Are Edvardsen: Organiser dere!

Som forlagssjef i Über har Are gitt ut over 1700 sider tegneserier. Nå er han også leder av Grafills tegneseriegruppe, og syns flere serieskapere burde organisere seg. Trond Stavås prakker seg selv på oss, og Øystein graver i om Are noen gang vil klare å tegne ferdig sin adapsjon av «Niels Klims underjordiske reise»

En transkripsjon av samtalen er tilgjengelig under. Den er delvis maskinoversatt, og kan ha små irregulariteter.

---

Øystein Runde:
Kjersti Synneva Moen. Har du sunget i kor?

Kjersti Synneva Moen:
Ja, vet du. Jeg skal ikke skryte på meg å ha sunget i kor. Men jeg har mye bordbønn fra min oppvekst. Den har stått lenge.

Runde:
Er du fra kristelig bakgrunn?

Moen:
Ja, min far er prest. Jeg har en kirkeorganist-farfar. Du skal høre det stemmer til når sodden serveres første juledag.

Runde:
Sodd, ja. Det betyr at du er fra?

Moen:
Jeg er fra midt i svarteste skogen i Trøndelag.

Runde::
Mye god sodd der.

Moen:: Ja, det er det. Alle som sier at sodd ikke er festmat, har ikke smakt ordentlig sodd.

Runde:
Jeg har holdt fordrag på Inderøy. I premie fikk jeg en ost, og jeg bøtte sodd. Jeg var utrolig fornøyd.

Moen:
Det er helt rått. Sånn skal man gjøre det.

Runde:
Ekstremt fornøyd med Inderøy. I Mummipappas beretninger. Har du lest den? Han er på en plass der det er påske-eggjakt. Påskeegg er gjemt på forskjellige plasser. Gjemmestedene er korreleret med gaven som er i egget. Det er vimsete folk som finner ting på dumme plasser. Der får man spiselige egg, men systematikere som mummipappa, som leiter fra bunn til topp får nyttige ting i påskeegget, som en passer eller en sekstant.

Moen:
Stemmer! Det hadde jeg helt glemt. Den historien står seg sikkert like bra nå som den gjorde da jeg var liten.
Jeg har lest noen av bøkene hennes i voksen alder. De tror jeg nesten kan kategoriseres som voksenbøker. Pappaen og havet, Sent i november og sånt. De har masse lag av angst og alt mulig av mellommenskelige relasjonsting. Det synes jeg er kjempefint.

Det er voldsomt pip utenfor. Er det toget?

Moen:
Det er rett og slett toget. Vi er ved siden av jernbanen. Her går det godstog og passasjer-tog flere ganger dagen.

Runde:
Kjære Empirix-lyttere, vi er på Kroloftet. Det Kjersti Synneva Moen. 26 år?

Moen:
Ja, 27 har jeg blitt.

Runde:
En snart bok-debutant. Jeg møtte Kjersti første gang på Oslo 24 timer i fjor. Det var første gang turte være med, for jeg hadde noe på hjertet. Kjersti lagde en serie om et kor med litt tykke folk. Litt sånn blide folk. De hadde veldig drama rundt hvem som skulle synge hvilke stemmer. Det var veldig sårt og veldig intenst. Jeg ble veldig fascinert av det. Jeg fulgte deg på Instagram, hvor du var produktiv og pumpet ut skisser. Nesten hver eneste dag. Akvareller og hverdags-scener. Du skrev ikke all analyse av de ulike Twist-typene. Jeg så bakover i historikken at det var Twist i fjor også.

Moen:
Jeg er så glad for at du likte den med koret. Jeg tenkte at det var smal materie. Det var noe fascinerende med kor og Twist. Det er veldig hverdagslige, trivielle ting. Men som i stundens alvor blir veldig viktig. Det blåses ut av proporsjoner. Det er små dritt-ting. Men jeg så et kor den sommeren vi var på Oslo 24 sammen. Det var tydelige karakterer. Det var bare sånn amatør… De skulle synge Gabriellas song. Hun som stod fremst var den største divaen. De lo av han, dirigenten. De sang på en sånn markedsgreie. Men det var et utrolig big deal. Det likte jeg så godt. Sammen med Twist. Det er alltid masse drama rundt det. Man finner aldri noen ting man blir enig om. Sånne ting er veldig gøy. Jeg har en uendelig fascinasjon der.

