Mitt yngre jeg fikk aldri nok dannelsesromaner.

Fra den faste turen til den lokale bruktbokhandelen hver lørdag på let etter nye (gamle) Frøken Detektiv-bøker til en uforklarlig appetitt etter alt Agatha Christie noensinne hadde skrevet, fant jeg meg selv på begynnelsen av 9. klasse oppslukt av David Copperfields jakt etter lykke og den unge Werthers ulykkelige forelskelse.

Siden har jeg en rekke ganger prøvd meg på Tristram Shandy av Thomas Sterne, og kan – gjennom et senere bekjentskap med den modernistiske kunstnerroman – alt om å være en ung mann med ønske om å skape noe.

I The Mindy Project-episoden «Mindy Lahiri is a White Man», våkner den amerikansk-indiske kvinnelige doktoren Mindy Lahiri (Mindy Kaling) opp som en hvit mann. Etter å ha blitt mottatt som en helt på kontoret, fastslår hun: «Å være hvit mann er fantastisk. Jeg kan spise hva jeg vil, alle syns jeg er morsom, og all kultur er utformet for å underholde og more meg».

Mindy-episoden viser effektivt og humoristisk en verden der den hvite, heterofile mannen er normen. Han kan ta det for gitt at bøkene og filmene er tilpasset hans perspektiv og opplevelser, produsert av andre hvite, heterofile menn. Der hans prøvelser har dominert kulturen i flere århundrer, har også livsløpet til den hvite mannen blitt synonymt med det universelle, uløselig knyttet til selve kunstens eksistens.

Dette er mitt rammeverk for å reflektere rundt Alison Bechdels kompakte selvbiografi Fun Home, først utgitt i 2006. Bechdel er en amerikansk tegneserieskaper kjent for tegneseriestripen Dykes to Watch Out For, der hun introduserte det som senere ble «Bechdel-testen». Testen kan brukes på et hvilket som helst verk, der en spør seg: består fortellingen av minst to kvinner som snakker sammen om noe annet enn en mann.

Fun Home handler om en far og en datter. Bruce Bechdel er engelsklærer, begravelsesagent på deltid og dedikert estet. Han behandler «møblene sine som barna sine og barna som møblene sine». Deres enorme, gotiske hjem er for faren et konstant renoveringsprosjekt. Når faren ikke pusser sølv eller monterer en lysekrone, leser han. F. Scott Fitzgerald, Marcel Proust og James Joyce er favorittene.

Alison Bechdel Fun Home

På universitetet kommer Alison ut som lesbisk til familien sin. Moren reagerer med forferdelse, og forteller Alison familiehemmeligheten om at faren er homofil. En måned senere bli faren påkjørt og dør – en død Alison alltid har forstått som et selvmord.

Fun Home sirkulerer visuelt og verbalt rundt de samme øyeblikkene. Den voksne tegneserieskaperen Bechdel bruker tegneseriemediet til å kartlegge en barndom og en familiesituasjon preget av fortielse og tap. Selv har hun kalt strukturen i boken en «labyrint». Etter hvert som ny informasjon dukker opp – i form av minner, fotografier, brev eller dagboksnotater – får illustrasjonene ny dybde og mening.  Fargepaletten er kjølig grå-blå med hint av grønt, noe som tydelig forankrer historien i fortiden, en fortid det er vanskelig å komme under huden på.

Alison er en feministisk skikkelse som motsetter seg farens påbud om feminine klær og hårpynt, en konflikt Bechdel tegneserieskaperen formidler gjennom ruter dominert av den unge Alisons kritiske blikk. Farens egen sans for det feminine blir dyttet over på henne, som selv lar seg fascinere av elegant herremote. Fun Home gir den voksne Bechdel muligheten til å forstå den distanserte faren sin, samtidig som hun levendegjør sin egen «dannelse» i en kultur der det binære og heteronormative råder.

Selvbiografien er på alle plan en intrikat utforskning av seksualitet. I en rute som viser Alison i en typisk gay parade, tenker Bechdel i tekst over: hadde faren min komt ut som homofil i tenårene, hadde han ikke møtt moren min og ikke giftet seg med henne – tanken avsluttes inni selve ruten – hvor hadde jeg vært da? At hun har kunnet oppsøke dagsaktuell feministisk litteratur og involvert seg i livet som lesbisk offentlig, er nettopp et resultat av faren holdt sin egen seksualitet skjult og hemmelig.

I Fun Home har Bechdel laget både en dannelsestegneserie og en kunstnertegneserie. Som barn av foreldre med kunstneriske evner som allikevel valgte seg kunsten som hobby, ser vi hvordan hennes observasjon av foreldrene, deres fortielser og skuffelser, skaper et behov etter å leve ut både kunsten og seksualiteten. For Alison blir dette eneste måte å være hel og ekte på.

Alison Bechdel Fun Home

Representasjon av det marginaliserte, i et format som tradisjonelt har eksistert på utsiden av etablerte uttrykksformer, har evnen til å rive i stykker forestillingen av hvem som hører til på papiret, og hvem som ikke gjør det. Det fascinerende med Fun Home er at Bechdel ikke forkaster de store, mannlige forfatterne, tross deres bånd til imperialistisk og patriarkalsk kulturproduksjon.

Rammen som holder på plass den minnebaserte fortellerstilen er farens litterære forbilder – et grep som viser hvordan kunsten hjelper oss til å systematisere og gi mening til vår egen virkelighet. Å gå i dialog med klassikerne, å sitere Proust i en tegneserie om en lesbisk datter og en homofil far, er å insistere på retten til en plass i bokhyllen sammen med dem.

Jeg tok det lenge for gitt at det ikke var plass til sånne som meg i bøkene jeg leste. Tror ikke jeg reflekterte over det en gang. Selvfølgelig identifiserte jeg meg med den mannlige helten – å leve seg inn i skjebnen til det sarte, kvinnelige kjærlighetsobjektet var verken ønskelig eller et reelt alternativ.

«The secret subversive goal of my work is to show that women, not just lesbians, are regular human beings», har Bechdel sagt i et intervju. Ikke før en kommer over et så sofistikert verk som Fun Home går det opp for en hvor sjelden en får servert fortellinger om kvinner som blir seg selv, som tar innover seg århundrer med mannlig kulturproduksjon og undertrykket seksualitet, og serverer tilbake et verk som tilbyr nye referanser for virkeligheten å forholde seg til.

Elise Dybyvig blogger om tegneserier og feminisme for Empirix. Du kan lese alle innleggene hennes her.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.