Skaperen av Møkkajentene er tilbake med en tegneserieroman som tematiserer meningen med tilværelsen. Inga Sætre har rukket å bli trebarnsmor siden sin forrige utgivelse Fallteknikk (Cappelen Damm 2011) og man kan trygt slå fast at foreldrerollenpreger den nye boken.
Gjennom løsrevne episoder skildrer Sætre hverdagssituasjoner og samtaler mellom nære venninner i flyktige avbrekk fra voksenlivets forpliktelser. Dialogen er ufiltrert og morsom, og inneholder foruten hverdagsfilosofiske betraktninger en solid dose ventilering rettet mot ting som irriterer. Idérikdommen er stor når venninnene velter ut av seg ukvemsord og ting som ikke er lov å si.
Mange vil nok kunne kjenne seg igjen i misnøyen som luftes i boken. Likevel kunne boken fort blitt oppfattet som negativ hvis ikke det var for den finstemte ironien og de nyanserende tegningene. Streken til Inga tilfører boken en opphøyd opplevelse av mening.
Inga Sætre
Det finnes en død etter livet
No Comprendo Press
2018
Kontrasten mellom det som blir tegnet og det som blir sagt er stor, og det føles som om forfatteren forsøker å rette blikket mot hva som egentlig betyr noe i livet ved hjelp av tegningene.
Dersom man leser Det finnes en død etter livet uten å se på teksten er det to gjennomgangsmotiver som står sentralt: vennskap og natur. Begge deler innbyr til refleksjon og ro. Like viktig er den levende og føyelige streken som med subtile endringer tilpasser seg og forsterker de underliggende og egentlige stemningene som formidles. Spennet går fra myke og rufsete blyanttegninger til enkle tusjtegninger, fargestifter og vannfarger.
Også bokdesignet til Det finnes en død etter livet er vakkert, med en smakfull fargepalett og et forsidemotiv som understreker dimensjonene til verket. Omslaget bygger videre på Yokolands design til boken Fallteknikk, denne gangen med større trær og et utsnitt som gjør at vi kommer enda tettere på symbolikken i motivet.
Selv om handlingen kretser rundt hverdagen til barneforeldre er boken fullkomment fri for barn. Dette forsteker følelsen av serien som pusterom for både mødre og fedre. Den oppstykkede fortellerstrukturen, med korte avbrekk, speiler livet som forelder godt og gjør samtidig boken lettlest.
Boken kan åpnes på valgfri side og leses i korte drypp. Slik sett passer boken perfekt for foreldre og andre voksne i tidsklemma.
Trærne strekker seg mot lyset på omslaget til boken. Hovedpoenget er nok likevel at de først og fremst er solid plantet i bakken.
Definitivt årets bok i min bok! <3