Hva er historien bak Stribefeber? Når ble festivalen startet opp, og hvorfor?

Stribefeber ble til for tre år siden da jeg, Kim Bredesen og Janne Molberg fant ut vi skulle gjøre noe for å fremme tegneserieinteressen i Kristiansand. Vi var så heldige at vi allerede hadde tilgang til lokaler på kulturhuset Aladdin, og noen søknader senere var Stribefeber en realitet. Ideen var rett og slett å bruke de mulighetene et kinolokale bød på, at vi skulle samle frivillige og gode hjelpere i flere miljøer som vanligvis ikke hadde kontakt med hverandre, og å vise at Kristiansand også hadde noe å tilby når det gjaldt den niende kunstart.

Hvordan har det vært å starte opp en helt ny festival? Har dere opplevd noen uforutsette problemer?

Kristiansand er en ganske bra musikkfestivalby, med Quarten og Palmesus – problemet har alltid vært hvordan vi skal nå ut til de tegneserieinteresserte. Det første året, i 2013, startet vi mildt sagt nøkternt. Pressedekningen var ok, men besøkstallene var ikke helt på topp. Vi fikk 100 besøkende og det var ofte ganske få på hver kinovisning. På neste festival tok det seg derimot mer opp.

Josef Yohannes gjestet Stribefeber første gang festivalen ble arrangert i 2013. (Foto: Stribefeber)
Josef Yohannes gjestet Stribefeber første gang festivalen ble arrangert i 2013.
(Foto: Stribefeber)

Har det vært enkelt å få støtte fra lokale krefter?

Første året ble festivalen startet ved hjelp av Cinemateket, Outland og Tegneserie Workshop Kristiansand. Etter hvert har vi fått flere gode samarbeidspartnere – i år har vi for eksempel et samarbeid med markedsføringsbyrået Mjas, kunstfakultetet ved Universitetet i Agder, Trafo.no og Folkebiblioteket i Kristiansand.

Hvordan ser programmet ut i år? Hva er du mest stolt av?

Vi har klart å snekre sammen et godt og blandet program i år: Serieskapere, animasjonsskapere og skribenter fra USA, nordiske land og Øst-Europa, samt noen fra Kristiansand. Vi er virkelig stolte av at vi har fått inn to profesjonelle animatører fra USA, Nicolás Villarreal og Joie Brown. På gjestelisten finner vi også sterke navn fra nordiske land som Malin Biller, Terhi Ekebom og Ina Korneliussen. Vi får også besøk fra Ukraina, fra Maxim Prasolov, som er langt fremme når det gjelder å eksperimentere med digitale tegneserier. Fra Norge gleder vi oss til å se presentasjonene til Øyvind Holen, Mikael Noguchi og Anja Dahle Øverbye, som hver på sin måte gir innsikt i ulike perspektiver på et av årets festivaltema, som er «oppvekst». Vi har tema for hver festival, i fjor var det «Politikk vs. hverdag».

Hva må man absolutt ikke gå glipp av?

Workshopen til Villarreal og Brown er et must å få med seg, men det er kun tjue plasser tilgjengelig og det er førstemann til mølla! Rufina Bazlova fra Hviterussland er også spennende, siden hun blander mange uttrykk i kunsten sin. Tegneserier er bare ett av elementene hos henne, og hun er heller ikke redd for å bruke sekvensielle fremstillinger på andre materialer enn papir. Personlig er jeg ganske spent på presentasjonen av bokprosjektet «7», som er en kommende tegneserieroman om superhelter fra Kristiansand, av Kristian Landmark, Ole Tellefsen og Kenneth Iversen.

Norge har allerede to store tegneseriefestivaler, OCX i Oslo og Raptus i Bergen. Hvorfor starte opp en til?

