At det har skjedd en «kvinnerevolusjon», som D2 kalte det i en stor artikkel i fjor, innenfor det svenske seriemiljøet har nok de fleste norske serieinteresserte fått med seg nå, men har vi egentlig lest så mange av dem? Nei, måtte i hvert fall jeg med skam å melde innse selv for noen uker siden. Linda Neidenstams Zelda er jo velkjent, Liv Strömquist har jeg lest mye av og Nina Hemmingssom er en personlig heltinne,  men etter disse var jeg pinlig svak.

Heldigvis bød anledningen seg da Litteratur på Blå spurte om jeg ville lede en samtale med tre svenske serieskapere, Karolina Bång, Ellen Ekman og Malin Biller. Jeg fikk lest en masse serier og ble spesielt overrasket og glad i Malin Billers strek. At et talent som hennes hadde gått meg hus forbi var sjokkerende og oppløftende på samme tid (alltid godt å vite at det er masse bra der ute som man ikke vet om ennå!)[infobox]
duga som man är NY VERSION

Humorbøkene «Det åttonde underverket» og «Allt du behøver» var fornøyelig lesning. Særlig likte jeg sistnevnte som ironiserer kraftig over damebladene (Allt for damene) på coveret og inni byr på en herlig miks av striper, énrutere og Billers slående tekster. For eksempel «Platser jag har känt mig tjock på» som jeg syns dere fortjener å få lese et utdrag fra:

«Om det fanns en röd tråd som löpte mellan åren 1992-1998 (och även en stump in på 2000-talet), så är det att jag kände mig tjock och ful. Konstant. Mest tjock. Jag har, tack vare en restokig mamma, fått känna mig tjock lite här och var i världen. Till detta kann tilläggas att jag även var skitsur hela tiden (man blir lätt det när man: 1. Svälter sig 2. Känner sig tjock och 3. Skulle kunna dö för en bit choclad) och totalt fokuserad pä mig själv och den förhatliga kroppshyddan, varför jag inte upplevde ett skit av de fantastiska ställena. Håll i hatten:
Listan över annars ganska trevliga platser jag känt mig tjock och varit sur på:
Empire State Building, Central Park, Las Vegas, Grand Canyon, Arizonas ørken, Hvite Huset i Washington, San Francisco, Berlin, London, Wien, Köpenhamn, Praha, Irland, Thailand runt (många ställen blev det där), Hultsfred, Roskilde, Jag har till och med känt mig tjock i ett indianreservat.»

allt_du_behover-19209042-frntl
Det herlig ironiske coveret til Allt du behöver av Malin Biller.

Etter å ha lest alle disse fornøyelige stripene fikk jeg meg et lite sjokk da jeg åpnet opp «Om du vrålar i skogen». I stedet for lyse og lette striper var det nå gråmelerte sider med et umiddelbart alvor som sprang imot meg. At dette var en annen slags historie var helt klart og teksten på den første siden sa så mye med så lite:

En gång för länge, länge sedan var jag lycklig. Det minns jag tydligt.

 

Biller forteller i denne boken om sin barndom med en stadig mer alkoholisert far som forgriper seg på henne og en handlingslammet og deprimert mor. Jeg har lest mange selvbiografiske serier, og egentlig blitt litt lei, men Biller minnet meg igjen på hvor gode selvbiografiske serier kan bli, hvis de er gjort skikkelig, skikkelig bra. Etter å ha lest denne i noen dødskonsentrerte timer på sofaen gledet jeg meg derfor enda mer til å samtale med Biller, og da hun måtte avlyse pga sykdom ble jeg ordentlig skufffa. Sykdom kan ingen gjøre noe med, dessverre, men Billers talent og bøker må nordmenn få øynene opp for så derfor gjorde vi dette lille intervjuet via mail i stedet!

Hvordan kom du fram til at du ville bli serieskaper?
Jeg har alltid elsket å skrive og tegne. Men det var først i trettenårsalderen at jeg begynte å tegne serier. Det var en dag jeg ikke kunne bestemme meg om jeg skulle tegne eller skrive, så da kombinerte jeg de to tingene og fant en perfekt uttrykksform for meg!

skogen-131
Fra Malin Billers selvbiografiske «Om någon vrålar i skogen».

 

Kan du beskrive stilen din?
Litt naiv kanskje, enkel. Jeg liker å jobbe kjapt og da rekker jeg ikke å sitte og finusse så mye på hver tegning. Jeg liiker også å tilpasse stilen min til følelsen jeg vil formidle i tegningen. Innimellom benytter jeg andre teknikker for å forsterke følelsen. Alt fra pensel og tusj til penner. Men jeg er «klassisk skolert»; Jeg har gått en toårog malerutdannelse før jeg begynte på serieskolen i Malmø så jeg vet hvordan man tegner naturtroe bilder.

