–Som om alle norske serieskapere skulle miste «mamma».

Denne uka kom nyheten mange har fryktet, men som de fleste hadde håpet aldri ville skje: Tronsmo Bokhandel fikk utkastelsesordre fra Entra Eiendom, det statlige selskapet som vil bygge to høyhus på området. Å finne nye sentrale lokaler til en overkommelig pris vil bli vanskelig, om ikke umulig, og en eventuell flytting til en mindre sentral bydel vil bety tapte inntekter.

Alle håper selvfølgelig at Tronsmo vil bestå, men at denne butikken har sjel i, og ikke minst på veggene vet alle som har satt sin fot i butikken, og spesielt de som pleier å dirigere føttene rett ned i kjelleretasjen. Originaler av Lise Myhre, Frode Øverli, Jason, Steffen Kverneland, Lars Fiske, Dave Sim, Martin Kellerman, Christopher Nielsen osv. osv. er her tegnet rett på veggene og vil bli tapt for alltid når bygget rives. Dette er nok til å få et tegneseriehjerte til å grøsse, og grøsse gjør alle sammen. Vi har intervjuet noen av de mange i norsk seriemiljø som har stått Tronsmo nær, og viser også mange av de flotte hyllestene Tronsmo har fått fra serieskapere før og nå, et bedre bevis på statusen i miljøet er vanskelig å tenke seg.[infobox]

Jason, serieskaper

Hva har Tronsmo betydd for deg?

Jeg vokste opp i Molde, så jeg bestilte serier fra Fantask i København. Men jeg kjente til Tronsmo, og første gangen jeg var i Oslo, et eller to år før jeg flyttet nedover, gikk jeg selvsagt strake veien innom. Og den første signeringen jeg hadde som serietegner, for «Lomma full av regn», var på Tronsmo. Tror jeg signerte tre bøker. Husker også den gangen jeg signerte der ved siden av Dan Clowes og Chris Ware. Så det var jo stas!

Christopher Nielsen, serieskaper, kunstner, forfatter og i grunn alt mulig unntatt danser

Hva har Tronsmo betydd for tegneseriemiljøet i Oslo og Norge?

–Altoverskuende viktig, jeg tror jeg kan sette finger’n på hvilke tegneserier de fleste norske serieskapere av en viss alder bosatt i Oslo med omegn, har vært influert av, de kan jeg med rimelig stor sikkerhet si er kjøpt på Tronsmo.

Hvor viktig har Tronsmo vært for deg?

–Livsendrende viktig, de førte alt av undergrunnstegneserier og alternative amerikanske og europiske titler som jeg på den tiden, formative år tidlig 80-tall, slukte rått.

Hva tenker du om at Tronsmo i 2014 fikk Oslo Kommunes kulturpris for så å bli kastet ut av staten et år senere?

– Overveldende urettferdig og klassik hykleri fra øvrigheta dette, det burde ligge staten tungt på hjertet og ta best mulig vare på en kulturinstitusjon, velrennomert langt utenfor Norges grenser, en oppførsel som  i det store og hele vitner om den kulturløsheten som hersker her på berget…

Hvis Tronsmo vil måtte stenge helt, hva vil dette få å si for tegneserie-Norge?

– Altoverkyggende katastrofalt, det blir som alle norske serieskapere skulle miste «mamma», og katastrofalt for  hele den nå tragiske bokhandlerbransjen, sist jeg passerte en Ark noterte jeg at den hadde én bok utstillt i vinduet, resten var spill, kalendre, bursdagskort og lignende. I et globalt perspektiv, uten Tronsmo faller den siste skanse mot Amazon i Norge, som en del av en verdensomspennende dominioeffekt som varsler det som er bokhandelen; og dermed bokens – undergang – intet mindre!

Har du noen spesielt gode opplevelser fra Tronsmo som kanskje kan varme litt i en slik trist stund?

Den gang jeg observerte ei røff rype og snerten snelle på høye hæler lure ei bok ned i veska si og stryke på dør. Jeg syns det var litt pikant. Gode bokhandler får bøkene sine stjært nemlig.Og kremen av norske serieskapere som har malt på veggen i kjellern. Revet ned, alle som en… Sukk…

Anna Fiske, serieskaper og barnebokforfatter:

–Tronsmo er et hjem der seriene jeg lager kan bo sammen med sine slektinger av alle slag.

