Store norske leksikon.

Harrong var født og oppvokst i Kirkenes, og Finnmarksmotiv med mer og mindre karikerte samer ble et gjennomgangstema i den grafiske kunsten hans. Trykkene har vært populære som offentlig utsmykking i store deler av Nord-Norge, og verk som På Galeien og Tre Surribusser (1957), som avbilder latterliggjorte og berusede samer, vekker fortsatt reaksjoner.

Odd Harrong
Blikket på samer som «de andre» reproduseres i dobbel forstand i Harrongs grafiske kunst. Pessimisten, trefargetrykk, Odd Harrong. Foto: (c) Tromsø Museum — Universitetsmuseet

Tegneserieproduksjonen til Harrong gir et mer nyansert blikk på kunstnerskapet hans. Der kunstproduksjonen til Harrong fremviser en tidvis kolonialistisk portrettering av samisk befolkning som underlegne og dårlige mennesker har tegneseriene til Harrong en like harselerende, men mindre diskriminerende tone. Her skjemtes det helhjertet med over- og underklasse, og politi og røver på samme tid.

Fyll og basketak gikk igjen som motiv både i tegneseriene og i kunst-trykkene til Harrong. Fjollete figurer likeså. Slik sett hadde det vært mer diskriminerende om samer som eneste unntak ble unntatt fra Harrongs komikk.

Den usynlige mannen

Da stripeserien Den usynlige mann dukket opp i tegneseriemagasinet Harrongs Cowboy Komikk nr. 1 i 1954 var hovedpersonen iført de samme klærne og blomsterhatten som Knokkelmannen hadde hatt på seg i 1945. Slektskapet mellom de to seriene er påfallende, og Den usynlige mann rakk å nå noen absurde høyder før bladet gikk inn i 1956. Bifiguren Burre-Busse var bare en av mange kuriøse innfall Harrong rakk å fylle serien sin med før den usynlige mannen forduftet og ble borte.

Odd Harrong
Actionscener fra Den usynlige mann.

I 1978 ga Harrong ut den komplette serien om Den usynlige mannen på eget forlag. Boken om Knokkelmannen ble aldri realisert.

7 KOMMENTARER

  1. Det må vel kunne kalles alvorlig feilinformasjon å si at «kunstproduksjonen til Harrong fremviser en tidvis kolonialistisk portrettering av samisk befolkning som underlegne og dårlige mennesker».
    Her nevnes det ikke at Harrong kanskje er mest kjent for de utallig mange og flotte tresnittene han laget av reindriftsamenes liv og tilværelse, og likeså om kystfiskernes liv. Et googlesøk på Harrong viser tegninger som absolutt ikke portretterer samer som «underlegne og dårlige mennesker».

    Anbefaler en kikk innom Store norske leksikon for å oppjustere bildet av Harrong:
    https://snl.no/Odd_Harrong

  2. Kan forfatteren forklare og belegge hvordan han kommer frem til konklusjonen «I Harrongs versjon er den kloke gamle uglen tegnet som en tidstypisk jødisk karikatur.»
    Hvordan vet forfatteren at det er en ugle? Hva er tidstypisk jødisk med en rød portvinsnese og bowlerhatt?

    Kan også forfatteren utdype hvilke assosiasjoner han viser til i denne setningen: «den jødiske uglen blåser røykringer fra en pipe som gir groteske assosiasjoner.»

    Det virker som man overfortolker og strekker egne tolkninger bevisst for å brunbeise Harrong og gjøre ham til en nazist, uten noe egentlig belegg.

  3. Jeg har et bilde av Odd Harrong (i barndommen var min far og jeg der for de to karene likte og spille sjakk,og jeg leste tegneserien som han laget.Men det er noe annet jeg vil høre fikk av odd et bilde av en naken kvinne med en hodeskalle i hade. Bildets tekst er «To be or not to be» og signert Harrong 57 og er nr.rert 12/100 ,pluss signaturen hannes.Har det noe verdi? Det er ikke skadet, er i ramme med glass.

  4. Hei!
    Jeg har en tegning av Odd Harrong.
    Det heter ‘En same’, er signert, lino, snitt 74/200. Det er ca 15 X 20.
    OG: er speilvendt av tegningen ‘En lapp’.
    Har det noen verdi??
    Vennligst
    Anne Regine Hals

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.