Årets internasjonale kvinnedag er også slippdag for illustratør Jenny Jordahl og forfatter Marta Breen nye bok om kvinnesakshistorie. I 2016 ga de ut 60 damer du skulle ha møtt – Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt, denne gangen zoomer de ut på den internasjonale kvinnebevegelsen.
Kvinner i kamp – 150 års kamp for frihet, likhet og søsterskap gir leseren et lekent og helhetlig innblikk i sakene som har definert kvinnekampen, og klarer å både være en hyllest til kvinnene som har kjempet, samtidig som den minner om at hardt tilkjempa rettigheter aldri må tas for gitt, og at vi fremdeles har mange kamper å vinne.
Tar godt vare på leseren
Bokens visuelle utforming og struktur baserer seg på det forfatterne mener er de tre viktigste sakene kvinnebevegelsen har kjempet for. Presentasjonen av disse går over en hel side, og hver sak får sin egen rute og fargekode. Den første kampsaken, for eksempel, er «rett til å få utdannelse, et yrke og mulighet til å tjene egne penger», og blir illustrert i grønt. Neste del handler nettopp om hvordan denne kampen ble vunnet, og skildres utelukkende gjennom fargene grønt, hvitt og svart.
Kvinner i kamp
Marta Breen og Jenny Jordahl
Cappelen Damm, 2018
Slike grep skaper god visuell oversikt og støtter opp om bokens prosjekt som opplysningsprosjekt. Boken tar godt vare på leseren – Jordahl og Breen bryter gjerne opp fortellingene for å forklare innholdet i sentrale ord og begreper, og bruker flere ruter på å vise hvordan samfunnet tidligere var organisert av og for menn. Dermed fungerer Kvinner i kamp ypperlig for yngre lesere, men de fleste voksne vil også bli klokere på tematikken. Selv for en dedikert feminist med god kunnskap på feltet er det noe spennende med et verk som tar disse separate historiene og setter dem inn i en større sammenheng.
Gode illustrasjoner
Breen og Jordahl trekker linjer mellom kvinnekampen og andre frihetskamper som har preget de siste århundrene. Undertittelen 150 års kamp for frihet, likhet og søsterskap er en tydelig referanse til den franske revolusjonen, men poengterer hvordan kvinners stilling sjelden inngikk i menns ideer om frihet og likhet. Dermed må kvinnene ta saken i egne hender – og bokens forfattere prøver der det er mulig å vise hvordan feministiske tanker og aktivisme har alliert seg med – og latt seg inspirere av – avskaffelsen av slaveriet og arbeiderbevegelsen.
Så er det interessant å se nærmere på hva tegneseriemediet tilfører innholdet. Innimellom de lengre seksjonene får leseren to enkeltkvinners historie og små oversikter på når og hvor kvinner kom til makten i ulike land. Da selve fortellingen baserer seg på de store trekkene og hopper raskt fra én kampsak til en annen, er det illustrasjonene som roer ned tempoet og byr på dypere refleksjon.
I kapittelet om fri kjærlighet er det spesielt en side som gjør inntrykk: fra en offentlig gate av i dag viser neste rute to forelskede kvinner som spiser middag en gang på 1800-tallet. De personlige livene – ute/i det skjulte – blir satt opp mot «systemet», eldre menn i parykk med lovtekster om hvor forbudt det er å være homofil. For tross parykkmannens insistering på ikke-eksistensen til lesbiske kvinner, forteller neste rute oss hvor feil han faktisk tok. I motsetning til de tre kampsakdelene, er fargepaletten her plukket fra regnbuen, og tematikken får et estetisk treffende preg som levendegjør den ellers nøytrale og kortfattete teksten.
Jordahls strek er lett humoristisk med en egen evne til å trekke ut essensen i det som skal formidles. På en side bruker hun fire ruter på å skildre at tiden går, moten forandrer seg og middagen ser annerledes ut, men kvinner forblir foran komfyren med en unge på armen.
Mer tradisjonell enn den trenger å være
Den «offisielle» fortellerstemmen boken preges av, syr de ulike historiene og motstandskampene elegant sammen. Selv om boken skal være en oversiktlig og underholdende innføring i kvinnehistorie, lurer jeg på om ikke historiefortellingen taper litt på å presentere ulike historiske øyeblikk som logiske konsekvenser av det som kom før. Til å handle om radikale kvinner, er Kvinner i kamp mer på lag med tradisjonelle presentasjonsmåter enn verket trenger å være. Å åpne opp for motsetninger, å invitere inn tanker og virkeligheter som viser noe av kvinnekampens evne til å splitte etablerte syn på hvordan ting henger sammen, hadde ikke gått på bekostning av bokens tilgjengelighet.
Marta Breen og Jenny Jordahl åpner boken i en verden der kvinner regnes som menns eiendom. De avslutter den i verden som fremdeles forhindrer jenter og kvinner å leve frie liv. For leseren som anså kvinnekamp i eget land som et ferdig kapittel, vil de siste sidene være med på å åpne øynene for den urett som også i dag rammer kvinner – både i Norge og andre steder.