Runde:
Var det du som postet om at den forhattet Twistbiten banan er den det alltid er tomt for i Oslo?

Moen:
Det hørte jeg. Rykter om det. Tror det var i Lørdagsrådet. Der du kan kjøpe Twist i løseffekt. Den som selges ut med en gang går det definitivt mest. Den som alle hater mest. Banan-Twisten har en… Den setter seg på kanten. Den har kanskje mange haters, men den har tilsvarende mange- som går i krigen for banan-Twist. Jeg har en agenda mot fransk nougat. Har du smakt den?

Runde:
Jeg smakt alle Twister. Er det den som er hvit? Den setter fast i tennene.

Moen:
Jeg synes ikke nærheten er godt.

Runde:
Den er ikke så lik nougat.

Moen:
Jeg har tenkt på nougat som mer karamellaktig.

Runde:
Det minner meg om byggningsmaterialet. Det er sånn skumgum.

Moen:
Mange av Twistene kan jeg fire på. Jeg synes ikke marsipan er den beste. Men hvis jeg har søtsug, kan jeg ryke på den.

Runde:
Marsipan har blitt den nye. Den har vokst fram de siste to årene.

Moen:
Er den på topp tre?
Den fra tre til to går det?

Runde:
Jeg frykter at det er daim. Jeg er litt sur over at det er daim.

Moen:
Nettopp! Jeg har helt enig. Jeg har daim og japp på mine to øverste. Det blir litt som om et artist meldte seg på The Voice. Det har vært en del av min analyse. Man skal klare å stå selvstendig som Twist.

Runde:
Er det Twist-greiene med i boka di? Jeg skulle ønske jeg kunne si ja. Jeg har med en Twist-inspirert scene, men det er ikke et bærende element. Det er bare en liten sidegreie. Det kan jeg tøyse litt med.

Runde:
Har vi sagt i podcasten at du skal ut med bok?

Moen:
Vi nevnte det så vidt i starten. Det kommer i vår.

Runde:
Den heter «Lev i det fuckings nuet da». Den kommer på Aschehoug i april.

Moen:
Det blir dritspennende og dritskummelt. Det er min første bok.

Runde:
Er den tukk?

Moen:
Den blir ca. 200 sider. Jeg synes det er sjukt rart. Det ble plutselig så langt. Jeg fant at det måtte til.

Runde:
Mine bøker blir tynnere og tynnere. Antibiotika og stamcelle.
«Hvem drepte Ibsen», som var 170. Det er det stort sett det lengste jeg har gjort. Futen også var nokså stor Det var da det begynte.

Moen:
Det var da du begynte å skrelle ned.

Runde:
Faktabøkene er at jeg vil få fram pointet. Hvis jeg er klar til det, er det om jeg har det kortet.

Moen:
Ja, nettopp. Det tror jeg er smart. Da skal man kanskje ikke dra det ut heller.

Runde:
Nei, hvis jeg sagt det jeg skal. Men blir folk sure, blir det sånn at det er sånn 300 for en bok.

Moen:
Er det ikke en slags ordtak eller en saying at man skal «leave them wanting more»? Kan man ikke heller gi seg… Man kan ikke dra det ut for lenge.

Runde:
Jeg tror ikke noen har skrevet «leaving wanting more» på antibiotikaresistens.

Moen:
Det kan jo være. Er det ikke noen ihuga antibiotika-fans som bare huger etter mer?

Runde:
Jeg vet ikke. Jeg føler at… Antibiotika-boka er jo sånn… Man vil bare få sagt tingene uten å skremme livet av folk. Og så vil du at folk skal lese ferdig.

Moen:
Det kan jeg se for meg. Da er du jo blitt god på det.

Runde:
Men dette er jo en helt annen sjanger. Det er jo en story. Slice of life. Kan du vise litt av skissene du har på handen? Her er Tommy & Tigern som screensaver.

Moen:
Min favourite. Ja, Tommy & Tigern. Jeg elsker den. Det er min oppfostring på Tommy & Tigern. Her har jeg rett og slett alt i Procreate.

Runde:
Har du alltid Page Assist? Nei, for enkelhets skyld har jeg samlet alt i en sånn… Procreate har en Page Assist, som jeg synes er genial. Når jeg etter hvert tegner siden ferdig, kan jeg eksportere alle disse som en stor PDF til redaktøren min. Da slipper jeg mye mellomarbeid. Jeg tegner ut hver side i en enkelt fil.

