Stadig færre leser tegneserier

Nordmenn bruker rekordlite tid på å lese tegneserier. Det kommer frem av nye tall fra Norsk mediebarometer.

I 1991 brukte barn og unge i alderen 9-15 år i gjennomsnitt 52 minutter hver dag på å lese tegneserier. I 2006 var dette tallet derimot nesten halvert, til 28 minutter. Bunnpunktet ble nådd i 2015, da snittet lå på 11 minutter.

For unge i aldersgruppen 16-24 er situasjonen den samme. I 1991 bruke de i løpet av en gjennomsnittsdag 20 minutter på tegneserielesing, mot 12 minutter i 2006. I 2015 var lesetiden deres nede i fire minutter.I 2015 var gruppen nede i fire minutter.

2017-tallene er urovekkende lesning for alle tegneseriefans. Da fordelte nemlig lesetiden seg slik:

16-24 år: 1 minutt
25-44 år: 2 minutter
45-66 år: 1 minutt
57-79 år: 1 minutt

Nå har de to siste gruppene aldri oppgitt å bruke mer enn to minutter på daglig tegneserielesing siden målingene startet i 1991, men særlig fallet blant de to nest yngste gruppene kan gi grunn til bekymring.

Berit Petersheim er spesialbibliotekar og fagansvarlig ved Serieteket ved Deichman bibliotek. Hun mener at trenden har en sammensatt forklaring.

– Det spiller selvfølgelig en vesentlig rolle at barn er omringet av skjermer både hjemme og på skolen. Jeg tror også at barn har mindre fritid enn tidligere. I dag er de fleste på aktivitetsskole etter skoletid, deretter har de gjerne en fritidsaktivitet, i tillegg til at leksene skal gjøres når de kommer hjem. De må bli eksponert for tegneserier i sin travle hverdag. Hva venner leser har masse å si. Hva som er tilgjengelig i bokhandelen, butikken og biblioteket spiller også inn. 

Formidabel økning blant de yngste

Heldigvis tyder tallene på at de aller yngste går mot strømmen. For andre år på rad går nemlig pilen oppover igjen: I 2016 og -17 brukte barn og unge henholdsvis 13 og 16 minutter daglig på serier.

– Situasjonen ser lysere ut nå. Ikke bare resultatet fra denne undersøkelsen, men på Deichman har utlånet av tegneserier for barn økt med 48 prosent fra januar til juli i år sammenlignet med samme periode i 2017. Det er en formidabel økning. Ingen andre medier på Deichman øker så mye. Nærmeste er e-bøker som har økt med 30 prosent, sier Petersheim.

Hun forteller at oversatte serier som Amuletten og Barnevaktklubben fortjener mye av æren for at de yngste leser mer nå enn før.

Les også: Rekordmange tegneserier for barn

– Amuletten er spennende, har et fint driv og er vakkert tegnet og gis ut uten de altfor lange pausene. Da beholdes leserne. Markedsføringen av disse bøkene er også i en helt annen liga enn det tegneserier vanligvis blir utsatt for. Det at bøkene ikke blir markedsført som tegneserier, men vanlige bøker, kan være noe av grunnen til at også flere voksne plukker dem opp til barna sine. Det nærmeste vi kommer en slik norsk serie er Nordlys av Malin Falch, som også har gjort stor suksess med første bok, sier Petersheim.

Leser seriene i filler

Øyvind Naterstad er leder for tegneseriefestivalen Raptus i Bergen, en festival som er kjent for sitt familiefokus. Han ser den samme trenden som Petersheim, og tror at voksne ofte undervurderer barna og hvilke tegneserier de ønsker seg.

Les mer: – Viktig å ikke undervurdere barn

– Gjennom jobben min som lærer har jeg sett at tegneserier må skape interesse ved første øyekast. Barn er også kvalitetsbevisste når de velger serier, men kanskje mer på utseende enn på innhold. Dette gjør at visuelt tiltalende serier som Miranda, Lou!, Amuletten, Donald Duck og Nordlys treffer dem bra. De må også ha en historie som fenger nok til at de blir lest gjennom og ikke kastet bort på halvveien, sier Naterstad.

