Virkelighetsflukt i stressende tider
Mangabloggen er overveldet av tingenes tilstand i verden og flykter inn i sin komfortsone – koselig manga!
100 år med ikonografi, jazz og kritikk
En ny utstilling feirer jubileet til The New Yorker ved å vise frem det som har gjort magasinet så unikt: Tegneseriene.
En rikmannshobby med mening
Ville serien Fritt ha blitt gitt ut på stort forlag hvis ikke opphavsmannen var Norges sjette rikeste mann? Svaret er et rungende «kanskje».
Podkasten Tegneserier!
Sterke vennskap, svake vitser
Første bind i Hiwar Nhelis mangaserie er en norvegisert versjon av stiluttrykket – men kunne hatt godt av å tone ned prompehumoren.
Verdens undergang i cowboydrakt
East of West er en sci-fi westerntegneserie av apokalyptiske bibelske dimensjoner som oppfyller alle de ambisiøse løftene den gir.
Hva gjør virkeligheten i tegneserien min?
Det finnes fem typer tegneserier som er basert på virkeligheten, skriver Felix Kühn Ravn. Spesielt imponert er han av den nye danske tegneserien Meshugge.
Casher inn halv million på Kickstarter
Med den lesbiske thriller-romansen The Fool, the Absolute Madwoman satte Laweyd fyr på Kickstarter.
Mørk moro
Alene-serien er usedvanlig kompleks og morbid, men kanskje er det nettopp derfor den har slått så godt an hos barn og unge?
Morsom og underholdende fantasy
I en verden av episke fantasyserier slår Bård Lilleøien et slag for lekenheten med Lunas tåre.
En røvers historie
En tyv blir ikke kjent som en mestertyv om han ikke gjør noen minneverdige tyverier. Men er tegneserien om Gjest Baardsen like minneverdig?
Hiwar Nheli: Mangalærer med bokdebut
Hiwar Nheli er ute med første bok i serien Mantikorens kongerike, og snakker med Øystein Runde om manus, inspirasjonskilder og japansk barne-tv.
Roadtrip på elven
Brasilianske Leo Ribeiro sitter i Stavanger og tegner fra sin siste store reise i Amazonas. Det er en reise det er verdt å bli med på, i alle fall et stykke.
Behovet for å forandre seg, iblant
Sveriges fagtidsskrift om tegneserier, Bild & Bubbla, har fått ny form og nytt innhold. Sjefredaktør Fredrik Strömberg forteller hvorfor.
Pris til Cathrine Sandmæl
Kultur- og likestillingsdepartementets tegneseriepris går til tegneserien Jenter.
En heks i Paris
Tegneserien om den franske heksen Zora er en kanskje litt i overkant velkjent historie.
Millas dagbøker vokser på meg
Den franske tegneserien starter på bunnen, men viser seg med tiden å bli ganske spennende.
Hverdag i verdensrommet
To tegneserier skildrer arbeidslivet slik det arter seg i verdensrommet, med både samfunnskritikk og håp for menneskeheten attpå.
En fjerdel av bøkene på lettlest-liste er tegneserier
Leser søker bok har satt sammen liste med lettleste bøker både for barn, ungdom og voksne. Disse tegneseriene er på listen.
Disse er nominerte til Tegneserieprisen
Fire tegneserier er blant de nominerte til Kultur- og likestillingsdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur.
Venstrehåndsarbeid i praktutgave
Ingen vitser er for bløte og ingen klisjeer er for gamle når Frode Øverli feirer 25 år med Rutetid.
Bok, blyant og snabba cash, del 6
Vi har kommet til siste avsnitt i Anja Dahle Øverbyes selvbiografiske serie. Men er boken ferdig? Se, det er kanskje problemet.
– Kultur er det viktigste holdepunktet vi har
Kristian Krohg-Sørensen snakker med Øystein Runde om å holde fast ved et prosjekt mens verden tilsynelatende går av hengslene.
Holmgang med gudene
Med "Vahall" er Odin Helgheims vikingsaga Ragnarok er ved veis ende. Og hvilken ende!
Mindre penger til danske tegneserieskapere
Økonomisk støtte til produksjon og kunstnerisk utvikling er helt avgjørende for tegneserieskapere i de nordiske landene. Så hva skjer når pengene plutselig forsvinner?
Alltid underholdt, aldri engasjert
Hovedpersonene i Forelska?-bøkene går gjennom absolutt alt en tween kan oppleve. Men når noe skal handle om alt, ender det ofte opp med å handle om ingenting.
Landet som var så inderlig annerledes
Vestlige lesere finner stor glede i alle kulturforskjellene japanske tegneserier viser frem. Men gir det et for enkelt bilde av landet?
Anders Kvammen tegner fra Angoulême 2025
Bli med Anders Kvammen og de andre norske tegneseriefigurene på Europas største tegneseriefestival.
