– Viktig å ikke undervurdere barn

Tegneserier gir barn en mer kompleks leseropplevelse enn billedbøker, mener Martin Ernstsen. Hvordan skiller tegneserier for barn seg fra dem for voksne?

– Jeg vil ikke undervurdere barnet som leser. Samtidig vil jeg være bevisst på hvordan de tolker ting til forskjell fra en voksen. Jeg prøver å gå inn i min egen barnehjerne og hente frem virkelighetsoppfattelsen jeg hadde da, hva som fascinerte meg den gangen, og skrive og tegne ut ifra det, sier serieskaper Martin Ernstsen

I 2012 kom Ernstsens Eremitt ut på Jippi forlag. Det var en historie med fantastiske elementer om et sommerferieopphold i skjærgården, som kan leses av både barn og voksne. I 2013 ga han ut billedboken Hvor er Albert? på Cappelen Damm.

Ernstsen er klar på at billedbøker og tegneserier gir ulike leseropplevelser for barna.

– Billedboken egner seg kanskje bedre for høytlesning og for yngre barn, mens tegneserien egner seg bedre når barnet begynner å lese selv. Tegneserier er nok en mer kompleks leseropplevelse, sier han.

Tiden strekker ikke til

Nylig gikk Norsk barnebokinstitutt ut og oppfordret flere norske serieskapere og illustratører til å lage tegneserier for barn. Mens flere forlag stilte seg positive til utfordringen, pekte serieskaper Tore Strand Olsen på at flere forhold gjør det vanskelig å satse på den yngre målgruppen.

For Ernstsens del har han ingen konkrete planer om flere tegneserier for barn, selv om han har lyst til å lage flere billedbøker.

– Tegneserier tar utrolig lang tid å lage, og jeg føler at tiden ikke strekker til. Å fortelle for barn gjennom bildebøker er mer effektivt, og derfor føles det riktig for meg nå å lage bildebøker for barn og tegneserier for voksne.

Han holder likevel mulighetene åpne for å lage tegneserier for barn igjen.

Målgruppen kan være uklar

Anna Fiske har laget tjue tegneserier for barn og fire for voksne. For tiden er hun aktuell med Palle Puddel i New York, gitt ut på No Comprendo Press.

Anna Fiske

Fiske mener forskjellen på tegneserier for barn og voksne mest går på tematikk, mens måten å fortelle dramaturgisk og kunstnerisk i ord og bilde er den samme.

– Det er ikke alltid du vet hvilken målgruppe du har skrevet for. Min tegneserie Vaskedamen leses av mange voksne, mens seriene for voksne ikke leses av barn på grunn av innholdet. Det er ikke mange barn som har gått i gruppeterapi eller hatt en bipolar kjæreste, sier Fiske, med referanse til tegneseriene sine Gruppa og Snakke med dyr.

Fiske forteller at det er tematikken og det hun vil fortelle som er det sentrale, ikke hvorvidt tegneserien er for barn eller ikke.

– Tegneserier lærer barn å lese

Serieskaper Tore Strand Olsen mener det kan være mer krevende å lage tegneserier for barn enn for voksne. På samme tid som at seriene ikke må være strømlinjeformede og “ha litt tenner”, mener han at innholdet må sikres godt av en redaktør.

På tross av utfordringene mener Olsen likevel at det er viktig å lage serier for barn.

– Tegneserier er en viktig del av det å komme inn i lesingen. Flere generasjoner i Norge har lært å lese av Donald. Tegneserier gir en unik leseopplevelse som det ville være synd om forsvant. Det er et medium som først og fremst eksisterer for en i ung alder, og begynner man ikke å lese tegneserier da vet jeg ikke om man tar tak i dem igjen, sier Olsen.