Anmeldelse

Aasta Hansteen og jakten på søsterskapet
Marta Breen og Jenny Jordahl
Cappelen Damm, 2023

Hvem er Aasta Hansteen (1824-1904), tenker du kanskje i ditt stille sinn. Hun var en banebryter.

Hun var den første i Norge på mange områder. En som kjempet for kvinners rett til å delta i samfunnet på like vilkår som menn, ti år før den organiserte kvinnebevegelsen kom i gang i Norge. Hun var den første kvinnelige kunstneren som ble innkjøpt av Nasjonalmuseet. Den første kvinnelige norske kunstner som deltok på Verdensutstillingen i Paris. Den første kvinnen som holdt et offentlig foredrag i Norge. Hun ble en av de første som publiserte på det nye norske landsmålet, etter Ivar Aasen og A. O. Vinje.

Dette er jo filmmateriale, utbryter du kanskje. Ring Meryl! Men, da vil du nok bli ganske sjokkert, for dette er den første biografien om livet hennes – foruten den snaue 40 år gamle boken Furier er også kvinner.

Joda, Aasta Hansteen kan googles, og fagartikler dukker opp innimellom nettsteder om petroleumsfeltet i Nordsjøen som er oppkalt etter henne – som paradoksalt tar opp mer plass på internett enn den historiske personen. Som litteraturlisten i boken viser, finnes det mange forskere som har bidratt med artikler i tidsskrift, men slik jeg ser det, er det først nå fortellingen har potensiale til å nå ut til en større offentlighet.

Tegneserien Aasta Hansteen og jakten på søsterskapet forteller den lite formidlede historien om Norges tøffeste dame.

Doktorer i kvinnekamp

Det måtte bli Marta Breen og Jenny Jordal som skrev denne boken. Mellom seg har de nærmest en doktorgrad i norsk kvinnekamphistorie. Tidligere samarbeidsprosjekter er 60 damer du skulle ha møtt (2016), Kvinner i kamp (2018) og Patriarkatet faller (2021).

De forteller det med skråblikk og vidd, og får formidlingen til å se lekende lett ut. De har valgt å fortelle hele livshistorien hennes: Som barn av den anerkjente astronomen Christopher Hansteen vokste hun opp i et svært privilegert hjem, med tilgang til Christianias elite. Hansteen kunne levd godt med sine privilegier, likevel bryter hun ut og baner vei for andre.

Tegneserien Aasta Hansteen og jakten på søsterskapet forteller den lite formidlede historien om Norges tøffeste dame.

En fortelling om et Norge i endring

Biografien er mer enn en fortelling om Hansteen, det er også en historie om 1800-tallets Norge i endring. Med industrialismen vokste forskjellene mellom bygd og by, og mellom de sosiale klassene. Kvinnene arbeidet i hjemmet – i sine egne eller i andres – og led under samfunnets systematiske dobbeltmoral, uten mulighet til å realisere seg selv.

Hos Breen og Jordahl ser vi menn vi kjenner godt fra 1800-tallet i et nytt, mindre kledelig lys. Hansteens mannlige kollegaer (Johan Sebastian Welhaven, Adolph Tideman, Hans Gude, August Cappelen) likte dårlig hennes tilstedeværelse, og latterliggjorde henne som splitter pine gal og baksnakket henne i brev og i hennes nærvær. Bøller.

Det Jenny Jordahlske

Historien om Aasta Hansteen er nydelig fremstilt, og viser bybilder og interiører, kles- og hårmoten på en troverdig måte. Og nettopp at hennes liv er så spennende, gjør også boken enormt spennende. Hun er i miljøer få andre kvinner våger seg ut i, og hun gjør det alene; hun drar på pub (hvor hun som fast kunde har egen vintønne), drar til Amerika og organiserer sin egen foredragsturne i Midtvesten.

Jordahls motiver er effektive og umiddelbare, og samtidig rike på atmosfære og forundring. Jordahl har tidligere vist en unik evne til å skildre emosjonelle undertoner i karakterer (Hva skjedde egentlig med deg? fra 2020), dette når nye høyder i møte med Christianias tåpelige kunstelite.

Tegneserien Aasta Hansteen og jakten på søsterskapet forteller den lite formidlede historien om Norges tøffeste dame.

Norsk filmbransje, er dere der?

Hansteen ble bøllet, mobbet og jagd på gaten for sine tanker, av både unggutter og godt voksne maktfigurer som fortsatt ansees å være kanoniserte figurer i norsk historie. Jakten på søsterskapet er en formidabel start på gjenreisingen av Hansteens historie. Alt ligger til rette for at en manusforfatter videreutvikler boken til det store lerretet. Alt annet er uakseptabelt.

Ruth Hege Halstensen er kurator og kunsthistoriker og tidligere direktør for Trafo Kunsthall i Asker. Hun har vært tilknyttet mastergradsprogrammet Kunst i samfunnet ved storbyuniversitetet OsloMet. Halstensen bidrar som kritiker for Klassekampen, Empirix, Numer, Barnebokkritikk og Periskop.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.