Sindre Goksøyr: Kunst, rock og tegneserieroman
Sindre Goksøyr er en veteran i det norske tegneseriemiljøet, men en en tegneserieroman kom han ikke ut med før nå med boka PFFT! Hvor mye av Noel er det i Sindre?
Fra punkete fanziner til allemannseie
Liv Strömquist står uten tvil for den største eksporten av svenske tegneserier i moderne tid. Nå er hun nominert til den store prisen på tegneseriefestivalen i Angoulême.
Det er vår egen feil at verden ikke har flere Tommy’er
I år er det 40 år siden den første Tommy og Tiger'n stripa ble trykket. Hvordan ville en gutt som Tommy klart seg blant dagens nettbrett og OBOS-lekeplasser?
Disse tegneseriene kommer våren 2025
Det kommer færre tegneserier enn vanlig frem mot sommeren, men forlagene har flere lyspunkter på listene. Her får du oversikten.
Fra Empirix-bloggene
En asiatisk superheltinne er født
Tegneserieskaper Chang Sheng blander sci-fi-elementer og tradisjonell pekingopera i en unik taiwansk superheltfortelling.
De mest leste tegneseriesakene i 2024
Dette var artiklene, kritikkene, bloggene og tegneseriene som engasjerte leserne våre mest i året som gikk.
Stakkars Støre (og alle oss andre)
Flu Hartbergs politiske satire Miniminister er en påminner om hva vi mister når papiravisene ikke lenger satses på.
Danmarks lengste tegneserie
I alle bøker er det en sammenheng mellom form og innhold. Men hva skjer når boken er en 842 sider lang historie med moralsk friksjon og uklar målgruppe?
Skolebibliotek snur etter fjerning av skeiv tegneserie
Maia Kobabes Gender Queer ble fjernet fra skolebiblioteket i Arendal etter reaksjoner fra foreldre. Nå er den tilbake i hyllene.
Om TikTok og dødsangst
I "Orakelet taler" viser Liv Strömquist oss med skarp ironi alt tullet vi finner på for å slippe å tenke på døden.
Politisk prosjekt i superheltdrakt
The Urban Legend er ulik det meste anna i tekneserienoreg. Det er ein styrke.
Vi leser juleheftene 2024
Fra klassikere til stripeserier til den store bunken med ymse: hvilke julehefter kaprer disse kritikernes hjerter?
Ikke noe å fnyse av
Sindre Goksøyrs første tegneserieroman begynner som slapstick, men ender opp som noe genuint ubehagelig.
Historieboka for meg – men kanskje ikke for deg?
Arbeiderbevegelsens historie på 1-2-3 gir begrepet «venstrehåndsarbeid» en helt ny betydning.
Julehefter på de reaksjonæres marked
Julealbum med tegneserier har lenge vært en tradisjon i Sverige, men hvilken rolle spiller de i 2024?
Slites mellom historietime og historiefortelling
John S. Jamtlis Grenselos gir et nytt perspektiv på motstandsbevegelsen. Men balansegangen mellom actionfortelling og historiebok er ikke alltid sømløs.
Følelser i et norgesglass
I Kjersti Synneva Moens andrebok befinner karakterene seg i den lunefulle verdenen pre-teen. Men snakker forfatteren språket flytende?
Krigens natur
Igorts tegneseriedagbøker fra invasjonen i Ukraina er en motgift mot den snikende apatien og defaitismen som vi så lett blir rammet av.
Leikande lærebok om livets lange linjer
Reidar Müller og Sigbjørn Lilleeng leverer ein kraftprestasjon av internasjonalt format med Livet er livsfarlig.
I barndommens ruter
Lars Fiskes visuelle erindringer i Ta imot speiler en oppvekst fiksert på tegneserier.
Kan følsomme roboter være de nye serieskaperne?
Jens K. Styves siste Dunce-utgivelse, Maskiner som kverulerer, gir et betimelig bilde av vårt forhold til teknologi.
– Fortsatt et stigma knyttet til tegneserier i Danmark
Kunstnerisk sett står det bra til i den danske tegneserieverdenen. Kommersielt går det imidlertid ikke like bra.
Ti år med tegneseriekritikk
Tegneserietidsskriftet Empirix fyller ti år i 2024. Siden den gang har vi publisert over 900 artikler– og fremtiden ser lys ut.
En verden uten menn: Dystopi eller utopi?
Hva skjer med verden når menn dør ut og kvinnene får all makt? To sci-fi tegneserier gir hver sitt svar på spørsmålet.
Bryting og kunsten å få blomkåløre
Den tegnede versjonen om bryteren Felix Baldauf sin vei mot målet byr på enkelte overraskelser, men det kunne gjerne vært flere.
Lunt portrett av et folk
Fredrik Skavlans tegneserier viser hvorfor vi ikke skal dømme et kunstnerskap på bakgrunn av kjendisstatus.