Tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo ble i år arrangert for tiende gang på Deichmanske bibliotek på Grünerløkka. Det er en kompakt festival med én scene og et stort markedstelt, noe som gjør at man som publikummer har muligheten til å få med seg det aller meste.
Mer OCX:
- Se bilder fra festivalen
- VIDEO: 24-timers tegneserier på OCX
- VIDEO: Utdeling av Årets tegneserie til Anja Dahle Øverbye
- Les vårt store OCX-intervju
- Intervju med OCX-gjester Karstein Volle og Knut Nærum
- Intervju med OCX-gjester John S. Jamtli og Vegard A. Skogmo
– Tegneserier mangler arbeiderklassestemmer
Kanadiske Kate Beaton var årets headliner på festivalen.
I nettserien Hark! A Vagrant bruker hun ofte historiske personer som utgangspunkt. Napoleon har blant annet blitt en slags maskot for serien, og Beaton sier hun synes det er morsomt å leke seg med store personligheter av den typen. Likevel er det viktig for henne å også ta opp alvorligere tema. Mens vignetten om borgerretighetsforkjemperen Ida B. Wells fikk svært god mottakelse, kom det reaksjoner da hun lagde en serie om den innfødte kanadiske olympiske løperen Tom Longboat.
– Om du tar utgangspunkt i seriøse tema for å lage tegneserier, kommer ikke alle til å like det. Det er vanskelig å overbevise mennesker som ikke leser tegneserier om at det er et veldig nyansert medium, sa Kate Beaton til intervjuer Ingrid Flognfeldt Brubaker.
Beaton jobber for tiden med en selvbiografisk tegneserieroman basert på tiden hun arbeidet i et firma som drev med oljesand i Canada.
– Mange tegneserier i dag er laget ut fra et velstående perspektiv. Mediet mangler stemmer fra arbeiderklassen. Vi er priviligerte som kan si at man ikke burde jobbe i oljeindustrien, men noen mennesker er nødt til det, sier Beaton.
I fremtiden kunne hun tenke seg å bruke historiske personer i en lengre undervisningstegneserie for barn, men det er ikke noe hun arbeider med akkurat nå.
Kilen festivalutstilling fra Finland
Årets festivalutstilling var en ti-års jubileumsutstilling fra finske Kutikuti, en utstilling som debuterte under Helsinki Comics Festival i 2015.
– Vi har en åpen invitasjon på nettsiden vår om å bli med i Kutikuti. Så langt har vi fått to henvendelser. Begge har blitt med. Så prosenten som lykkes er nokså høy, sier Tommi Musturi.
Kutikuti er det finske ordet for å kile noen, litt som det norske «kilekil» eller «dikkedikk». Med utgangspunkt i den finske kunstskolen startet Kutikuti som et tettknyttet kollektiv på seks personer. Etter hvert leide de et lokale og begynte å lage et gratis, reklamefinansiert blad for å vise frem tegneseriene sine.
– Etter hvert endret kollektivet seg, folk fikk seg ordentlige jobber og familie. Vi måtte slutte eller satse, og vi bestemte oss for å satse. Vi prøver å samle alle samtidstegneserier i Finland, sier Musturi.
Tommi Musturi og Heikki Rönkkö medgir at det å lage serier på finsk virker begrensende for publikumstallet, men språket er så viktig for seriene at de ikke ønsker å bytte til engelsk.
– Når slutter dette å være tegneserier og gå over til å være kunst, spør intervjuer Aksel Kielland på scenen.
– Det er ikke mitt problem, sier Musturi med et smil.
Kunnskapsrike intervjuere
Med tretten sceneintervjuer planlagt i løpet av halvannen dag med festival, flyter noen samtaler naturlig nok bedre enn andre. Et av årets beste grep var å la serieskapere lede noen av programpostene. Flu Hartberg, som i sin tid stod bak den selvbiografiske tegneserien English Conversation, lagt til skoledagene på Østlandet, intervjuet Anders N. Kvammen som nylig berørte samme tema i sin Ungdomsskolen.
Det fungerte også veldig godt da Kristian Krohg-Sørensen intervjuet danske Karoline Stjernfelt. Begge to har debutert i langformat med tegneserier om historiske personer: Krohg-Sørensen om smugleren Gulosten, Stjernfelt om den danske kongen Christian VII. Samtalen berørte alt fra å bruke historiske detaljer i klær og bygninger, til hvilke perspektiver en tegneserieroman kan gi som en skrevet biografi ikke kan:
– Det fine med tegneserier er at jeg kan tegne København på midten av 1700-tallet og vise hvordan det var i ett bilde. Om du vil gjøre det samme i en tekst, må du bruke mye tid på å beskrive det, og det er vanskelig å gjøre det særlig elegant. Det er det flotte med historiske tegneserier, sier Stjernfelt, som hadde med seg det første av tre bind, I morgen bliver bedre, til festivalen.
Intervjuerne på OCX er gjennomgående kunnskapsrike og godt forberedt, men noen samtaler ble gjennomført på en så blodfattig måte at det tappet all energi ut av rommet. Spesielt en av intervjuerne var så tilbakelent at en venn i publikum bemerket til meg at «dette er jo på grensen til frekk oppførsel».
Velkomne avbrekk
Med så mange tradisjonelle intervjuer på scenen, var det et velkomment avbrekk da Lars Fiske bygde om scenen til en bil for sin programpost. I førersetet sammen med Tronsmos Terje Thorsen fortalte han om tegneseriebiler som har inspirert ham, samtidig som han gikk gjennom familiehistorie og sin egen stilutvikling frem til utgivelsen Automobilfabrikken Fiske. Det hele ble supplert med videosekvenser og Kraftwerks Autobahn som lydspor.
Seriemord er også en tilbakevendende, men uforutsigbar post på programmet. Ledet av Flu Hartberg er dette tradisjonelt en løs samtale rundt ulike tema, som blir formet naturlig av serieskaperne som deltar. I år var det danske Halfdan Pisket og svenske Max Andersson som var gjestene. I den første halvtimen var fokuset utelukkende på Pisket, som fortalte medrivende om trilogien om faren: Desertør, Kakerlak og Dansker. Han fortalte at han brukte seks måneder på å intervjue faren om hvordan han flyktet fra Tyrkia til Danmark, og hvordan faren deretter ble innblandet i den kriminelle underverdenen.
Flu Hartberg er en veldig naturlig intervjuer som er flink til å gi intervjuobjektene plass. Samtalene blir raskt mer eksistensielle og dypere enn tidligere på dagen. Likevel var det ikke energien og samspillet godt nok til en hel time, og trass i lovende opptakter ble det aldri en virkelig god samtale mellom de to serieskaperne.
En mystisk kansellering
To serieskapere falt dessverre ut av årets program, av ulike årsaker. Tyske Anke Feuchtenberger måtte melde avbud samme uke som festivalen startet. Et mer mystisk tilfelle var spanske Joan Cornellà, som hadde stått for deler av festivalens grafiske profil i år, og som etter planen skulle intervjues på scenen fredag kveld.
Ikke lenge før intervjuet skulle starte måtte festivalen opplyse publikum om at Cornellà ikke ønsket å la seg intervjue på scenen, men at han ville bruke tiden på å møte publikum i markedsteltet. Der var han også fraværende store deler av festivalen. Det var en skuffende og uprofesjonell oppførsel fra en stor internasjonal serieskaper, og festivalen kunne ikke annet enn å skylde på språkbarrieren for å forklare hva som hadde skjedd.
