Slik skriver du en god støttesøknad

I disse dager sitter en rekke serieskapere med prosjektsøknader til Kulturrådet og andre institusjoner. Her er tipsene for å vise fram serien din på best mulig måte.

De fleste serieskapere og tegneserieforleggere i Norge må på et eller annet tidspunkt skrive søknader om økonomisk støtte. Det kan være en nervepirrende og frustrerende prosess, men for mange kan det likevel være av avgjørende betydning for å klare seg økonomisk. Men hvordan skriver man en støttesøknad som skiller seg ut og overbeviser dem som skal lese den?

Svaret er at du i bunn og grunn bare har én oppgave: Å gi et så representativt og helhetlig bilde av serien din (eller prosjektet ditt) som mulig. Det er verket ditt (eller visjonen for det) som skal overbevise – ikke søknaden i seg selv. Søknaden skal bare vise og forklare serien din så oversiktlig og representativ som mulig.

Før du søker

Før du setter i gang med å skrive en søknadstekst, må du vite nok om hvem du søker til, hvilket formål som ligger bak støtten du søker på, og hvilke retningslinjer som gjelder. Denne artikkelen tar utgangspunkt i søknader til Kulturrådet, men det finnes også andre institusjoner du kan søke, for eksempel NFFO, Fritt ord og Leser søker bok, som alle har hver sine formål (se mer info om institusjonene og linker under). Les utlysningstekstene og retningslinjene nøye. Hvis det er et søknadsskjema på nett, så begynn gjerne å fylle det ut i god tid, så du tidlig vet hvilken informasjon som etterspørres. Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål eller eventuelt nye problemstillinger.

Til Kulturrådet er det forlaget som står formelt ansvarlig for søknader og frister – selv om det er naturlig at serieskaper bidrar aktivt med å beskrive og dokumentere sitt eget prosjekt.

Det er viktig å forsikre deg om at du er på riktig tidspunkt i prosessen til å søke. Har prosjektet ennå ikke har fått avklart sin hovedretning, egenart og omfang, bør du ikke kaste deg rundt og skrive en halvhjertet søknad med uferdige vedlegg. Du kan heller ikke søke så sent at serien alt er ferdig utgitt. (Til NFFO kan du kun søke stipend til arbeid du skal utføre i fremtiden).

Selve søknadsteksten

Når du vet hvilke retningslinjer som gjelder, er det på tide å begynne å skrive selve teksten som presenterer serien din. Tenk deg gjerne at du forklarer til en interessert venn som enda ikke har hørt noe om prosjektet ditt. Beskriv prosjektet ditt klart og kortfattet. Gi nødvendig og relevant bakgrunnsinformasjon. La ellers vedleggene med manus og tegninger snakke for seg selv.

Det viktigste først: «‘Tittel’ er en omkring 100 sider lang tegneserieroman, første bok i en planlagt trilogi om ‘amerikabåtene’ på 1890-tallet.»

Gi et kortfattet innholdsreferat og overlat resten til vedleggene: «Boka skildrer livet om bord på SS Atlantica. Vi følger den unge Jens Severin som tar hyre på … Og idet skipet legger fra kai, står Jens igjen på dekk med bare Johans blodige lommetørkle stikkende ut av lommen.»

Husk at en søknad ikke er en blurb eller salgstekst som kun skal vekke interesse. Kutt rosende formuleringer, unødig namedropping og lignende.

Hvis vurderingskriteriene er oppgitt, bør du ha dem klart for deg mens du skriver. Til Kulturrådets produksjonsstøtte er de viktigste kriteriene at prosjektet har et godt begrunnet formål, at det er nyskapende og utprøvende og at det bidrar til bredde innenfor sin sjanger. Til innkjøpsordningen er de viktigste kriteriene at utgivelsen fremstår som et helhetlig verk, at det har tilstrekkelige kunstneriske og/eller språklige og håndverksmessige kvaliteter, samt at det har vært underlagt et redaksjonelt arbeid. Ikke prøv å presse prosjektet ditt inn under kriterier der det ikke hører naturlig hjemme (hvis serien din for eksempel ikke har noe med ytringsfrihet å gjøre, er det ikke så lurt å komme med vagt underbygde påstander om dette).

