Martin Kellermans prosjekt har vært å skildre det daglige og ordinære livet til en ung (i begynnelsen, i hvert fall), heterofil, hvit, urban Stockholmer med kunstneriske ambisjoner.
I Rockypedia Bind 1, som er den første utgivelsen i det som skal bli en samling av hans totale produksjon av Rocky-striper, er det Rocky i alderen 24 og 25 vi møter. Sammenliknet med serien slik vi kjenner den nå, hvor den skildrer livet til en 42 år gammel barnløs og kjæresteløs gubbe som bruker mesteparten av tiden på å sulle rundt og gruble og angste over tilværelsen, fremstår disse stripene som adskillig mer levende, i forstanden fylt med handling, gjøren, laden og leving.
I denne boka lever Rocky ennå en flyktig tilværelse, preget av kontinuerlig jakt på fastere ting: bolig, kjæreste og inntekt. Når tegneserien starter har han ingen av delene. Han har blitt dumpa, mista jobben og kasta ut av leiligheten. I løpet av de to årene av livet hans som det første volumet skildrer, skal han bo adskillig flere steder, treffe adskillig flere damer, og sakte, men sikkert få en sikrere inntekt i takt med at stripen får mer fremgang og begynner å gå fast i aviser rundt om i landet. Alt dette er imidlertid de store begivenhetene, handlingsløpene som rammer inn historien.[infobox]
Rockys store styrke, og forklaringen på seriens betydelige suksess, må imidlertid ligge i dialogen som føres mellom karakterene. I den reflekteres samtidige fenomener, som Monika Lewinsky-saken og krigen i Bosnia, så vel som evig aktuelle problemstillinger, som hvordan man kvitter seg med en uheldig overnattingsgjest eller hvordan man skal klare å skape en romantisk stemning med 30 kroner til disposisjon og uten noen leilighet å skape den eventuelle romantiske stemningen i. Det er små problemer som mange som tilbragte 20-åra sine i en skandinavisk hovedstad kan kjenne seg igjen i, og som i en Seinfeldesque stemning blir diskutert, gransket og overdrevet. Og det er i disse utvekslingene, i disse møtene, at vi begynner å bry oss om karakterene. Vi kjenner oss igjen og blir engasjert fordi gjennom Martin Kellermans hode og penn blir hverdagslig drama, tristesse og trivialiteter gjort om til original og drivende underholdning.
Stikkord: kakemonster
Rockypedia bind 1 ser ganske bra ut: Den er limfrest, 168 sider lang, i farger, og den inneholder rubbel og bit av de to første årene av Kellermans produksjon. Som tittelen antyder skal den fungere som et oppslagsverk: Til hver stripe er det knyttet stikkord som korresponderer med et register i de siste sidene av boka, slik at man kan finne frem til striper som man ikke husker nøyaktig hvor befinner seg i kronologien, men som man er helt sikker på at har en referanse til kakemonsteret fra Sesam stasjon i seg. Boka har også en tekst av Kellerman for hvert nye år, hvor han forteller om året slik han husker det, hva som egentlig skjedde, og hvor han kommenterer på hendelser og personer i tegneserien.
På disse sidene finner man også historiske fakta fra året det handler om, av typen “Boris Jeltsin går av som president, Putin blir valgt inn”. Disse har ingen åpenbar sammenheng med noe som helst, men står mer som frittstående, tilfeldig valgte informasjonstekster om forskjellige typer historisk trivia. Det vanskelig å skjønne hva forlaget ønsker å oppnå med disse.
Det er små problemer som mange som tilbragte 20-åra sine i en skandinavisk hovedstad kan kjenne seg igjen i, og som i en Seinfeldesque stemning blir diskutert, gransket og overdrevet.
På tross av at den ser ok ut, bærer utgivelsen umiskjennelig preg av at den først og fremst skal selges i butikker og kiosker, side om side med Rocky-bladet. Hvem har egentlig lyst til å se en strekkode, isbn-nummer og andre tilsvarende forstyrrende elementer på det som utgir seg for å være en praktutgivelse? Produksjonen ser ikke ut til å være mer påkostet enn et gjennomsnittlig Rocky-blad, hvis vi ser bort fra størrelsen. Det kan være smart av utgiverne, med tanke på bunnlinja. Men fra en mangeårig fans perspektiv, hadde en utgivelse som dette, tatt i betraktning mye prøving og feiling og forskjellige formater på Rocky-utgivelser opp gjennom årene, fortjent en mer påkostet produksjon enn det som er tilfelle med Rockypedia. Ett sted midt mellom sånn den fremstår nå og forlaget Penguins Clothbound Classics kunne vært et ydmykt forslag. Så kunne man også håpe at folk ville vært villige til å betale en 100-lapp ekstra for å kunne sette den i bokhylla hjemme.
