Tillie Walden sin nyeste tegneserie kombinerer et ungt kvinnelig rollegalleri med et velkjent univers av dystopisk zombie-apokalypse. Resultatet er frisk spenning og selvfølgelig skeiv representasjon.
Karakterene i Stone Fruit gjør opprør mot vanlige forestillinger om kjernefamilien, og mot livsfasene som vi er vant til å tenke på som «det å bli voksen».
Den dokumentariske tegneserien O bli hos meg fikk prisen for Årets tegneserie. «Et viktig og tilgjengelig dokument over en lite kjent del av Norges historie», sier juryen.
Hvordan forteller man en beretning som er fortalt hundrevis av ganger på en unik måte? Joanna Rubin Dranger har svaret. «Husk oss til livet» er en god bok for en tålmodig leser.
Ville poter er enda en norsk tegneserie i nordic manga-stil som skulle ønske den var en tegnefilm. Men historien om to skakkjørte rever har lovende anslag.
Nesten tretti år etter at den først ble utgitt er undergrunnsklassikeren Stuck Rubber Baby fortsatt aktuell. Men hvor godt lykkes den i å formidle homofobi og rasisme i et polarisert og undertrykkende samfunn?
Stripeserien Snakkebob, jeg? er både Tvedts mest umiddelbart lettfattelige high concept og den seigeste leseropplevelsen blant utgivelsene hans så langt.
Istedenfor å engang forsøke å lage en liste over de beste tegneseriene fra 2021 tar Indiebloggen for seg en av de beste og mest forbigåtte tegneseriene fra 2020.
– Jeg tegner ikke lenger kvinner på samme måte som jeg gjorde for tretti år siden, sier Charlie Christensen. Serien hans Arne And var utgangspunktet for Gaupe i filmen.
Origin er en menneskelig historie med et ikke-menneskelig vesen i hovedrollen, og med rause porsjoner action, hverdagskomikk og robotikkfaglig nerding.
Norsk natur og kjente norske troper blandes med fremmede vesen og overraskende originalitet i den nyeste antologien fra Überpress. Noe ujevnt blir det når «alt skal med», men forlaget er fortsatt det beste for å holde seg oppdatert på fabelprosa i tegneserieformat.