Runde:
Og så ser du at hver eneste side heter Untitled Artwork. Du har… Gå ut igjen. Du har lagd en sånn… Hva heter det? En stack som heter Fuckings Nuet. Som består av 105 artworks. Av de er hundre dobbeltsidige oppslag. Noe du lærte på denne podcasten?

Moen:
Det er helt korrekt. Jeg tegner ut hele boka som… Hva heter det? Storyboard først. Og så hadde Empirix en helt gull episode med deg og Nora Dåsnes. Med massevis av ting jeg har brukt for å få boka her i havn. Nora og jeg er på samme forlag, så hun har bare gitt meg dødsbra tips på brushes og måter man kan hanskes med det programmet her på. Og få til å lage ting som ser ordentlig ut. Det har vært så delig. Jeg har ikke så lang erfaring med å tegne digitalt. Jeg begynte for to år siden og sleit i starten med at alt så glatt ut. Farger spesielt ble bare sånn… Klarte ikke! Arbeidet med å lage det visuelle på boka har bare handlet om å finne ting eller ikke laste ned masse brushpacks for å få det til å…

Runde:
Men du har brukt et begrenset antall brushes på alt for å få konsistent stil.

Moen:
Det stemmer. Jeg har brukt Tip Top brushes, som allerede har blitt nevnt i denne podden. Og så bruker jeg også noen pakker fra noe som heter True Grit Texture Supply. De har jeg også vært fornøyd med. De har noen fine blyantpakker som jeg liker godt. Og så den Ballpoint pens fra Tip Top, som jeg har brukt mye på dette prosjektet. Det har vært veldig… Det er bare å gi det litt mer taktile følelser synes jeg.

Runde:
Og Ballpoint er fra True Grit?

Moen:
Nei, Ballpoint var fra Tip Top. Og den Chromagraph er fra True Grit. Og samme med den Rusty Nib… Litt forskjellige. Jeg bruker også litt sånn vannfargeeffekter. Mye av det bærende elementet i boka er at hovedkarakteren Amalie tegner masse i skisseboka si. Så da har jeg også lekt meg mye mer analoge følelser av blyant og vannfarge.

Runde:
Hvert eneste dobbeltsideoppslag har du laget i ganske mange layers. 16 layers ser ut som her.

Moen:
Pluss minus.

Runde:
Med farge og strek og full pakke. Nå skal vi se på det der. Og den er du gjort rett inn uten et skisselayer?

Moen:
Jo, jeg har et skisselayer. Det ligger under der. Det er ganske grovt. Jeg er ikke sånn flink til å tegne kjempedetaljert. Jeg har veldig grove skisser, bare for å få komposisjonen på plass. For hvis ikke synes jeg ikke det er så spennende, den rentegningen. Jeg liker godt… Det kan jeg virkelig kose meg med.

Runde:
I tillegg til dette har du også hatt en storyboard-ting som er fysisk?

Moen:
Den har vært på iPaden også.

Runde:
Storyboarden har alltid vært på iPaden?

Moen:
Det har den.

Runde:
Og så kopierer du hele det greiene i en sånn copy-all-funksjon?

Moen:
Vet du hva? Når jeg bare sender til redaktøren min for tilbakemelding, så lager jeg det som en single PDF, og så setter jeg det inn i det store. Så sender jeg bare hele smælja.
Jeg eksporterer det bare som en PDF. Og så setter jeg det inn i den store storyboarden min.

Runde:
Du eksporterer den enkelte som PDF, og så setter du inn i en Procreate fra PDF. Men hvorfor PDF? Hva filformat er PDF? PDF er jo ikke… Er det PDF som er JPEG-komprimert?

Moen:
Ja, JPEG-komprimert.

Runde:
JPEG?! Men du vet at du ikke må trykke JPEG?

Moen:
Jeg vet at jeg må deale med alt det der en lang gang i fremtiden. Det er ting jeg lær for første gang nå. Jeg har virkelig hatt en lang prosess med dette. Så foreløpig er det veldig sånn bare for å sende tilbake til hun. Det er en veldig midlertidig greie.

