I de prisbelønte polarbøkene, fire i tallet, utgitt i perioden 2008-2014, har den drevne tegneserieskaperen og bildebokmakeren Bjørn Ousland tatt leseren med på fantastiske historiske oppdagelsesreiser med Fridtjof Nansen og Roald Amundsen som reiseledere.
Den norske og internasjonale polarhistorien har aldri før vært formidlet så fartsfylt , spennende og faktaspekket for unge lesere. Hemmeligheten bak suksessen, for bøkene leses av en ellers vanskelig tilgjengelig målgruppe, nemlig gutter, er den smidige sammenblandingen av bildebok, tegneserie og faktabok, fra forsatspapir til baksatspapir.
Bjørn Ousland
Oppover – Roald Amundsens spektakulære luftferder
Cappelen Damm 2018
Egen polarlitteratur
Ousland kombinerer ulike fortellerteknikker og kunstformer, og han legger til sitt eget – slik skaper han sin egen polarlitteratur i tegneserieformat. For denne kombinasjonen ble Polarserien hedret med Kulturdepartementets spesialpris for barne- og ungdomsbøker i 2015.
Polarhistorien er dramatisk og aktørene er egenrådige og nådeløse og i sin higen etter å nå målene sine. Roald Amundsen var en slik mann, han løy og ofret også kanskje andre, for å komme først. Den siden er dempet ned, men den er med hos Ousland.
Polarhelten
Når Oppover starter er Roald Amundsen etablert som polarhelten over alle polarhelter. Han har lykkes i å komme først til Sydpolen (i 1911) og han var den første til å seile Norvestpassasjen med den ombygde fiskebåten Gjøa i 1903.
Nå er året 1923. Kalenderen viser 23. Mai. Polarskuta Maud ligger fortsatt i Beringstredet, frosset fast i ismassene etter et forgjeves forsøk på å fullføre Nansens plan om å drive med polarisen over Nordpolen. Men den aldrende Amundsen er ikke på skuta, han har andre planer. Nå vil han opp, opp i lufta – han vil fullføre planen han har gått med lenge – å ta i bruk fly for å nå målet. Det hadde han drømt om helt siden 1909 da han tok sin første spede luftferd.
Luftfartens tidsalder
Amundsens ulike ekspedisjoner – og de mange uoverensstemmelsene, problemene og ulykkene underveis, skildres i tekstbolker, i ulike skrifttyper og i tegninger med og uten ramme. Med kart som underlag kan man slik følge Amundsens gjøren og laden i tid og i rom.
Det er mange navn og mange hendelser, ulykker og dramatikk, før vi igjen kommer til maidagen i 1923 der Amundsen, tydelig merket av sykdom og alder følger spent med på hvordan flyet Elisabeth blir testet ut i polare strøk. Det går galt igjen, planene om å fly Nordpolen skrinlegges.
Nå rammer også den økonomiske krisen polarhelten. I små drypp får vi vite at Amundsen slo seg selv konkurs etter år med kostbare flykjøp og dårlig økonomistyring. Skandale, skriver pressen hjemme og ute. Spekulasjonene går høyt. Redningen kommer med rikmannen Lincoln Ellsworth som selv vil være med på et flytokt. De planlegger å ta av fra Svalbard og fly nordover. Igjen går det galt. I dramatiske sekvenser skildrer Ousland hvordan mannskapet på det ene flyet kommerdet andre til unnsetning og hvordan de på hengende håret klarer å fly ut av isødet mot Svalbard.
Hvis det er vanskelig å følge med nå, så er det riktig. Begivenhetene står i kø. Ousland vil ha med det meste, og det er mye å ta inn selv i bilder. 5. juli kommer Amundsen til Oslo og hylles som en polarhelt selv om han ikke har lykkes. Nye luftige planer legges. Denne gang med luftskip, en zeppeliner slik Nansen drømte om.
Luftskipet Norge
Konkurranseinstinktet hos Amundsen våkner igjen. Han kontakter den italienske luftskipkonstruktøren Umberto Nobile som har et ferdig luftskip tegnet for den italienske marinen. En avtale blir inngått med Benito Mussolini, som er luftfartsminister og «The Amundsen- Ellsworth- Nobile transpolar flight» er et faktum. Luftskipet Norge skal fly fra Svalbard over Nordpolen med italiensk mannskap. Etter mye trøbbel når luftskipet Alaskas nordkyst med nød og neppe.
Etterspillet er krangel og bråk om hvem som har rett til å skrive boka om turen. Amundsen skriver sin bitre biografi Mitt liv som polarforsker der han hisser på seg både nordmenn, tyskere, italienere og engelskmenn. Boka ødelegger hans gode navn og rykte. Imens har Nobile bygget et nytt luftskip, Italia, som han skal kartlegge de områdene de ikke fikk kartlagt med Norge. «Under den tredje luftseilasen passerer Italia over Nordpolen 28. Mai 1928. Så blir kontakten med omverdenen brutt.»
Spekulasjonene fortsetter
Ni overlever når luftballongen treffer isen, men selve ballongen flyr videre med seks mennesker om bord. Redningsaksjoner mobiliseres og Amundsen melder seg til tjeneste. Sammen med Leif Dietrichson og fire franskmenn tar Amundsen av fra Tromsø havn 18. Juni 1928. Ingen så dem igjen.
Man regner med flyet styrtet utenfor Bjørnøya, men ingen vet hva som skjedde med Amundsen og mannskapet hans. Spekulasjonene fortsetter, men Ouslands historie om Roald Amundsen slutter her, foreløpig. Det vil si ikke riktig. Historien om Maud som sank utenfor Canada og ble liggende der i 86 år til den ble hevet i 2016 er tatt med.
I sommer ble Maud tauet til Vollen i Asker der den ble bygget og med tiden skal den settes tilbake til sin opprinnelige stand. Men det er en annen historie.
Det er spennende og lærerikt å lese polarhistorien ført i pennen av Bjørn Ousland. De kortfattede tekstene, vekslingen mellom helsider, oppslag og ruter fungerer godt. Det skaper tempo, driv og den dvelingen som også er nødvendig i en så handlingsmettet historie. Her er detaljerte tegninger av fly og utstyr, kart og landskap, som er fascinerende arbeid.
Innvendingen miner at stoffmengden er for omfattende. Den gjennomillustrerte historien i farger innbyr til gjennomlesning – det er vanskelig å stoppe opp. Jeg kunne ønsket meg noen markerte overganger i formgivningen, slik at man får noen visuelle pauser der stoffet kan synke inn.