Hvis serien din ikke kommer ut på et etablert forlag, er det lurt å tydeliggjøre hvilken redaksjonell behandling og kvalitetssikring utgivelsen skal få. Dette bidrar til å øke tilliten til at det ferdige resultatet.

Til slutt må du gjerne gi relevant info om format, trykk, lansering etc. Husk også å presentere de involverte skaperne og deres bakgrunn (ev. med CV som vedlegg), slik at det er lettere å bedømme gjennomføringsevnen i  prosjektet.

Noen eksempler på hva som ikke funker

Det er ikke lett å forholde seg nøktern og saklig når man skal beskrive hjertebarnet sitt – kanskje har du allerede lagt ned hundrevis av arbeidstimer og er langt inne i din egen boble. Kanskje bør du sjekke om du kan ha havnet i en av disse fallgruvene?

Ikke legg inn for mange egne kvalitetsvurderinger: «‘Tittel’ er en morsom, fascinerende, men også presis serie som viser N.N. på sitt aller beste. Streken er 100 % original, like presis som den er unik. Ikke minst er den hylende morsom.»

Skriv en søknad, ikke en analyse: «‘Tittel’ sprenger mediets grenser ved å trekke inn elementer fra frijazz og improteater, samt nordjapansk strupesang, inspirert av feltenes ypperste representanter som N.N. og N.N. De ulike elementene går opp i en høyere enhet og nærmer seg en oppløsning av illustrasjonens absolutte nullpunkt.»

Hold deg til ditt eget prosjekt , ikke snakk om hva som er galt med andre serier/markedet: «Som dere vet, er det ikke mange som lager skikkelige tegneserier lenger, de ordentlige seriene vi vokste opp med, før alt ble magma og nettserier og humorstriper. Vel, det skal jeg rette opp i.»

Ikke namedrop – la manus og tegninger snakke for seg: «Jeg lager en både nyskapende og klassisk høykvalitets tegneserie som blander det beste fra Prins Valiant, Little Nemo og Viggo med en dæsj av fortellerstilen til Pamuk og Pynchon.

Dropp smiger: «Kjære ærverdige og respekterte kulturinstitusjon. Med deres bakgrunn stoler jeg på at dere er kvalitetsbevisste nok til å se det briljante i prosjektet mitt.»

Vedleggene

Søknadsteksten er viktig, men først og fremst som en god inngangsport til de enda viktigere vedleggene av manus og tegneprøver. Det er disse som bærer søknaden.

(OBS! På Kulturrådets nettsøknad må vedleggene være filer, nettadresser godtas ikke.)

Manus/synopsis:

  • Alt må ikke være ferdig skrevet, men det bør være nok til at man kan forestille seg det ferdige verket som helhet. Historien/innholdet bør ha et ferdig skjelett å bedømme.
  • OBS! Vedlegg må være filer. Nettadresser godtas ikke alene pga. muligheten for endringer.

Tegninger

  • «Show, don’t tell» – gode bildevedlegg gjør lange beskrivende tekster overflødig.
  • Vis helst eksempler på det ferdige visuelle inntrykket, ikke kun skisser eller referanse til tidligere verk.
  • Forklar om nødvendig hva som anses som ferdig/ikke ferdig. Da er det lettere for søknadsbehandlerne å se for seg det ferdige resultatet.
  • Hvis tekst i skissemanus er veldig vanskelig å lese, er det best med et tekstmanus ved siden av.
  • Hold gjerne antallet filer nede. Samle heller flere sider i én PDF. Dette gjør det lettere for de som skal behandle søknadene.

Budsjettet

Budsjettet kan for mange være den skumleste delen av hele søknaden, i og med at det føles som tallene her kan få store konsekvenser. Husk imidlertid at de som behandler søknadene som regel er erfarne med å lese søknader og har en viss peiling på hva ting koster. Sett derfor en realistisk søknadssum. Undersøk gjerne hvor mye andre har fått tildelt tidligere. Det er ikke nødvendig å søke om dobbelt så mye som du trenger, mange av de beste søknadene får faktisk det de søker om.

