Jeg starter hver dag med å surfe innom noen faste webserier. XKCD er på listen, sammen med serier som Hark, A Vagrant, Penny Arcade, Cat and Girl og Scenes from a Multiverse. Sistnevnte har blitt en av mine personlige favoritter. Scenes From a Multiverse er en stramt redigert humorserie (fire ruter, nye karakterer for hver gang), som i beste sci-fi-ånd filtrerer vår verden gjennom andre fiktive sivilisasjoner som under overflaten ikke er så ulike.[infobox]
På tur i multiverset
Da serieskaper Jon Rosenberg i desember 2013 ba leserne støtte ham med én dollar i måneden (eller mer) gjennom nettstedet Patreon, føltes det veldig overkommelig. Rundt tusen andre lesere hadde samme reaksjon som meg, og nå er Rosenberg garantert over tre tusen dollar hver måned han lager tegneserier.Seriene er gratis å lese for alle som før, men de som donerer får tilgang til ulike former for bonusmateriale som serieskaperen velger å gjøre tilgjengelig.
Patreon kan minne om Kickstarter ved at begge tjenestene driver med kronerulling. Om mange nok bidrar med en tikroning, blir det til slutt en god slump penger av det. Forskjellen er at Kickstarter lar folk be om penger på forskudd for å realisere én stor ting (for eksempel filmen om The Goon, eller vårkatalogen til Fantagraphics), mens Patreon er tilpasset dem som skaper mange små ting. For eksempel videoer eller webtegneserier.
Gi folk det de ikke ante de ville ha
– Jeg tror mange har blitt lunkne til Kickstarter etter at mange selskaper viser seg å ikke levere det de lover. Bare én slik opplevelse er nok til at man blir skeptisk til nettstedet. For ikke å snakke om hva det innebærer rent kunstnerisk å bare kunne selge folk det de tror de vil ha, i stedet for å lage ting som folk ikke ante at de ville ha. Det sier den pseudonyme Winston Rowntree, en tegner som gjennom webserien sin Subnormality kan sies å ha blitt en ekspert på å gi folk det de ikke ante at de ville ha.
Subnormality består ofte av lange, teksttunge installasjoner som krever at leseren scroller tilsvarende ti-femten skjermer fylt av innhold. Det tar gjerne en time å lese en slik historie. Rowntree ba nylig leserne sine om donasjoner på fem dollar for hver lange serie han lager. Responsen overgikk alt hva Rowntree hadde ventet seg, og rundt 370 lesere betaler ham nå i overkant av 2000 dollar per serie.
Webtegneserier uten finansieringsmodell
– Jeg begynte å bruke Patreon fordi jeg tjente veldig lite penger på serien. For det første hadde jeg aldri hatt reklame på siden min, men det er også en rar nisjetegneserie uten et stort publikum, sier Rowntree. Han anslår at bare rundt én til fem prosent av et gitt publikum kjøper merchandise, og at man derfor trenger en stor leserskare for å tjene penger på den måten.
– Mange av de største webseriene var raske til å begynne å bruke Patreon, og det tror jeg beviser at vi alle er i samme båt – det er ærlig talt veldig vanskelig å leve av å lage kunst akkurat nå. Ikke minst innenfor webtegneserier, et medium som aldri har hatt en skikkelig finansieringsmodell på plass. Jeg tror Patreon er den typen kronerullingstjeneste som mange av oss har ventet på. Jeg har bare nylig begynt å bruke den, men har allerede fått friheten til å lage en veldig lang og omstendelig tegneserie som jeg aldri ville hatt mulighet til før, sier Rowntree.
Vil det være mulig å leve av å lage tegneserier basert på kronerulling? Rowntree håper å kunne leve av serier på Patreon om fem år, og tar bare forbehold om at selve nettstedet klarer å holde på publikums interesse.
– Jeg savner ikke den tiden da jeg brukte uker på en webserie i håp om å få noen donasjoner i etterkant, og måtte gjøre kompromisser i tegningene fordi jeg måtte prioritere å gjøre betalt arbeid, sier han.
Forbrukeren er ikke fienden
Det er altså mulig for internasjonale serieskapere å nærmest leve av Patreon. Men hva med nordmenn?
Serieskaper Kim Holm er kjent for mange ting, blant annet for å illustrere black metal-konserter, en adapsjon av H.P. Lovecrafts ”Pickman’s Model”, og en lengre karriere som hustegner i Nemi-bladet. Han tror kronerulling vil være en betydelig del av finansieringen av kunst i fremtiden.
– Piratkopieringsdebatten har tegnet et fiendebilde av gjerrige og utakknemlige forbrukere som er uvillige til å støtte kunstnerne de elsker. Min egen erfaring er at fans er utrolig takknemlige, vil gi all den støtten de kan, og søker et bånd med den som skaper det de liker. Jeg vet at jeg gjør det selv, sier Holm, som legger til at han blir ”fnisete som en nyforelsket fjortis” i møte med sine kunstneriske helter.
Responsen han har møtt på Patreon har vært overveldende, forteller Holm videre. I skrivende stund gir 27 personer ham til sammen 300 dollar i måneden. ”Akkurat så mye som jeg håpet. Langt mer enn jeg ventet.”
Holm gir ut all kunsten sin under Creative Commons-lisenser som lar andre dele den, så lenge de krediterer ham som opphavsmann. Planen hans er å bruke kronerulling som en av tre hovedinntekter, sammen med salg av originalkunst og salg av print-on-demand og digitale nedlastinger.