Runde:
Det du kan gjøre her… Du har satt alt sammen i ett doc som er storyboard her. Der du har Page Assist. Så da har du alle hundre dobbeltsider fra et til andre. Disse her er uten layers. Da er det hver eneste helt platt. Men er det bare kopiert? Du tar 14 layers tegninger, og du lager Copy All. Så går du inn hit til det der storyboard-tinget, og så er det Paste. Da har du siden. Hvis du angrer på noe, går du tilbake og retter, og så limer du inn den, og sletter den gamle. Det er sånn du gjør det. Men da kan du eksportere PDF.

Moen:
Det er det som er så deilig med Procreate. Jeg har ikke sånn kjempemye erfaring, men jeg har balet mye med Adobe Acrobat, som er et program jeg ikke trives så godt med. Da synes jeg Procreate har gjort det så innmari enkelt.

Runde:
Truth PDF quality best. Men hvilken filformat-type er det Procreate eksporterer PDF-ene sine i? Har du googlet det?

Moen:
Nei, det har jeg lite kunnskap på. Jeg får en helt grei PDF-fil. Det har vært foreløpig…

Runde:
Det funker sikkert fint.

Moen:
Jeg håper det. Jeg synes Procreate er helt… Jeg er en lettrørt type. Det kan faktisk bli ganske rørt, bare av tanken på Procreate. Og hvor utrolig det er at det finnes et så bra, men billig program, som profesjonelle og amatører kan bruke hånd i hånd. Det synes jeg er veldig kult. Men jeg har jo mange ting å sette meg inn i fortsatt.

Runde:
Du har en flott iPad stappet den i en sketchboard-ting.

Moen:
Den er gull! Den fikk jeg tips om fra tegneserieskapingsgruppa på Facebook. Jeg kjente det skikkelig i hånda i høst da jeg jobbet med den boka. Jeg måtte få den bitte litte granne opp.
Før i høst trodde jeg at jeg var supermenneske. Jeg kunne sitte med iPad’en flatt og tenke…

Runde:
Uten å bli til Quasimodo.

Moen:
Jeg innså at jeg hadde noen begrensninger. Ullempen med å tegne på iPad er at det er så delig å tegne på sofaen. Det har jeg brent meg skikkelig på. Jeg må være kjempeforsiktig.

Runde:
Jeg har lyst til å knekke opp i ryggen. Jeg har lagt meg til en ting med å ligge flatt, men med nakken på en pute. Det er mobilen på magen.

Moen:
Kan man si at det også kan være avlastende? Hvis man varierer nok…

Runde:
Hvis jeg varierer veldig mye, er det kanskje ikke så grusomt ille. Jeg er veldig skeptisk til meg selv og min egne vaner. Det med å ligge på ryggen og jobbe oppstod i pandemien.

Moen:
Ja, ikke sant? Den er vond. Det er med sofajobbing også. Den er brutal. Jeg tror nok at alt handler om å variere arbeidstilling. Det kunne jeg vært bedre på.

Runde:
Det er han som skrev… -«The Post Office». «Find something you love and let it kill you.»

Moen:
Ja, nettopp! Det er det vi gjør. Jeg tror det kommer til å drepe meg sakte men sikkert.

Runde:
Jeg får alltid dårlig vibes når jeg ser at tegnerne dør før forfatterne. Kentaro Miura som bare var var 44. Det gikk litt skjelvninger gjennom tegneverden. Han skildrer tegneserie-livet sitt fram til han dør. « I dag drakk jeg en energidrink og spiste en snickers og litt cigaretter».

Moen:
«Og så tegnet jeg 13 timer». Har du sett dokumentaren om han som tegnet Charlie Brown? Snoopy og Peanuts tok av på et tidspunkt. Han fikk oppkalt romraketter. Han ble en nasjonalskatt. Uansett hvor stort det ble og hvor sell-out det ble, var det bare sånn at han var på kontoret og tegnet. «Jeg skal ikke ha noe ekstravagant liv». Han ble sjuk. Han fikk et slag. Nå er jeg ikke sikker på hvor gammel han var. Han fikk et slag og ble sjuk. Han var bare sånn og tenkte at han var ferdig. Han våknet opp, og det første han spør kona om å gi ham penn og papir. Han tar opp og begynner å tegne Snoopy og Charlie Brown. Det kan man se på de eldste tegneseriene. Han har en skjelvende strek. Det er noe som er veldig fint i den filmen. Han sier bare sånn at nå er det det Peanuts har blitt. Nå har det utviklet seg sammen med meg. Den skjelvende streken.