Det er for øvrig ikke lenger krav på søkesiden til Kulturrådet om at en søknad skal gå i null. Du kan derfor sette inn faktiske/realistiske inntekter og utgifter, og slik vise den virkelige økonomien i prosjektet. Kommenter gjerne budsjettpostene hvis det er spesifikke grunner til at summer avviker fra det normale.

(NB! Hos Kulturrådet må det fremgå av budsjettet at opphavsperson skal ha 60 % av søknadsbeløpet. )

Lykke til med søknadsskrivingen.

Ekstramateriale:

Om Kulturrådet

Den viktigste kilden til økonomisk støtte til tegneserier er Kulturrådet, eller rettere sagt Norsk kulturfond, som hvert år deler ut cirka 6 millioner til tegneseriefeltet (inkludert innkjøpsordningen).

Norsk kulturfond er et statlig font som skal «stimulere kunst- og kulturlivet og bedre vilkårene for kunstnerisk produksjon og formidling». Alle søknadene til Norsk kulturfond skal vurderes og prioriteres ut fra faglig og kunstnerisk skjønn, uten politisk styring. Fondet forvaltes av et regjeringsoppnevnt råd som består av ti medlemmer. Under seg har dette rådet en rekke utvalg for hvert fagområde deriblant litteratur, visuell kunst, musikk, scenekunst og kulturvern.

Alt som har å gjøre med tegneserier, er underlagt Faglig utvalg for litteratur. Dette utvalget forvalter de ulike støtteordningene for litteratur og tidsskrifter. De har også ansvaret for å vedlikeholde ordningene – altså sørge for at de er hensiktsmessige, tidsriktige og tilpasset behovene på feltet. Det betyr at utvalget må holde kontakt med de forskjellige foreningene og bransjeorganisasjonene for å sikre seg at støtteordningene kommer feltet til gode på best mulig måte.

Under dette hovedutvalget ligger tre underutvalg som tar seg av bestemte felt med egne behov for fagkunnskap: Tegneserieutvalget, Bildebokutvalget og Tidsskriftutvalget.

Tegneserieutvalget består av tre personer som skal ha ulik bakgrunn; én fra bibliotek, én fra tegning og én fra forlagsbransjen. I dag består utvalget av Siri Odfjell Risdal (leder Barne- og ungdomsbiblioteket Stavanger), Christian Bloom (illustratør, grafisk designer) og Hans Ivar Stordal (frilans skribent, redaktør, oversetter, foredragsholder). Hver person sitter i utgangspunktet i to år av gangen og får ofte fornyet engasjementet med en ny toårsperiode.

Arbeidet i utvalget foregår i konsentrerte perioder etter hver søknadsfrist, fire ganger i året. Det er altså ikke fortløpende behandling av søknader. Det betyr at alle søknadene til en gitt frist også blir sett i sammenheng med de andre søknadene som kom inn til samme frist, og konkurrerer om det samme budsjettet. Budsjettene gjelder for ett år av gangen, ikke per møte/frist. Det betyr at på vårparten må utvalget lene seg på statistikken fra tidligere år for å anslå hvor stor del av budsjettet som må legges til side til høstmøtene. I innkjøpsordningen kan noen ganger titler legges på venteliste, hvis utvalget er usikker på om den bør prioriteres.

I forkant av møtene sorterer medlemmene grovt hver for seg i A, B og C. Så gir alle sine begrunnelser i fellesskap, og utvalget diskuterer seg frem til enighet.

På tegneserieområdet finnes det primært to typer støtte: Produksjonsstøtte og innkjøpsordningen. I tillegg kan også formidlingsstøtte og prosjektstøtte være aktuelt for enkelte tiltak, som festivaler og arrangementer osv. Det må dessuten nevnes at etablerte serieskapere selvsagt også kan søke statens kunstnerstipend, på lik linje med kunstnere innenfor alle andre felt.