Jeg vet at det jeg skaper blir sett og løftet frem med rette armer. Som skaper blir det jeg gjør møtt med faglig entusiasme og skarphet. Det er også påfyll fra andre skapere, foredrag og møter med lesere og kolleger.

Tanken på et liv som tegneserieskaper uten Tronsmo føles altfor trist og tomt til å engang tenke på.

Inga Sætre, serieskaper:

– Tronsmo har såklart hatt ekstremt mye å si for meg! Mitt første album «Pøh!» ble solgt bare der (bortsett fra et sniksalg på Ark Grunerløkka i en periode, før det ble umulig å gjøre slike ting noe annet sted) – egentlig alle Møkkajenten-albumene, og det å trykke opp på eget forlag var noe man kunne gjøre FORDI Tronsmo fantes.

Jeg kan nok si med ganske stor sikkerhet, at det første opplaget på 200 eks ville vært det eneste, hvis ikke Tronsmo hadde fantes.

De både solgte og oppmuntret meg til å fortsette. Og det er ikke sikkert jeg hadde fortsatt, his ikke det første hadde fått såpass god respons. Og veldig mye viktige impulser såklart, fra folk mellom hyllene, og bladene i.

 Sindre W. Goksøyr, serieskaper og kunstner

– Tronsmo er en helt fantastisk butikk hvor man nærmest kan gå inn i blinde og plukke en bok, og den er bra. Det er der jeg oppdaget det meste av tegneserier når jeg var yngre. Eva og Terje har alltid vært utrolig støttende. Helt fra vi kom med de første fanzinene vi trykket i ti eksemplarer (men havnet øverst på besteselgerlista). Butikken er som et slags lim i miljøet. For ikke å snakke om de morsomme tingene vi har gjort der. Fra å lage utstilling, sitte i vinduet der å tegne, til å lage pappmasjeskulpturer for dem. Dongery hadde julebordet sitt der for et par år siden. Direkte overført til folket via internettstreaming. Hvis Tronsmo forsvinner mister vi en av verdens kuleste butikker og tegneserienorge et samlingspunkt og utstillingsvindu.

Erik Falk, redaktør i Jippi Forlag

Hva har Tronsmo betydd for tegneseriemiljøet i Oslo og Norge?

– Tronsmo har betydd enormt mye for fremveksten av gode serier her i landet de siste 30 åra. De har alltid stått for høy kvalitet på hyllevarene, vært en viktig miljøskaper og et samlingspunkt. Og ikke minst; Tronsmo har vært en aktiv pådriver og støtte for norsk serieproduksjon.

Hvor viktig har Tronsmo vært for Jippi Comics?

– Målt i kroner har Tronsmo vært den viktigste enkeltbidragsyteren til Jippi etter kulturrådet. De står utvilsomt for en vesentlig prosentandel av salget av utgivelsene våre, og den prosentandelen kan sikkert være forskjellen mellom liv og død for Jippis del. I tillegg kommer all god inspirasjon, holdning og hjelp for øvrig.

Hva tenker du om at Tronsmo i 2014 fikk Oslo Kommunes kulturpris for så å bli kastet ut av staten et år senere?

–Det gjør det ikke noe lettere å forstå politikk og politikere.

Hvis Tronsmo vil måtte stenge helt, hva vil dette få å si for tegneserie-Norge?

–Ytterligere et kraftig slag for tegneserier i fysisk format. Ringvirkningene for miljøet vil helt klart også kunne bli store.

Har du noen spesielt gode opplevelser fra Tronsmo som kanskje kan varme litt i en slik trist stund?

Jeg begynte å gå på Tronsmo da jeg var 13-14, og de største magiske åpenbaringene var kanskje de første årene. De første møtene med seriene til folk som Moebius, Tardi og Crumb er slikt man husker. Tronsmo tilgjengeliggjorde dessuten et lite knippe europeiske serieklassikere på norsk. For mange av oss står Tronsmo for mye av vår kulturelle dannelse. Og det gjelder selvsagt også mye pga utvalget i 1. etasje.