Runde:
Jeg husker den Super skjelvende streken. Jeg leste det i aviser frem til han døde. Den gikk i Sunmørsposten. Det var jo… Jeg forsto ingen av vitsene.

Moen:
Det er litt sånn underfundig. Jeg har også bare lurt litt på… Nei, det er… Jeg vet ikke.
Jeg syns bare det var så fint. At kunsten utviklet seg med han.

Runde:
Har du lest Knøttene på 60-tallet? Det er jo veldig morsomt. Det er jo et bilde av han.

Moen:
Ikke sant? Det er så fint. Jeg har sett mye på de gamle… De som er filmatisert. På 70-tallet blir de filmatisert. Det er så fint laget visuelt. Bakgrunnen er bare malt med akvarell. Og så masse jazzmusikk. Det er skikkelig fint.

Runde:
Har du sett det gamle Skippern? Nei, det har jeg ikke. Fra 30-tallet. Fleischer.

Moen:
Det er sikkert også dritkul estetikk.

Runde:
Det var jo sånn cells. Du malte på plastikcells. Bakgrunnen kunne være bak på et eget layer. Han bygde fjell og dyrehager av plastilina til å ligge bak. Skippen er 2D, men han lever i en 3D-verden. Det blir parallaxe når… Du kan se at ting har 3-dimensjonalitet. Det var helt absurd.

Moen:
Jeg elsker sånne ting. Det er så kult.

Runde:
Det var Adrian Kaxrud som tipset om det. Han som lagde KaxxCo-tegneserien.

Moen:
Ja, det har jeg hørt om. Så fett. Jeg håper det er gode YouTube-klipp på det. Så gøy.

Runde:
«Hva med deg? Hvordan var første dagen?» Det er bestevenninna?

Moen:
Det er bestevenninna til Amalie. Denne boka handler om de to som flytter på hybel. De går på videregående skole. Amalie, hovedpersonen, skal gå på kunstlinja eller KDA. Venninna, Vilja, skal gå på musikk. De har sinnssykt mye forventninger til det. Bygget opp opptil at det skal bli året i deres liv. Og så er det noen krasjer på ting- som ikke viser seg være som Amalie har tenkt. Hun møter en i klassen sin som viser seg være en tiktok-guru når det kommer til tegning. Eller selvutnevnt geni.

Runde:
Er det Iver?

Moen:
Det er det. Han viser seg å være… Jeg hadde veldig lyst til å skrive en karakter som er… Jeg synes det er noe gøy med… Noe fascinerende. Folk man møter som er sånn, at her er det et eller annet rart. Men hva er det for noe når man ikke klarer seg å sette fingeren på når folk er frekke?

Runde:
Litt ekkel, men du har ikke noe å ta ham på?

Moen:
Nettopp! Du formulerte det bedre. Jeg hadde lyst til å skrive en sånn karakter. Han er bare en cheesy, klisjé fyr in real life. Han er kanskje den eneste som gir Amalie noen ting som helst. For hun viser seg å bli ganske ensom i dette nye livet – med Vilja som er opptatt med sine nye venner – en mor som ikke har støttet henne i hybelivet og synes det er unødvendig at hun er der.

Runde:
Hun har andre unger, mora?

Moen:
Hun er bare litt ærlig talt, hvorfor er det så viktig for henne å gjøre det? Hun er også litt ensom fra kunsten.

Runde:
Ensom fra kunsten?

Moen:
Ja, hun er en kunstlærer. Hun går i klasse med Iver, som er sinnssykt flink til å tegne.

Runde:
Er hun en kunstlærer?

Moen:
Iver i klassen hennes er kjempegod på det. Og kunstlæren er helt sånn «Amalie hva er ditt purpose og hva du vil?. Har ikke du noen ting du har lyst til å gjøre?» Det får henne litt vekk fra hva hun har å gjøre der. Det er helt obious at det er han som er flink. Han er jo den som får tusen views og får til ting. Så det blir liksom… Det som er kjipt…

Runde:
Må hun reise bort for å gå på den skolen?