Jeg føler virkelig at Norge har plass til flere tegneseriekongresser, og at vi har andre ting å tilby enn OCX og Raptus. Når det gjelder Stribefeber har vi kinolokaler med topp moderne fremvisningsutstyr og rom som gir unike muligheter til å vise frem animasjon og tegneseriekunst, også i form av dokumentarer og filmer. Ved å fokusere på historiefortelling og felles arbeidsteknikker og -metoder for animasjon, tegneserier og dataspill, ønsker vi å utvide forståelsen av hvilket slektskap det er mellom disse tre formidlingsmåtene.

Hva er det som skiller Stribefeber fra de andre festivalene? Hva er deres profil?

Stribefeber skiller seg fra andre festivaler ved å vise frem en estetisk bredde som andre festivaler ikke gjør. Vi er en rolig og avslappet festival der man ikke trenger å stresse, og det føles veldig kristiansandsk. Festivalen har en uhøytidelig tone, og artister og besøkende omgås gjerne.

Gail Simone (t.h. i sofaen) konverserer med fans i 2013. (Foto: Stribefeber)
Gail Simone (t.h. i sofaen) konverserer med fans i 2013. (Foto: Stribefeber)

Dere arrangeres uka før Raptus – er dette tilfeldig eller en bevisst strategi? Dere er ikke redd for at Stribefeber skal drukne litt av den grunn?

Vi får bra med presseoppmerksomhet. Det at Raptus er så tett på, påvirker ikke vår situasjon. Vi appellerer dessuten til en annen publikumsskare, da vi har et såpass tverrestetisk utsyn på både animasjon, tegneserier og dataspill. Det er vel ellers liten grunn til å tro at mange av de som besøker Raptus kommer helt fra Sørlandet. Vi forholder oss til å markedsføre festivalen primært overfor folk i egen landsdel, for å øke interessen for tegneserier der. Det er fra Sørlandet 99 prosent av de besøkende kommer fra, men vi ønsker også å nå ut til publikum i hele landet, og det ønsker vi å oppnå gjennom samarbeidet med Trafo.no, som når unge talenter i kulturbransjen. Vi forsøker også å bidra med å styrke tegneseriers rolle i den norske kulturelle offentlighet ved for eksempel arrangere tegneseriekonkurranse i Bobla, medlemsbladet til Norsk Tegneserieforum. I år var «oppvekst» tema for konkurransen, og vinneren ble Ida Neverdahl fra Bergen. Kristian Hellesund, som er ansvarlig for tegneserieprogrammet under Stribefeber, vil arrangere en egen prisutdeling i Bergen, hvor Neverdahl og Hellesund bor, så vi får håpe Raptus ikke oppfatter det som en «invasjon» fra sør!

Hvilken bakgrunn har du og hvordan fungerer organiseringen av Stribefeber?

Stribefeber har en flat struktur hvor hver og en jobber innen de områdene de er flinkest til. Når det gjelder min egen bakgrunn, grunnla jeg i 2011 Kristiansand Tegneserie Workshop, og har de siste årene jobbet med tegneserieideene «Skeleton Crew» og «Mustronautene». Jeg valfarter årlig til San Diego og New York Comic Con. Jeg har siden barnsben vært tegneserieentusiast, og har opparbeidet meg en samling på rundt 30 000 tegneserier.

Hvordan er tegneseriemiljøet på Sørlandet?

Vi har et ganske aktivt tegneseriemiljø på Outland Kristiansand, som legger til rette for at vi har en velfungerende tegneserieworkshop. Fra dette miljøet har både Mathias Dønnestad (kjent for avis-tegneserier) og Kenneth Iversen (tegner tegneserien «7») fritt kunne utvikle seg. De stilte også ut verk på fjorårets festival. Der bidro også veletablerte tegneseriekunstnere som Roy Søbstad og Ronny Haugeland, samt TheMoen og Torstein Gundersen. Det er flere generasjoner med tegneseriekunstnere i Kristiansand som jobber aktivt og oppfinnsomt med den niende kunstart, og jeg vil si at vi ligger ganske bra an.

 

Stribefeber arrangeres 11.-13. september. Empirix vil trykke en fyldig festivalrapport. 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.