At Tronsmo er viktig for seriemiljøet fikk vi et bevis på i 2000 da Tronsmo var inne i en lei økonomisk knipe. I løpet av to travle høstuker hadde store deler av norsk seriemiljø laget tegneseriestøtteerklæringer som ble samlet i utgivelsen Tronsmo Comix.

Dongery-kollektivet uttaler seg, ved Kristoffer Kjølberg:

Hva har Tronsmo betydd for dere?

–For Dongery har Tronsmo vært alt fra alfa romeo til omega-3. Ingen andre steder ville selge fanzinene våre, men på Tronsmo tok de imot oss med åpne tarmer. For oss handlet det aldri om å få inn penger på det vi lager, men å få det ut til folk, og på Tronsmo hadde de samme innstilling. Klart, de tjener sikkert penger på Pondus-samlinger og denslags, og det må de jo for å gå kunne rundt. Men jeg tror ikke det er hovedfokuset deres å gå rundt. Det er helt unikt i dag.

–Det er veldig vanskelig å se for seg et Oslo uten Tronsmo. Tronsmo er ofte det første jeg nevner til besøkende hvis de spør hva de bør se i byen. Tronsmo har fungert som et uoffisielt samlingssted for tegneseriemiljøet i årevis. Miljøet er jo ganske fraksjonert, med mer eller mindre kunstige skiller mellom stripeserier på den ene siden og mer kunsterisk ambisiøse greier på den andre, men

Tronsmo er liksom den ene tingen absolutt alle er enige om at er bra.

Det er noe vi er skikkelig stolt over å ha i byen vår; en ordentlig bra tegneseriebutikk. Vi har kanskje ikke serieutdannelsen og den sterke foreninga som de har i Sverige, eller det sprudlende undergrunnsmiljøet som de har i Finland, eller … hva det nå er de har i Danmark. Men vi har Tronsmo! En av verdens beste bokhandler, midt i vår egen hovedstad. Det er noe vi burde være veldig stolt av! Og det er de aller aller fleste enige om. Bortsett fra Entra.

Håkon Strand, sjef i Strand Comics

Hva har Tronsmo betydd for tegneseriemiljøet i Oslo og Norge?

– Som den første, største og altid beste tegneseriebutikken i Norge har Tronsmo vært hovedkilden til tegneserieinteresse i Norge, verdens nestmestlesende tegneserieland per kapita, utover det som har vært tilgjengelig i kiosker og butikker. Tegneseriealbum for voksne, undergroundserier, serieromaner, klassiske serier, det bredere utvalg av norske og skandinaviske serier hadde ikke bygget seg opp et større publikum uten Tronsmos hjelp. Men Tronsmo er ikke et snobbeprosjekt, det er like mye stedet som forklarer verden hva en kommers, bra serie er, nemlig en suveren serie mange kan like, ved å plukke opp godbitene på et tidlig tidspunkt og presentere det for publikum på best mulig vis, med stor entusiasme.

Dette var tilfellet med  Pondus, Steffen Kverneland, Pushwagner, Christopher Nielsen og Krüger & Krogh, for å nevne bare 5 norske serier/serieskapere som ble storselgere på Tronsmo før de ble storselgere overalt.

Tronsmo har også alltid vært stedet hvor du får i tak i de Tintin, Sprint, Yakari og Viggo-albumene du aldri fant igjen i kiosken, og med det befestet mange unge og voksne leseres kjærlighetsforhold til tegneserier.

Hvor viktig har Tronsmo vært for Strand Comics?

–Tegneserieavdelinga til Tronsmo, med Jón Sveinbjørn Jónsson, var som for Per P i etasjen over, mitt universitet, hvor jeg lærte det meste jeg kan om tegneserier, og ikke minst fikk formidlingsglede og tro på at man kan lykkes med å promotere noe nytt og bra hvis man bare tror nok på det.

–Tronsmo har betydd veldig mye for Strand Comics og de serieskaperne vi representerer, ikke minst i etableringsfasen.