– Hvis jeg greier å tjene rundt 5000 til 10 000 kroner i måneden på hver av disse tre, kan jeg ha frihet til å samarbeide med band og andre kunstnere for å dekke det som måtte mangle noen måneder.
Ser han for seg at han kan leve av å lage tegneserier gjennom Patreon om fem år?
– Fem år er ikke en luksus jeg kan unne meg. Hvis jeg ikke greier det på ett til to år må jeg falle tilbake på prostitusjon, kunstnerisk eller ei.
Unorsk kronerulling
– Det slår meg ikke som en særlig ”norsk” tankegang, men på internett har jo kronerulling nå lenge blitt ansett som en fullstendig legitim inntektskilde, sier Kristian Nygård, skaperen av stripeserien Optipess.
Også Nygård forteller at han ble veldig positivt overrasket over responsen da han registrerte seg på Patreon. Han ser et stort potensiale i Patreon både generelt og for seg personlig. Likevel tror han det smarteste er å basere inntekten sin på flere ulike kilder.
På samme måte som Rowntree og Holm vil også Nygårds serie fortsette å være gratis, og han sier det er oppløftende at mange velger å donere likevel.
– Jeg kunne jo fortsatt å produsere stripene mine for moro skyld, men jeg håper og tror at flere ser at det koster noe å produsere det som er gratis også.
Er Patreon veien å gå for serieskapere? Si gjerne din mening i kommentarfeltet!
For gode og mer utfyllende intervjuer med Rowntree, Kim Holm og Kristian Nygård, gå til Walter Wehus’ blogg: http://walterwehus.blogspot.no
Veldig viktig korreksjon: Jeg tillater kommersiell bruk av kunsten og seriene mine. Folk KAN tjene penger på de, helt uten avtale med eller forpliktelser til meg, så lenge de siterer meg korrekt som skaper.
Lisensen er en Creative Commons Attribution lisens, som er det lengste man kan gå innen norsk lov med å frigi verkene sine, siden siteringsplikten er evig.
Beklager det Kim. Jeg ville legge til en forklaring på Creative Commons før artikkelen ble trykket, og dobbeltsjekket ikke hva du faktisk tillater. Jeg tenkte «Kim Holm kan umulig være så gavmild med verkene sine», men hadde jeg tenkt et stykke lenger ville jeg jo skjønt at om noen gjør det slik, så er det deg. Godt det ble rettet raskt.
Tro det eller ei, gavmildhet har ingenting med det å gjøre.
Jeg tror det. Jeg lette i noen minutter etter riktig ord, og fant det ikke. «Djerv» kanskje?
Djerv kan jeg like. 🙂
Jeg er nysgjerrig: er det noen som har brukt arbeidene dine til noe? Har du noen eksempler på lisensiering?
Hittil er det veldig lite som er brukt kommersielt, men et par småband har brukt konsertbilder som plakat eller cover, noen nettsider med både god og dårlig reklameinntekt har brukt tegninger, og en bok om ny økonomi på nettet bruker en tegning(Selvom de sikkert hadde fått lov uansett, siden de såvidt omtaler meg). Alle som jeg vet om som har brukt stoffet mitt har vært kjempeflinke å kreditere meg og linke til meg.
Jeg er i snakk med noen større band om å bruke konsertskisser, men alle de har lyst til å betale av prinsipp, enten ved å hyre meg inn til å bearbeide bildene, eller som takk for bruk.
Pickman’s Model er oversatt til spansk, men bare for piratkopiering. Piratene tok kontakt da de skjønte at de hadde lov, og de har uttrykt ønske om å oversette mer, selvom jeg ikke kan «godkjenne» det siden de tar utgangspunkt i eksisterende oversettelser.
Problemene mine er at jeg ikke er flink nok til å promotere at det er fri bruk(Å poste på egen Facebook-side funker ikke i lengden), at folk ikke forstår at det er fri bruk, og at folk er redde for å bruke frie ting. En av grunnene til at jeg har valgt den lisensen jeg har er at brukerne kan beskytte sitt bruk av materialet. F.eks kan et band bruke en tegning som cover, og ha kopirett på den sammensettingen av format og logo. Eller noen kan oversette Pickman’s Model og eie den oversettelsen. Selvom jeg ikke støtter slikt, er det viktig for å få folk til å tørre å bruke tingene mine.
Men som sagt, mangel på promotering tror jeg er hovedproblemet mitt.
Av lisenser så er det meste forståelig på Creative Commons sine sider: http://creativecommons.org/licenses/
Jeg bruker bare Attribution, noe som potensielt er risky. Men jeg tror det er verdt det.
Et minimum for kunstnere mener jeg er å bruke en Non-Commercial lisens, evt. sammen med Share-Alike. Dette skader ingen av dine rettigheter. Det er rettskraftig f.eks at en webside med reklameinntekter er kommersiell, så de har ikke lov til å utnytte tingene dine. Men å ha en CC-NC -lisens sier til fansene dine at du ikke vil kriminalisere de for å spre eller bruke tingene dine. Og det er viktig rent moralsk.
Føkk, langt svar, gitt.
Takk for rettelsen, Kim! Vi har oppdatert saken nå.
Takk for info, dette fekk eg lyst til å prøve!
Så bra, meld svært gjerne fra her hvis du setter i gang noe!
Det er definitivt i gang…: https://www.patreon.com/jensk
Å, så kult!
Jeg støtter!