To svangerskap går mot slutten.

I høst skal serieskaper Kristian Krohg-Sørensen bli far for første gang. Nokså samtidig slippes den nye tegneserien hans, Den russiske revolusjonen. Nå jobber han femtentimersdager for å komme i mål; Manifest forlag planlegger slippfesten for tegneserien på hundreårsmarkeringen for revolusjonen den 25. oktober.

– Hele tegneserien blir kanskje på femti sider, men det vil bli mye ekstramateriale, fotnoter og slikt. Det har vært en ambisiøs oppgave, og utviklet seg til å bli en veldig tettskrevet tegneserie, sier Krohg-Sørensen.

Kristian Krohg-Sørensen
Figurer og detaljer tar form på skisseblokken.

Det var ikke tilfeldig at han takket ja da Manifest forlag foreslo for ham å lage en tegneserie om den russiske revolusjonen, nærmere bestemt tiden februar til oktober 1917. Krohg-Sørensen har mastergrad i russlandstudier fra Universitetet i Oslo, og har bodd i St. Petersburg i to perioder under studiene.

– Det var i St. Petersburg den viktigste delen av revolusjonen foregikk.

Byen er spekket med historie, og jeg har vært på museer og sett på alt fra klær, uniformer og faner til utstyr og bygninger. Jeg føler jeg har en kobling til St. Petersburg, og vil la byen tre frem i tegneserien, sier Krohg-Sørensen.

Historie og journalistikk

Kristian Krohg-Sørensen har fagbakgrunn i historie, kombinert med flere års erfaring som journalist, blant annet i NRK-programmet Ekko. Denne kombinasjonen har resultert i flere historiske tegneserier, blant annet den biografiske smuglerhistorien Gulosten: Liv i Helvete (No Comprendo, 2015).

I stedet for å fortelle historien gjennom en hovedperson som i Gulosten, vil tegneserien om den russiske revolusjonen på én måte minne mer om de faktaorienterte albumene Krohg-Sørensen har laget for Oslo sporveier og Norsk maritimt museum. Samtidig sier serieskaperen at den vil bli annerledes både faglig og tegnemessig.

Kristian Krohg-Sørensen
En mastergrad i russlandstudier kommer godt med: Faglitteraturen står allerede i hyllen.

– Jeg har gravd frem gammel litteratur fra studiene, og har skrevet, lest og tegnet om hverandre. Jeg ville det skulle være en dokumentarhistorie, at den skal kunne leses som en gjennomgang av året 1917 i Petrograd, sier Krohg-Sørensen.

I arbeidet med boken gikk det opp for ham hvor vanskelig det er å tegne abstrakte politiske prosesser. Hvordan skulle han illustrere uenigheter i dumaen i Petrograd, for eksempel?

– Det har vært utfordrende å jobbe med en bok der noen bilder fremstår som autentiske, mens andre nærmer seg politisk karikatur. Det har vært det vanskeligste med hele boken, å balansere språk og tegning for å fortelle den historien jeg ønsker, sier Krogh-Sørensen.

Han er opptatt av å ikke påtvinge leseren en holdning til kommunistene, men serieskaperen omtaler revolusjonsperioden som en ekstremt kaotisk tid, med mange muligheter som kanskje ikke fikk heldige utfall.

Kristian Krohg-Sørensen
Det er utfordrende å skildre politiske uenigheter i tegneserieform. Krohg-Sørensen prøver seg frem i skisseform.

– Det kan ligne på vår egen tid: Plutselig er mange etablerte sannheter blitt kastet opp i luften, og det er vanskelig å se hvor de vil lande. Ting skjer veldig raskt, og det som fortoner seg feil når det skjer kan senere bli sett på som en historisk nødvendighet. Jeg tror ikke personene som levde da forstod hvor skjellsettende begivenhetene faktisk var. Det blir interessant om leserne klarer å trekke noen slike paralleller til vår egen tid, sier han.

Fellesskap og flyt

Å være serietegner på heltid kan være et ensomt yrke. Kristian Krohg-Sørensen er glad han har et kontorfellesskap på Grønland sammen med Flu Hartberg, Kristoffer Kjølberg og Sigbjørn Lilleeng. Der møter de opp tidlig om morgenen, spiser lunsj sammen, og jobber utover kvelden minst én dag i uken.

– Om jeg skulle sittet hjemme og jobbet hadde jeg lidd veldig av å ikke kunne være sosial. Det er viktig for meg å ha arbeidskollegaer jeg kan vise frem ting til, og få noen andre øyne på det jeg lager, sier han.

Den delen av arbeidsprosessen han setter mest pris på, er tusjingen. Da er det mulig for ham å sette seg ned med lydbøker eller musikk, og forsvinne inn i arbeidet.

– Om jeg får ånden over meg kan jeg tusje frem sider jeg blir veldig fornøyd med. I dag har jeg for eksempel sittet med noen tegninger jeg var redd ville bli kjedelige. Men plutselig når jeg begynner å tusje og skravere blir jeg veldig fornøyd likevel. Det er da jeg kan avslutte arbeidsdagen og tenke «det her blir bra».

Det er ikke mye utstyr Krohg-Sørensen trenger utover pennesplitter, blekk og blå kopiblyant. På Oslo farge og tusj på Carl Berners plass har han nettopp kommet over noen nye akryltusjer som gir en veldig god svart metning.

Kristian Krohg-Sørensen
En ferdig tusjet side fra tegneserien Den russiske revolusjonen, av Kristian Krohg-Sørensen.

– Det er mye utfyllingsarbeid som sikkert kunne gått raskere i Photoshop, men jeg jobber veldig lite på data. Det har å gjøre med at jeg liker å sitte og tegne til jeg blir fornøyd. Det ville ikke fungert om jeg ikke kunne jobbet ferdig sidene på min måte, sier han.

Finner seg en nisje

Krohg-Sørensen jobber for tiden med tegneserier på fulltid. Sammen med en del offentlig støtte har de godt betalte prosjektoppdragene fra Oslo sporveier og Norsk maritimt museum fått regnskapet hans til å gå opp.

– Jeg blir nesten overveldet av at det finnes oppdragsgivere som ser verdien av tegneserier, og at de kan være en effektiv måte å formidle historier på, sier han.

Kristian Krohg-Sørensen (Foto: Sara Olivia Berntsen.)

Han innrømmer at han mer og mer blir sett på som en museumstegner, men planlegger å gjøre det til en nisje å kombinere historisk research og tegning.

Etter at tegneserien om den russiske revolusjonen er ferdigstilt, vil Krohg-Sørensen plukke opp tråden til Gulosten, den biografiske serien om den tidvise smugleren og motstandsmannen Johannes S. Andersen.

– Historikeren Per Eivind Hem kommer snart med en bok som tar livet av mytene rundt Gulosten. For meg har det vært viktig å la Gulosten fortelle historien om seg selv. I boken om Russland har jeg vært ekstremt disiplinert, og jeg legger æren min i at det skal være en korrekt gjengivelse av revolusjonen. Gulosten 2 kommer til å bli mer en røverhistorie, muligens med en mer generell historie om smuglertiden i Oslo, sier Krohg-Sørensen.

Noen dato for Gulosten 2 er ennå ikke satt.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.