Pondus, Nemi, Rocky, Lunch og Zelda har fått veldig mye støtte og oppmerksomhet på avgjørende tidspunkt. Alltid har det vært mulig å presentere de nye, lovende seriene på Tronsmo med utstilling i trappa, vindusutstilling og med signeringer. Kanskje man ikke synes det høres så imponerende ut i ettertid, men Pondus var også ukjent en gang, og ikke verdig egne utgivelser. Første utstilling og signering på Tronsmo med Frode Øverli og Pondus var selvsagt lenge før første album utkom i 1998. Nemi hadde knapt kommet på trykk i Larson før Tronsmo hadde første Nemi-utstilling. Lunch prydet også Tronsmo-veggene lenge før noe som helst hadde skjedd med den serien. På Tronsmo er det alltid en nysgjerrig og oppegående kundegruppe som tar i mot nye kvalitetsserier like omsorgsfullt som sine førstefødte, og viser de stolt og kjærlig fram til sine beste venner.

Hva tenker du om at Tronsmo i 2014 fikk Oslo Kommunes kulturpris for så å bli kastet ut av staten et år senere?

–Ekstremt pinlig, så klart. Men det gir også håp, for alle andre enn Entra skjønner idiotien i dette.

Hvis Tronsmo vil måtte stenge helt, hva vil dette få å si for tegneserie-Norge?

Det klarer jeg ikke å forestille meg. Helt krise!

Har du noen spesielt gode opplevelser fra Tronsmo som kanskje kan varme litt i en slik trist stund?

Har mange gode opplevelser, men summen av det hele, tredve år som ansatt og kunde og i samarbeid på forskjellig vis, er den absolutt beste opplevelsen.

Ellen Bergheim, tegneserieansvarlig på Outland

Hva tenker dere om at Tronsmo kanskje vil måtte stenge?

–Vi ønsker definitivt at Tronsmo skal fortsatte som i dag. De er en ressurs og det vil være et tap for Oslo om de forsvinner. Vi har aldri sett på dem som en konkurrent, men som et viktig bidrag til det norske tegneseriemiljøet. Flere aktører innen tegneserier bidrar til økt interesse for mediet og det er veldig viktig for oss. Vi brenner for tegneserier og ønsker at flest mulig har tilgang på et bredt spekter av utgivelser.

Hva vil dette ha å si for tegneseriemiljøet i Oslo?

–Det vil være et stort tap for det norske tegneseriemiljøet om Tronsmo legger ned. De står både leserne og tegnerne nært og har bidratt positivt til miljøet i mange år.

Dere måtte selv flytte fra lokalene deres på Østbanehallen for noen år siden, hvordan gikk det å flytte, hvilke utfordringer bød det på?

–Da vi ble nødt til å forlate Østbanehallen var vi så heldige at vi allerede hadde en butikk i et stort lokale ikke langt unna, og det lot seg gjøre å slå sammen de to avdelingene til en stor og flott butikk. Fordelen nå er at all kompetansen er samlet på ett sted og vi har mulighet til å gi kundene våre den beste servicen. Vår største utfordring har vært å få med oss kundene som tidligere stakk innom oss på vei til toget på Oslo S. og som muligens ikke har tid til å ta turen opp til Kirkegata. Vi jobber hardt for å stadig gjøre butikken bedre med et bredt utvalg varer og forhåpentligvis ser kundene verdien av å bruke litt ekstra tid og tar turen innom på et besøk.
En stor del av kundebasen var allerede innom begge butikkene nå de skulle handle, og vi var derfor veldig heldige som slapp å bygge opp miljøet på nytt.

Hvor vanskelig er det å finne egnede lokaler i Oslo for en bokhandel?

–Det er ingen hemmelighet at det er dyrt å leie lokaler i Oslo, spesielt i de sentrale områdene. Det er en utfordring å finne et sted der butikken ligger sentralt nok til å tjene tilstrekkelig med penger, og usentralt nok til at leiekostnadene er overkommelige.

Bendik Kaltenborn, serieskaper og illustratør

Hva har Tronsmo betydd for deg som serieskaper?

Tronsmo har vært helt avgjørende for min del. Det at de ikke bare tok inn, men også faktisk pushet de første Dongery-magasinene Kristoffer Kjølberg og jeg stakk innom med da vi var i slutten av tenårene har hatt alt å si for mitt karrierevalg. Å vite at de hadde solgt bladene til andre enn våre foreldre og venner, det var en vanvittig følelse som har gitt motivasjon til å fortestte å lage serier. I tillegg huser jo lokalet enorme mengder inspirasjon og kunskap i form av bøker så vel som ansatte og andre kunder.

