Anmeldelse

Kjære Sorgenfri
Øyvind Lauvdahl
Überpress, 2021

Øyvind Lauvdahl har alltid holdt seg litt på siden av hovedstrømningene i norske tegneserier. På andre halvdel av 1990-tallet, da bladhyllene var dominert av stripesamlinger og ironiske alternativserier, stakk han seg ut med mørkt poetiske, nærmest demonstrativt stillestående bidrag til antologiene Pokus og Forresten. Senere laget han de like utidsmessige fortellingene Torsken Bel-Air (2003) og Kina Town (2014) i samarbeid med Jens K Styve (Dunce).

Størst kommersiell fremgang har Lauvdahl hatt med en lang serie nattsvarte enkelttegninger publisert på Instagram. De resulterte i utgivelsen Ontography (2019) og – av alle ting – et oppdrag fra den amerikanske rapperen Tyler, The Creator om å designe sko for Converse.

Kjære Sorgenfri er selvsagt noe helt annet igjen. I denne «tegneseriereisebrevromanen», som her er ute i sitt andre bind, viser Øyvind Lauvdahl seg fra en side man uten videre kan kalle «folkelig».

Arven etter Erik Diesen

Tittelen kommer av at de første reisebrevene ble trykket i gatemagasinet Sorgenfri i Trondheim. Hvert brev innledes med «Kjære Sorgenfri…», og fortsetter med at Lauvdahls alter ego deler sine reiseopplevelser fra Nordland og det som for tiden heter Troms og Finnmark. Serien er ikke stort mer pretensiøs enn NRK-programmene Erik Diesen laget fra USA for 30–40 år siden.

(I undertegnedes hode ble forresten fortellerstemmen vekselvis lest av Diesen og Sverre M. Fjeldstad. Og nå, i hvert fall hvis du er omtrent på min alder, vil den bli det i ditt også.)

I bok nummer 2 blir vi tatt med på vandring fra Bodø, via Salten og Misvær, til den forgjettede Saltfjellet–Svartisen nasjonalpark. Det hele er lagt opp i en lett springende form som gir Lauvdahl muligheten til å kåsere om historie, geografi, mytologi og hvor nyttig det kan være å ha en ordentlig fjellduk med seg i oppakningen. Vår guide har den hjemvendte turistens smittende iver etter å dele av sine funn og erfaringer.

Noen tydelig karakter blir denne Onkel Reisende Øyvind-figuren aldri. I grunnen fremstår han mer som en norsk arketyp enn et menneske av kjøtt og blod: Hen som trekkes mot naturen i sin søken etter fred og ro, som foretrekker å observere andre folk på avstand, som sleper seg opp til fjerne fjelltopper for å kunne filosofere over livet og samfunnsutviklingen helt uten forstyrrelser.

Menneskene han møter på sin vei er da også av typen «samisk mann i tradisjonell kofte som plutselig dukker opp fra ingensteds på magisk vis».

Dette grepet taler kun til Lauvdahls fordel. I en tid da alle fra dokumentarister til romanforfattere tar utgangspunkt i seg selv, føles det befriende med en forteller som kun er opptatt av sitt valgte tema. Figuren i Brødrene Dal-antrekk trenger faktisk ikke å være noe mer enn nettopp dét: en figur. 

Løssluppen og streng

Kjære Sorgenfri-bøkene kommer i et hendig lite firkantformat som burde passe i de fleste ryggsekker. Hver side er i utgangspunktet delt opp i fire like store ruter, men Lauvdahl bryter dem rett som det er opp i både hel- og halvsider. Slik balanserer han det strenge og saklige med det løsslupne og lekne.

Like så er figurene tegnet i en klassisk «ligne claire»-variant – tenk de rene linjeføringene i Hergés Tintin – mens landskapene gis liv og tekstur gjennom naturtro fargebruk. Mange av panoramabildene er rett og slett vakre.

Morsomst i bind 2 er sekvensen hvor Lauvdahl – mens Onkel Reisende Øyvind fomler med selfiestang og drone langt oppe på vidda – holder samme statiske bildeutsnitt over side etter side, helt til en grinete ørn velter «kameraet» over ende i lyngen. Dette grepet hadde ikke fungert like godt i noen annen form enn tegneseriens.

I sum fungerer Kjære Sorgenfri akkurat slik reiselitteratur er ment å gjøre: Den gir deg lyst til å reise, lære og oppleve. Men i tillegg er den også en god tegneserie, en som klarer å utnytte mediets iboende pedagogiske og fabulerende muligheter. Noe sånt har Lonely Planet ennå ikke klart å komme opp med.

Alle fra tradisjonelle tegneserielesere til reiselystne søringer og Nord-Norge-patrioter burde med andre ord ha noe å hente her.

Tegneserieskaper, illustratør og grafisk designer. Skriver om film og musikk i Fædrelandsvennen. Bor i Kristiansand.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.