Moen:
Ja, hun må flytte til en litt større by. Den handler ikke om… Den er ikke direkte… Det er ikke en sann historie, men jeg bodde også på hybel som 16-åring. Så det var liksom der ideen kom fra. Det er helt sprøtt, for jeg er jo vokst oppe i Selbu. Det er en time utenfor Trondheim sånn cirka. Og det er et sted som har mye traktor og snus. Ikke et vondt ord om traktor og snus. Jeg var mest en drittunge som hadde behov for å komme meg vekk fra det. Jeg hadde behov for å ikke bli identifisert med de tingene som å vokse oppå bygda var. Jeg ville ikke være en del av bygdekulturen. Jeg fikk på mirakuløst vis lov til å flytte på hybel da jeg var 16 år. Da flyttet jeg til Stjørdalen, som er en halvtime unna, for å gå på musikk. Det var så utrolig viktig for meg. Jeg tror det er kanskje fortsatt til dags dato et av de viktigste tingene som har skjedd i mitt liv, at jeg fikk lov til det. Det var en stor identitetsmarkør å få lov til å holde på med musikk. Jeg bygde så mye av meg selv rundt det. Ideen til boka kom fra at det var sånn at hva hadde skjedd om noen rokka ved det.

Runde:
Men det gjorde de ikke?

Moen:
Nei, jeg hadde det helt topp. Jeg elska det. Jeg tror jeg var skikkelig drittunge på det der. Jeg så Mannen som elsket Yngve og baserte hele personligheten min på den. Jeg var en sånn type. Så tenkte jeg, hvordan hadde det gått hvis jeg ikke hadde hatt den store identitetsmarkøren og noen hadde rokket ved det? Det ble utgangspunktet for historien om Amalie, som flytter på hybel og det blir vanskeligere.

Runde:
Du har faktisk ikke gått på den smellen sjæl. Alt har gått på skinner for deg. Rett inn i Aschehoug. Slutta du med musikk?

Moen:
Veldig lenge var det musikk som var mitt bein. Så begynte jeg å studere det. På det som heter Høyskolen i Staffelsgate. Rytmisk musikk. Jeg gikk der på vokal. Så jeg var helt øynene på det og hadde låst meg litt der. Men når jeg begynte å studere det, så trodde jeg jeg skjønte at… Jeg var ikke noe god på musikktereori. De tingene var jeg aldri flink på. Jeg trodde ikke at jeg fikk en sånn buzz av å studere det. Jeg syntes det var dritgøy å spille i band. Og jeg hadde et band jeg fortsatt har. Det er hjerteprosjektet mitt. Det har det alltid vært. Jeg begynte å bli sessionmusiker, det var ikke min ting. Da tenkte jeg at jeg bare skulle prøve å gå… Jeg skulle prøve å søke på Einar Granum. Da fikk jeg det motsatte effekten av det musikk hadde vært. Da hadde jeg gått på musikk og fikk ikke helt sånn stort kick. Av å sitte og arrangere for kor. Men å sitte og se på papir og tusje og alt mulig, det ga meg helt… Det var dødsgøy. Det var helt konge.

Runde:
Hadde du ikke tegnet før?

Moen:
Jo, det har jeg alltid gjort. Også hele livet. Men det var så lenge at jeg hadde musikk som hovedgreia. Da var tegning alltid en hobbygreie.

Runde:
Du fikk et avslapp av forhold til det.

Moen:
Det kan det ha blitt. Det var nettopp at det aldri var en stor greie.

Runde:
Du skulle ikke imponere noen.

Moen:
Jeg har alltid kost meg med det. Og bare hatt det som en deilig ting.

Runde:
Du fikk ros og sånt, men det var ikke utidig mye?

Moen:
Kanskje det var litt. Jeg har en mor som er kunst- og håndverklærer. Så jeg har alltid hatt det hjemme og bare hatt det sånn for gøy. Men det hadde aldri blitt i en lærer-setting. Det hadde ikke blitt så stor greie. Jeg ble ikke skremt fra det. Det var kjempefint. Den verden. Jeg elsker å være i. Den verden med å nørde og holde på og styre. Det var sånn vi ble kjent. Du viste meg en penn når vi var på Oslo 24. Det er det beste jeg vet å snakke om i hele verden.

Runde:
Var det denne Zig Mangaka-pennen?

Moen:
Det var en deilig bløsjpen. Ikke spons. Ta kontakt Lush Dive. Det er verdens beste butikk. Ingenting vet jeg bedre enn å dra på Lush Dive.