– Det holder ofte at én elev i en klasse plukker opp en tegneserie. Om den fenger kan den bli lest på rundgang i klassen. Jeg har observert dette med flere av de nevnte seriene over, noen har sågar blitt lest så mye at de må til reparasjon innimellom fordi de blir utslitt, forteller Naterstad.

– Smartere av tegneserier

Petersheim mener barn har godt av å lese serier.

– Tegneserier utfordrer hjernen på en helt annen måte enn bøker. Jeg tror man blir smartere og mer kreativ av å lese tegneserier. Du må forstå et språk, bildespråket, og du må kunne lese tekst og bilde samtidig. Mange godt voksne folk synes det er vanskelig å forstå leseretningen i en tegneserie. Barn mestrer dette tvert imot veldig bra. Mange tegneserier kan være enklere å lese enn en bok fullstappet med tekst, noe som gir mestring og leselyst, mener hun.

Naterstad er enig. Han mener at det viktigste foreldre kan gjøre er å gjøre alle typer litteratur tilgjengelig for barna sine.

– Å lese er en av de viktigste ferdighetene i dagens samfunn. Tegneserier er en fantastisk måte å både øve og motivere til lesing. Gjennom sine særegenheter kan tegneserier fortelle en historie til lesere med ulike leseferdigheter. Ett barn som sliter med å lese kan få med seg store deler av handlingen i en tegneserie gjennom bildene, og samtidig øve leseferdighetene i små doser av gangen. For et barn som ikke er motivert til å lese kan en stor side med bare tekst være en høy vegg å komme over, mens tegneserier har støtte i bildene. Tegneserier har også fordelen av at bøkene eller bladene ofte er kortere, slik at selve lengden på teksten er mer motiverende. Det også lett å finne tegneserier om de fleste tema som barn er opptatt av.

– Sist, men kanskje aller viktigst er at foreldre må være forbilder for barna sine. De må la barna se dem lese, snakke positivt om bøker man har lest, fortelle og vise hva de likte å lese når var på barnas alder, sier Naterstad.

Til helgen går Raptus-festivalen av stabelen. Naterstad forteller at det som vanlig er mye for de yngre serieleserne på programmet. Michel Rodrigues dukketeater, en Flåklypa-tegnekonkurranse og cosplay-showene er bare noe av av det han trekker frem.

– Ikke minst tegneshowene vår er jo også mye moro for de yngre besøkende. Paola Antista skal også ha et program der man snakker om serier for yngre lesere og det vil nok være spennende for mange. Ellers blir det tegnekurs for unge i alle aldre med Hjalmar-tegner Nils Axle Kanten, forteller han.

– Gis ut for lite

Både Petersheim og Naterstad gir oversatte, utenlandske serier mye av æren for at tegneserieinteressen er på vei opp igjen blant de yngste, men gir nye, norske originalserier mye skryt. Problemet er at det fremdeles ikke finnes nok norske serier å velge i.

– Norske serier er helt klart gode nok, men det er ikke mange nok. Jeg tror mange barn og unge ønsker seg flere sjangertegneserier som action, spenning, kjærlighet, fotball og hest. Av nyere titler så er det da for få titler å velge i, sier Petersheim.

Les også: Tegneserier: Ikke bare for voksne

Naterstad har et tips til forleggerne som vil satse på barne- og ungdomsmarkedet:

– Jeg tror det er viktig at skaperne og forlagene er bevisste på å utgi serier som fenger barn- og ungdom, det visuelle er en viktig faktor når yngre lesere velger hva de vil lese, sier han.

Berit Petersheims tre anbefalinger:

• For de minste: Bisk i farta av Bjørn Ousland
• For de litt større: Hønsemannen av Ronny Haugeland og Aslag Guttormsgaard
• For de som nærmer seg ungdom: Hysj av Magnhild Winsnes

Øyvind Naterstads tre anbefalinger:

• Fra ca 8-9 år: Lou! av Julien Neel
• Fra ca 10 år: Bone av Jeff Smith
• Fra ca 15 år: Fabler av Bill Willingham