Hva er viktig for deg når du komponerer seriene dine, hvordan jobber du dem fram?
Jeg har alltid med meg en skissebok uansett hvor jeg går slik at jeg raskt kan skrive ned ideer som dukker opp. Etter det skriver jeg manus (om det er en lengre serie), lager et storyboard, skisser, tusjer på lysbord og fargelegger i blant i Photoshop. Men alle seriene mine begynner som en krussedull i idéboka.

Malin Biller
Malin Biller Foto: Julia LIndemalm

 

Du har jo holdt på siden starten av 00-tallet, var det vanskelig å bli tatt seriøst som kvinnelig serieskaper i starten?
–Nei, det syns jeg ikke. Jeg hadde nok også flaks, jeg ble uteksaminert som serietegner akkurat når den store bølgen med kvinnelige serieskapere kom i Sverige. Men selvfølgelg, jeg har støtt på en del seksisme i bransjen, dessverre.

Som hva da?
–Den seksismen jeg har opplevd var mest i starten av karrieren, da jeg var veldig ung. For å ta et eksempel, det var en gang en redaktør som strøk meg på låret da jeg viste ham portfolioen min og som lovet å publisere seriene mine. Etter det hørte jeg aldri noe mer fra ham. Og en del mannlige forleggere og redaktører kan være litt ubehøvlede. Men jeg har hatt veldig flaks også, majoriteten av de jeg arbeider med nå er fine mennesker.

 

skogen-3

Hvorfor tror du det er så mange kvinnelige serieskapere i Sverige? Samarbeider dere mye?
–Jeg vet faktisk ikke hva det kommer av, men det er veldig kult! Og ja, vi samarbeider en hel del, blant annet med ulike utstillinger og serieantologier. Og så finnes jo Dotterbolaget.

Ja, hva er egentlig Dotterbolaget?
–Dotterbolaget er et feministisk kvinne- og transeseparatistisk serieskapernettverk. Vi hjelper hverandre, ordner utstillinger, arrangerer workshops, utgir fanziner etc.

skogen-2

Om någon vrålar i skogen er, slik jeg har forstått det, svært selvbiografisk, hva kostet det deg å lage den boken?
Hvordan er det å blottlegge seg på den måten i en serie?
–Det tok ganske mange år å ferdigstille Om någon vrålar i skogen (ca. seks) og det var en tung prosess. Jeg ville at den skulle føles ærlig og sterk og derfor tvingte jeg meg til å vende tilbake til ganske vanskelige episoder og minner. Så vurderte jeg lenge om det var verd å gi den ut i bokform eller om den bare var terapi for meg selv. Det er jo litt spesielt å henge ut familien sin (selv om mitt mål med boka aldri har vært å svartmale noen, jeg ville bare fortelle om hva som hendte med barnet Malin, gi henne oppreising.) Men så kom jeg fram til at min fortelling kunne nå ut og hjelpe andre så da bestemte jeg meg for at det var verd det. Jeg hadde også tidligere jobbet mye med selvbiografiske serier så det føltes uansett ganske naturlig for meg.

Hva håper du en slik serie kan gjøre for andre?
–Gi håp! Det går an å få et normalt, bra liv som voksen selv om man har hatt en tøff start. Jeg har også forelest en hel del med folk som jobber med barn og unge på ulike måter, med min bok som grunnlag. Da har jeg også fortalt om hvordan det finnes ulike måter å se om et barn ikke har det bra på.

prata med brost

Vil du si du lager politiske serier og tror du kunst har makten til å påvirke politisk?
– Ja, det syns jeg. Ikke alle seriene mine er politiske, men en stor del av dem. Jeg tegner mye av det jeg ser rundt meg, i  mine omgivelser, milijøspørsmål, normer, genusspørsmål, urettferdighet osv. Jeg tror så absolutt at kunsten kan påvirke politikken, spesielt nå, med sosiale medier og rask og stor spredning av bilder.

Hvem er dine tegneserieforbilder og andre kunstneriske forbilder?
–Per Åhlin (svensk tegner), Terry Gilliam, Astrid Lindgren, Frank McCourt, Ilon Wikland mfl.

Hvis du skulle anbefale en serie til vår lesere hvilken ville det vært og hvorfor?
–Gud så vanskelig! Det finnes jo så mange bra serier! Men ”Kvinnor ritar bara serier om mens” er jo en veldig bra bok!

 

 

EN KOMMENTAR

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.