Danske Halfdan Pisket fortalte på Oslo Comics Expo i år at han opprinnelig ble inspirert til å fortelle farens historie etter å ha sett filmen Scarface.
Da han ble litt eldre, innså han at filmen der Al Pacino spiller en hypervoldelig narkoimmigrant «kanskje ikke var en positiv historie» likevel. Det som interesserte Pisket var mye av det som manglet i filmen: Hvem var denne personen før han kom til Amerika, før han ble en våpenfektende innvandrer? Det er disse spørsmålene han har villet besvare om sin egen fars liv.[infobox]
Trilogien Desertør – Kakerlak – Dansker er basert på intervjuer og anekdoter fra Piskets fars liv. Han vokser opp i den lille byen Kars i grenseområdet mellom Tyrkia og Armenia. Konflikten mellom de to landene trykker seg på den velstående lille familien, og hovedpersonen ender opp i fengsel som desertør. Mens første bind finner sted i stadig veksling mellom hjembyen og fengselscellen, møter vi hovedpersonen igjen i Helsingør i Danmark i bind to. Her får han tiden og livet til å gå rundt med jobber og kjærlighetsforhold uten særlig fremtid for seg, samtidig som at han kommer på kanten med organiserte kriminelle. I tredje bind ankommer han fristaden Christiania og slår seg opp på narkotikahandel. Men tilværelsen som vinningskriminell er trøstesløs og rutinepreget, og å kombinere det med papparollen er tilnærmet umulig.
Pisket debuterte med disse tre bindene, som utkom mellom 2013 og 2016. Streken hans blir stødigere og mer plastisk fra bind til bind, men Pisket er bemerkelsesverdig konsekvent både i fortellerstil og tone gjennom disse nesten 400 sidene. Den personlige fortellerstemmen er lakonisk og deklamerende, og med unntak av noen få snakkebobler dominerer den hele historien gjennom tekstbokser plassert øverst i rutene. Det er et stramt fortellergrep som gir et hypnotisk drag til lesningen, spesielt når historien blander drømmebilder og symbolikk med virkelige hendelser. Det er samtidig et begrensende grep, trolig avstedkommet av intervjuene historien bygger på, som gjør at vi aldri kommer utenfor hodet til hovedpersonen for å se hendelsene utenfra.
Marerittaktige, symbolske drømmesekvenser avsløser flashbacks fra fengselsoppholdet i Tyrkia og episoder fra den stort sett trøsteløse nåtiden. Det kan oppleves dronende og lite variert, men samtidig er historien så sterk og ektefølt at man som leser har lett for å bli revet med.
Trilogien forteller en hard historie, som i motsetning til Scarface-filmen aldri faller for fristelsen til å skjønnmale hverken flyktningestatusen eller kriminaliteten til hovedpersonen. Selv om den har et grunnleggende sympatisk blikk på hovedpersonen – han forsøker å være en god og lovlydig ektemann og far – blir han fremstilt som noe nærmere en antihelt i sin egen historie.
Halfdan Piskets tegneserieroman er den typen personlig vitnesbyrd som kan virke som skapt for tegneseriemediet. Desertør, Kakerlak og Dansker har sine feil, men de bør likevel oppleves.