Hva tror du vil bli konsekvensene hvis Tronsmo forsvinner?

–Jeg tør seriøst ikke tenke på det. En ting er de katastrofale følgene for oss som bor her og kommende generasjoner, men Oslo ville i samme slengen miste en av de viktigste turistspottene i byen. Det er det første stedet jeg tar med utenlandske venner som er på besøk, og kommer de tilbake er Tronsmo første prioritet på lista deres. Dagen før Tronsmo fikk utkastelsesbeskjeden fikk jeg et brev fra den svenske serieskaperen Gunnar Lundkvist alias Klas Katt, der han roste Tronsmo opp i skyene og beklaget seg over at Stockholm ikke har noe tilsvarende. Han skrev at hans forrige Tronsmobesøk i høst hadde vært så inspirerende at han hadde satt i gang med storstilt produksjon av Klas Katt-TVer(!).

Espen Karelius Holtestaul, redaktør i No Comprendo Press:

Hva har Tronsmo betydd for tegneseriemiljøet i Oslo og Norge og hvor viktige har de vært?

–Det kan ikke overdrives, Tronsmo er et møtested for serieinteresserte, og har  også på  en helt unik måte vært et krysningspunkt for tegneserieimpulser fra flere kanter av verden som jeg tror har vært helt utslagsgivende for hvordan norske tegneserier er i dag. Tronsmo har gjort det mulig å orientere seg seg sånn at man i denne lille byen kan ha et bra internasjonalt overblikk, tenk på det! Og så har det alltid vært en fantastisk generøsitet overfor de som vil prøve seg med fanziner eller andre nystartede prosjekter. Der har Tronsmo vært en jordmor.

Hvor viktig har Tronsmo vært for No Comprendo Press?

–For oss er Tronsmo den aller viktigste kanalen ut til leserne – og det jeg svarte på forrige spørsmål. Det er en uavhengig bokhandel som selv bestemmer hva de har i hyllene sine.

Hva tenker du om at Tronsmo i 2014 fikk Oslo Kommunes kulturpris for så å bli kastet ut av staten et år senere?

–Det er typisk politikere, ingenting henger sammen. Hele denne saken har jo en politisk bakgrunn der man koste hva det koste ville skulle lage plass til kontorer for et fremtidig nasjonalmuseum — som det aldri ble noe av på den tomta. Så gikk det noen år der de ikke visste hva de skulle gjøre med den, men likefullt må Kr. Augusts gate rives, siden det liksom er bestemt. Og fortsatt er det vel uklart hva som faktisk kommer i stedet, selv om de sier det skal være lesesalsplasser.

Hvis Tronsmo vil måtte stenge helt, hva vil dette få å si for tegneserie-Norge?

–Da ville vi miste noen bærevegger i den skjøre bygningen. Det må bare ikke skje!

Har du noen spesielt gode opplevelser fra Tronsmo som kanskje kan varme litt i en slik trist stund?

–Aller, aller mest Pushwagner og lanseringen av Soft City i 2008. Dét var et rush. Det kunne bare skjedd på Tronsmo, ingen annen bokhandel ville ha satset på det der og da. Vi kan ikke miste Tronsmo.

Da Tronsmo Bokhandel ble tretti år i 2003 lagde Lars Fiske denne fantastiske jubileumsplakaten (se ovenfor). Ti år senere gjorde Sindre W. Goksøyr det samme til førtiårsjubileet. Nå blir det kanskje ingen plakat til femtiårsjubileet.

Hva kan gjøres for å redde Tronsmo? Kan ikke tegneseriemesen Johan H. Andresen tilby et rimelig lokale? Eller kan ikke staten skjerpe seg litt og innse at de har et ansvar for å ikke rasere Oslo sentrum? Har andre noen bedre ideer? Kom gjerne med støtte/frustrasjon/løsningsforslag eller annet i kommentarfeltet!
Og undertegn underskriftskampanjen her.

Ellers gjenstår det bare å si som Steffen Kverneland:

Vi har snakket med flere i Serie-Norge som ikke har svart på spørsmålene ennå, hvis det kommer inn flere svar vil saken oppdateres asap!