På tegnebordet: Lars Fiske

Lars Fiskes nyeste bok Grosz kom nylig ut på No Comprendo Press. På tross av at boken er mer eller mindre ordløs, har han klart å lage en levende og gripende skildring av kunstneren Georg Grosz’ liv. Hvordan ser dagene hans ut, og ikke minst: Har han Norges stødigste hånd? Vi har pratet med serieskaper Lars Fiske for å høre hvordan han arbeider.

Ill.: Lars Fiske
Grosz av Lars Fiske.

Når innså du at tegneserier og illustrasjon var noe du kunne tenke deg å gjøre profesjonelt?

Jeg tegnet min første tegneserie som 12-åring i 1978 og ble umiddelbart besatt, men jeg antar at jeg ikke forstod at det kunne være aktuelt som et yrke før jeg solgte min første tegneserieside til humormagasinet KOnK for 500 kroner i 1982. Det var også enormt viktig å motta Kulturdepartementets tegneseriepris året etter. Etter det var det ingen tvil i min sjel: Jeg skulle bli tegneserieskaper.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for Lars Fiske?

8-16 kontorliv er det typiske og det mest effektive. Kaffedrikking, terminalbrillepussing, epostlesing, skissing, manuslesing, lunsjspising, originaltegning, tusjing, urinering, platespilling og hvorfor ikke en øl til slutt?

Kan du forklare prosessen din, fra blanke ark til trykkeklar side?

Først skriver jeg et manus. Ofte skisser jeg samtidig ut viktige scener og personer på et billig A4 kopipapir. Så deler jeg opp manuset ved hjelp av veldig enkle små sideskisser, oftest fire ruter per side, og finner sideomfanget historien vil få. Når det er gjort kan jeg begynne arbeidet med en originalside. Først arbeider jeg med blyant på et A3 kopipapir, og når jeg føler at tegningene har funnet sin form, overfører jeg de med blyant til originalpapiret ved hjelp av et lysbord. Blyantstrekene blir så tusjet, og når tusjen har tørket visker jeg vekk all synlig blyanttegning før jeg scanner inn originalen som lineart tiff-filer. Jeg vektoriserer tegningen på en iMac og fargelegger, bearbeider i programmet illustrator. Når siden er klar setter jeg den inn i bokdokumentet som jeg har opprettet i InDesign.

Du har en av Norges mest særegne streker. Brukte du lang tid på å finne stilen din eller kom den av seg selv etter hvert?

Jeg visste alt før jeg tegnet min første tegneserieside at alle tegneserietegnerne i mitt favorittblad Tempo hadde veldig ulike stiler. Man skulle ha sin egen unike stil. Jeg tror faktisk jeg kan påstå at jeg hadde en egen stil alt i KOnK. Jeg har hatt et slags grunnuttrykk som jeg har fulgt og brutt med jevne mellomrom. I min siste bok Grosz har jeg brutt med mange «tegne-prinsipper» jeg har pådratt meg i de siste årene, mye ved hjelp av Grosz sitt tegneuttrykk som jeg ønsket å fusjonere med.

Preger stilen din hvilke historier du selv føler du kan lage eller har historiene du har ønsket å lage preget stilen din?

I utgangspunktet bruker jeg jo min stil til å skildre for eksempel en kunstners liv, men i løpet av et slikt prosjekt både ønsker jeg å bli og jeg blir påvirket av denne kunstnerens stil slik at det synes i mine tegninger, sidekomposisjoner og fortellerteknikk.

Dine tre siste bøker har enten vært biografiske eller selvbiografiske. Hva er det med levde liv som er fascinerende å tegne ut?

Ikke hvilke levde liv som helst, men livet til noen av de mest fascinerende kunstnerne jeg vet om: Olaf Gulbransson, Kurt Schwitters og George Grosz. De skapte fantastisk kunst og levde dramatiske liv, perfekt stoff for en tegneseriebiografi.

Du bruker mange kilder i dine biografiske og selvbiografiske historier. Hvordan balanserer du research, skriving og tegning?

Researchdelen kan pågå i årevis. Det er ikke sånn at jeg umiddelbart kan omsette interessen for et tema til en bokidé. Fascinasjonen for en kunstner som Grosz har jeg hatt siden midten av 1980-tallet, og jeg har etterhvert opparbeidet meg en kunnskap og forståelse for kunsten og livet hans. Så da jeg fikk idéen til å skildre hans siste timer i livet i Kanon#4 (2010) falt alt ganske umiddelbart på plass. Manuset (i dette tilfellet et skissemanus, da det er en tekstløs tegneserie) baserte jeg på en epilog i Grosz sin selvbiografi. Så er det bare å benke seg ved tegnebordet.

Har du et hittil urealisert drømmeprosjekt? I så fall: hvorfor urealisert?

Man kan vel si at neste prosjekt er et urealisert drømmeprosjekt (foreløpig). Kan ikke si så mye mer enn det. På mange måter føler jeg at jeg har fått arbeide med drømmeprosjekter de siste 15 årene.

Har du noen favoritter i tegneserieverden som har vært spesielt viktig for deg opp gjennom tidene?

Jeg kommer vel ikke utenom Tintin av Hergé. Og selvfølgelig Jaques Tardi, Hugo Pratt, Will Eisner, Serge Clerc, Art Spiegelman, Robert Crumb, Jamie Hernandez, Gary Panter, Joakim Pirinen, Tove Jansson og mange flere. Men skal jeg trekke frem en som jeg føler har gitt meg utrolig mye glede og inspirasjon på et fan-plan blir det Jean Giraud/Moebius.

Ill.: Lars Fiske
Side 64 fra Grosz av Lars Fiske, her fullført.

Så det uunngåelige spørsmålet: Bruker du linjaler og passere, eller har du Norges stødigste hånd?

Linjaler ja, passer nei. Jeg har derimot et sirkel-sjablong sett. Men jeg bruker kun disse hjelpemidlene på blyantstadiet. Selve tusjingen gjøres på frihånd. Så ja; jeg har Norges stødigste hånd.

Så til tegnebordet:

Fotografiet er tatt på sensommeren 2016. Kontoret mitt ligger på Grünerløkka og har fin utsikt til en stille bakgård full av trær. Jeg har holdt til her i snart 20 år og fylt opp rommet med bøker og bilder, blant annet dette knallgode portrettet Steffen Kverneland har tegnet av meg (5). På lysbordet (3) ligger blyantoriginalen og noen skisser (4) til side 64 i min bok Grosz. Berlin-New York. Ved siden av ligger ulike bøker (2) jeg bruker til research til siden jeg holder på med. Blant annet en bok med Grosz sine skissebøker og en med Berenice Abbott sine fotografier fra New York. Lysbordet er mitt tegnebord der jeg overfører skisser til originalpapiret (Scoellershammer duria matt), oftest med blyant, før jeg tusjer opp originalen med en pennesplitt som jeg dypper i Windsor & Newton vannfast tusj (6). Etter at tusjen har tørket og alle blyantstreker er visket bort, skanner jeg inn tusjoriginalen og fargelegger/bearbeider siden og setter den inn i bokdokumentet på min iMac (1).