Runde::
Lush Dive er bra. Kem er bra.

Moen:
Krist-Ingenbresen er bra. Og tegne.no er også kjempefint.

Runde::
Men per kvadratmeter. I forhold til hvor bitteliten det er.
Den er veldig liten og kuratert.

Moen:
Jeg får alltid så sinnssykt god service. Hver gang jeg har vært der, og «har dere noe som ligner på denne men med vannfast blekk», og jeg kan spørre om så spesifikke ting. Jeg elsker den butikken.

Runde:
Det er to som driver Lush Dive, de er gift.

Moen:
Det var en gledelig nyhet. Det ble jeg glad av å høre.

Runde:
Hvor mange ganger kan vi røre deg?

Moen:
La oss starte i tellingen. Det var mange ganger vi hadde tre.

Runde:
Jeg nevnte Mummipappa-bøkene. Hva var det andre?

Moen:
Jeg ble rørt når jeg fortalte om Charles Schulz. Og av Procreate. At det fins. Spør meg om ting å bli rørt av. Det er så gøy. Jeg synes det er så morsomt med tegneutstyr.

Runde:
Å nei, nå tegnet jeg på tegningen din!

Moen:
Det er ikke farlig, det er bare å gjøre sånn. Har du tegnet så mye på iPad at du av og til tapper eller zoomer?

Runde:
Jeg har prøvd å tappe litt i boka mi. Jeg satt der og… Jeg ble pinet over meg selv.

Moen:
Det er et vondt møte med sin egen digitale hverdag. Det er brutalt.

Runde:
«Hvor ubrukelig var jeg i dag?» Det står i skisseboka til Amalia. «Som en jordbær-Litago. Kun for narkomane og 13-åringer». For en 16-åringer er 13-åringer det verste som finnes. «Som en hvit farge blyant. Som en Lego med bare én funksjon. Som en sokk som har mistet maken».

Moen:
Den har man sett før. Den har man vært borti før. Er du glad i jordbær-Litago? Det er litt som banan-Twist. Litt folket deles på midten. Men det er helt sjukt å blande frukt og melk. Det blir som den Dus.

Runde:
Det er litt som å ha jordbær i ei skål og putte fløte på. Æsj!

Moen:
Nå innså jeg at det er veldig godt. Da har jeg plutselig sagt meg selv imot.

Runde:
Fløte og jordbær er ting folk asoserer med æsj.

Moen:
Ja, få det vekk. Men du vet kunstig jordbærsmak.

Runde:
Det er kunstig jordbæresens. Men du er glad i småting. Alt du gjør er avslappet, jeg blir avslappet av Instagram-feeden din. Og avslappet av universet ditt.

Moen:
Det var veldig fint sagt. Det blir jeg glad for å høre.

Runde:
Instagram er en verden der alle konkurrerer med hverandre. Det skal være voldsomme følelser og voldsomme… Det skal være veldig spennende og viktig. Nå er det Iran, og der er det gått av hengslene. Og det er det jo. Jeg hoppet mellom å poste grufulle ting om jenter som har blitt utsatt for voldtekt i Iran. Og små vitser. Jeg tenker, hvordan er det her for andre å se på? Jeg tenkte, ja, whatever. Det er ikke mitt problem. Jeg ville ikke IKKE poste vitser, bare fordi det er grusomt.

Moen:
Det er viktig med alt. Alt som får plass. Instagram er et blitt rart sted. Det er en plass for alt mulig. Algoritmer og ting.

Runde:
Hva ser jeg på nå? Jeg ser på en zigg. Det er en ziggpen.

Moen:
Det hadde jeg koset meg så mye med. Jeg var på nevnte Tegne. Jeg kjøpte en selvtørkende fimo-leire. Du trenger ikke ha den i ovnen. Den står ute i 24 timer og former den seg selv.

Runde:
Det er en grå ziggpen. Millennium. Det ser spennende ut. Oppå den ser jeg en dame med tykke blå, kunst- og håndverklærer-alktige…

Moen:
Det stemmer.

Runde:
…Øredubba. Som har bolleklipp. Det indikerer at hun… Jeg ser at hun har samme bolleklipp som deg.

