Anmeldelse

Antibiotika – Helt og antihelt
Øystein Runde og Dag Berild
Humanist forlag, 2022

Det er fristende å kalle Øystein Runde for en tegneseriens Trond-Viggo Torgersen. Serieskaperen og den legendariske legen og tv-personligheten har i hvert fall mange gode egenskaper til felles: lekenhet, nysjerrighet og en evne til å legge frem potensielt tørt og vanskelig stoff på en underholdende måte.

Antibiotika – Helt og antihelt er en slags oppfølger til Rundes forrige faktabok, Stamceller – Kroppens superheltar (2017). Bøkene har samme format, de henvender seg begge til barn og de handler – akkurat som Trond-Viggos epokegjørende tv-serie Kroppen (1981) – om helt fundamentale ting i våre alles liv.

Runde jobber denne gangen med legen og forskeren Dag Berild, og bruker, akkurat som sist, seg selv og samarbeidspartneren som hovedpersoner. Runde er den ivrige formidleren. Berild er den saklige fagpersonen. Sammen gir de en lettfattelig gjennomgang av antibiotikaens nytte, historie og utvikling.

Sopp, mugg, tiss og råtten frukt

Boken begynner med oppdagelsen av penicillin (som er en type antibiotika) i 1928. Deretter følger en fortelling med gøyale ingredienser som sopp, mugg, tiss og råtten frukt.

Detaljene om de forskjellige medisinske pionérene er, som det meste annet i boken, skåret inn til benet. Runde får likevel frem urettferdigheten i at mens mennene fikk Nobelprisen i medisin, måtte den enslige kvinnen i historien nøye seg med tilnavnet «Mugne Mary». Ironisk nok glemmer også Runde at Mary hadde et etternavn (Hunt, i følge Internett).

Ellers later de viktigste faktaene til å være på plass. Vi får en innføring i hva antibiotika er og hvordan den brukes – til å bekjempe bakterier og behandle infeksjoner – og farene ved overdreven bruk. Spesielt det siste er Berild og Runde opptatt av.

Boken munner da også ut i et tydelig budskap: For mye antibiotika skaper flere resistente bakterier, og antibiotikaresistens kan føre til at folk i fremtiden vil dø av bagateller som gnagsår og kutt i fingeren.

En stakkars legmann kan miste nattesøvnen av mindre.

Allmennkunnskap for alle

Antibiotika er et mer komplekst tema enn stamceller. Det blir nødvendigvis mye snakk om DNA, ribosomer, bakteriofager, mikrobiomet og andre ting som kan virke avskrekkende på oss som aldri engang har vurdert et legestudium. Men det er her Rundes talent for formidling kommer til sin rett.

Språket er enkelt, tegningene tydelige og sidelayouten luftig. Samtidig er fremstillingen upåklagelig kreativ: Antibiotikaen ser ut som små, pilleformede helter – som igjen kan ta form av selvmordsbombere eller ninjaer eller hva det skal være – og de resistente bakteriene er skurker med B-gjengen-masker. Rett som det er tar forfatterne selv også form av celler og viser oss rundt i kroppen.

Og når tegningene blir vel fantasifulle, føyer Runde til et selvironisk «Veldig ukorrekt framstilt» nederst i ruten.

Antibiotika – Helt og antihelt vil kort sagt være noe for både vitebegjærlige barn og voksne som – i likhet med undertegnede – går rundt med pinlig store hull i den medisinske allmennkunnskapen.

Tegneserien som faktaformidler

For en som er glad i tegneserier fungerer boken dessuten som en påminnelse om hvilket dårlig utnyttet potensial dette mediet har for formidling av fakta. Ikke ett eneste tema burde være uegnet. Det gjelder bare å gripe det an på riktig måte. La oss derfor håpe at Øystein Rundes faktabøker kan inspirere forlag, fagfolk og serieskapere til å ta en Trond-Viggo, de også.

Dette poenget føles spesielt relevant i etterdønningene av en pandemi hvor ellers oppegående mennesker lot til å utvikle resistens overfor vitenskap.


[Red.anm.: Øystein Runde er jevnlig bidragsyter på Empirix.]

Tegneserieskaper, illustratør og grafisk designer. Skriver om film og musikk i Fædrelandsvennen. Bor i Kristiansand.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.