Påklistrede punchlines
I Sverige har Kellerman fortløpende gitt ut seriene sine i bokform år for år etter hvert som han har produsert dem, men en slik samling har ikke vært tilgjengelig på norsk før nå. Interessant er det da også å få muligheten til å følge utviklingen i Dag Gravems oversettelse av serien. Han har vært fast Rocky-oversetter siden oppstarten, og har evnet å overføre Stockholms utesteder, kafeer, gater og kjendiser til norsk format på en alt i alt elegant måte. Språket i disse første stripene oppleves allikevel av denne leseren som kunstigere og mer påklistret morsomheter enn det som er tilfellet senere i serien, men om dette er Kellerman eller Gravems valg, er vanskelig å si. Tekstlinjer som “Jeg er bleikere enn rassen til Michael Jackson” og “Fy faen, bruttern! Jeg kan love deg at løsningen på kreftgåten vokser ett eller annet sted i oppvasken vår!” er uansett litt klamme, og gjør språket mindre flytende og mer kunstig. Serien som sådan er forsåvidt i disse første årene mer punchline-drevet enn det den er nå; i disse første årene av serien preges den av fikse poenger i sisteruta.
Disse kan være mer eller mindre originale, men for ofte sitter man med følelsen av at et billig poeng blir funnet på for å lage humor, snert, schwung, osv. Noe av det beste med Rocky anno 2016 er at Kellerman er grunnleggende trygg på sitt eget prosjekt – på den måten slipper man de mer tabloide løsningene som preger de første årene av serien.
Oppkast tegnet med overskudd
For de av oss som har fulgt Rocky i mange år og som har satt pris hvordan serien har endret seg etterhvert som Kellerman har blitt eldre, er ikke Rockypedia bind 1 nødvendigvis et utelukkende positivt gjensyn. Det vil si, når man går gjennom stripene fra disse årene, blir skillet mellom humor-stripa Rocky anno sent 90-tall, ifølge seg selv anbefalt utgivelse i Pyton på grunn av drikkinga, spyet og pulinga, og dagens versjon, særdeles klart.
Det sier seg selv at tegningene er mer usikre og famlende i disse første stripene, selv om det knapt nok er en gyldig kritikk av en stripeserie som har gått over 18 år. De er uansett preget av mer overskudd, nedlagt arbeid og detaljrikdom enn de som kommer et par år senere, hvor Kellerman går gjennom en periode hvor han åpenbart har mistet noe av driven, viljen og lysten til arbeidet. Det tok seg heldigvis kraftig opp utover 2000-tallet, og hvis alt går som man kan håpe har vi fremdeles mange år med nordens beste stripeserie å se frem til.
Hvem har egentlig lyst til å se en strekkode, isbn-nummer og andre tilsvarende forstyrrende elementer på det som utgir seg for å være en praktutgivelse?
Norske utgivelser av Kellermans arbeid er gjennom årenes løp blitt mange og mangeartede: hefter i forskjellige former og formater, større samlinger, bøker om avgrensede tema (for eksempel Rocky og Edith, kanskje seriens kvalitative høydepunkt så langt), kalendere og nå sist Kellermans romandebut, Alt blir ikke noe. Hele Kellermans produksjon finnes på norsk, så spørsmålet blir: trenger vi mer Rocky? Det kan være fristende å spekulere i om Rockypedia-serien kun er et forsøk fra forlagene på å realisere det som måtte være igjen av økonomisk verdi i markedsvaren Rocky. På den annen side: for en som lenge har ønsket seg en komplett, kronologisk samling av serien på norsk til å ha i bokhylla, fremstår Rockypedia som et etterlengtet produkt, og et jeg håper forlagene vil følge til sin naturlige konklusjon, når det en gang måtte være. Og dét tyder vel på at det er et marked der allikevel.
Neste volum av Rockypedia kommer etter planen i november.