Litteraturproduksjonsstøtte har som formål å «bidra til at litteratur på norsk i utvalgte sjangre blir gitt ut, har høy kvalitet og gir en større bredde i norsk litteratur og offentlighet.» Den totale budsjettrammen for denne støtten er i 2017 på kr 2,45 millioner. Søknadene blir vurdert på grunnlag av manus med illustrasjoner eller annet relevant materiell som viser tydelig hvordan utgivelsen kommer til å bli (+ budsjetter/kalkyler). Digitale utgivelser er også inkludert, men kan også søke under prosjektstøtte …

Produksjonsstøtten inkluderer også såkalt «stripestøtte», det vil si støtte til de norske stripeseriene som utgis i løpende tegneseriepublikasjoner. Denne skal fungere som et insentiv til å bruke norske serier i stedet for å kjøpe inn billige syndikerte serier fra utlandet.

For produksjonsstøtten er tegneserier definert som «én-rutere, stripeserier, samt verk der tegninger eller andre grafiske elementer i sekvens formidler et budskap eller forteller en historie. Tegneseriesekvenser skal være det bærende elementet.» Denne definisjonen er ikke laget for at noen utgivelser skal falle utenfor, men for at utgivelsen tidlig skal havne i rett utvalg med rett kompetanse. Ved tvil går søknaden til begge aktuelle utvalg.

Innkjøpsordningen er en ordning som er kjent fra fagområdene for bøker og musikk, der prinsippet er at staten kjøper inn et gitt antall eksemplarer av bøker som holder kvalitet, og gir dem til det norske folk, gjennom bibliotekene. Slik støttes både bibliotekene, skaperne og utgiverne på én gang. Det er forlagene som står som formell søker.

Innkjøpsordningen kjøper ikke inn et gitt antall titler. I stedet er det et gitt budsjett, og faste betalingstabeller for ulike typer bøker. På tegneseriefeltet gjorde budsjettet for denne støtten et byks opp fra 2015 til 2016, og den er i år på drøyt 3,5 millioner.

Tegneserier for voksne kjøpes inn i 703 eksemplarer til kr 185 000, fordelt med kr 80 000 til serieskaper(e) og kr 105 000 til forlag.

Tegneserier for barn og unge kjøpes inn i 1480 eksemplarer til kr 230 000, fordelt med kr 100 000 til serieskaper(e) og kr 130 000 til forlag. Serier på nynorsk får et påslag på kr 10 000, fordelt med kr 5000 ekstra til både serieskaper(e) og forlag.

Det kan i enkelte tilfeller brukes særskilte betalingsbestemmelser for lite kostnadskrevende utgivelser og samleutgivelser/antologier.

For innkjøpsordningen er tegneserier definert som «fysiske publikasjoner der tegninger eller andre grafiske elementer i sekvens formidler et budskap eller forteller en historie. Utgivelsen skal fremstå som et helhetlig verk, og tegneseriesekvenser skal være det bærende elementet

Aktuelle lenker:

Om andre aktuelle institusjoner

NFFO (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening) gir hvert år tilskudd til å skrive sakprosa av alle slag. Stadig flere serieskapere befatter seg med slike sjangere i utgivelsene sine, det være seg biografier, historisk materiale, journalistiske prosjekter og så videre. Det er da mulig å søke alt fra ett til tolv månedsverk. Søknaden kan bare gjelde arbeid som ennå ikke er utført.

Leser søker bok er en forening som jobber for at det skal lages flere bøker som er lette å lese for alle, og som samtidig har høy litterær kvalitet. De støtter derfor forfattere/serieskapere og forlag som ønsker å lage bøker som er godt tilrettelagt for lesesvake, mennesker med norsk som andrespråk, mennesker med utviklingshemming og andre grupper som har for lite bøker å velge i. Mange tegneserier kan passe inn under Leser søker boks formål, men

Stiftelsen Fritt Ord støtter prosjekter innenfor programområdene Medier og demokrati, Informasjon og offentlig debatt, Stipend og undervisning og Kunst og kultur. De deler fortløpende ut midler hver måned gjennom året.

Aktuelle lenker:

Hans Ivar Stordal sitter for tiden i vurderingsutvalget for tegneserier i Kulturrådet. Disse rådene må likevel ikke forveksles med offisielle retningslinjer fra Kulturrådet.