Moen:
Jeg har litt lenger hår bak her. Her ser du kunst- og håndverklæreren fra boka. Her har jeg laget alle… Fordi det var noe jeg så… Ideen så jeg hos Anja Dahle Øverbye. Hun gir også ut bok den «Tarjei, 13 år» på Samlaget. Hun hadde også lagd modellert alle de sånne i fimo-leire. Med utgangspunktet var ideen at du skulle ha det som referanse. Hvis man kan tegne en karakter mange ganger fra forskjellige vinkler, kan man det. Men jeg hadde det veldig gøy med å ha det som en… Jeg tok pause mellom bokjobbingene når jeg lagde ferdig ting i høst. De ble levende for meg i det jeg lagde.

Runde:
Det er jo så søtt. Er det malt med vannfarge?

Moen:
Det er malt med gouache. Det er fint med det. Gouache minner litt mer om akryl. Det er litt mer den tette, kritt-aktige fargen. Den funket fint på det her. Det ser gips-aktig ut. Akvarell ville blitt litt transparant. Men gouache funket helt supert. Jeg har tegnet på øyet med en vanlig brush-pen-greie. Jeg har lakket det etterpå. Det ble en greie på kontoret mitt. Det var mest for gøy.

Runde:
Tror du det gir deg noe i skriveprosessen? Jeg vet at Tor Åge Bringsværd likte å kjøpe inn plagg. Og eventuelt annet stæsj til karakterene sine. Så la han alt utover gulvet – Her ligger du, og nå vet jeg hvem du er.

Moen:
Så fint. Nå rørte du meg igjen. Det var virkelig nummer fire. Så kult. Det var gøy måte å gjøre på. Jeg følte meg enda mer kjent med dem når jeg lagde dem. Jeg fikk ansiktstrekkene enda mer på plass. Jeg kjente at de ble… Hvordan kan de kjennes mest representativt i ansiktsutrykk og i klipp? Jeg likte det godt som en del av å skrive boka.

Runde:
Hva er det å skrive bok for deg?

Moen:
Jeg tror… Jeg er veldig glad jeg gjorde det. Jeg tror det tok litt tid for meg å tørre det. Å kaste meg ut i tegneserieverden var ganske skummelt.

Runde:
Hva var din første tegneserie?

Moen:
Det var illustratør jeg var. Jeg begynte å poste tegninger med ord sammen. Uhøytidelig på Instagram. Jeg lekte meg litt med det. Mens jeg fortsatt gikk på Granum, gjorde jeg det her og der. Det ble noe jeg likte kjempegodt å gjøre. Jeg koser meg med å holde på med det. Jeg hadde ikke noen konsekvent uttrykk. Det var veldig gøy. Min første… Jeg vet ikke om det teller, men jeg samlet alle småtingene i en fanzine. Det var mer enrutersting. Det var alt fra akvarell og tusj. Det var en uoffisiell greie. Jeg sa bare at nå kunne du vipse meg 70 kroner, og så fikk du den. Jeg lagde en enruters om at jeg hørte veldig mye på Carola.

Runde:
Hva levde du av i denne prosessen? Når jeg var på Granum, hadde jeg studielånting. I starten jobbet jeg som barista på Tøyen. Etterhvert holdt jeg på med illustrasjonsoppdrag. Jeg har en fast jobb for Barnehagefolk, som er et fagblad. Og andre type illustrasjonsoppdrag. Det har jeg gjort alle år. Da har tegneserier hele tiden vært en side-gig, bare for å ha gøy. Men jeg tegner at jeg hørte mye på Fångad av en Stormvind. Det var verdens beste låt. Da kom det en melding på Instagram. «Jeg elsker Carola mer enn noe annet. Og jeg er redaktør på Ascehoug Barn & Ungdom. Kan vi ta en kaffe?» Det var veldig gøy at hun tok kontakt. Mari på Aschehoug var bare sånn at kunne du tenke deg å skrive for ungdom?. Det var nok viktig for å tuppe meg ut i det. Jeg hadde ikke turt å tenke at jeg lagde det. Også var Oslo 24 en sånn stort steg for meg. Nå er jeg her med alle de andre kule tegneseriefolkene. Det var en stor ting for å være med på det.

Runde:
Det var din første?

Moen:
Jeg hadde vært med en gang før vi møttes.

Runde:
Var det rett på Procreate?

Moen:
Ja, det var det. Stemmer. The way to go. Det er mange som gjør utrolig fine ting for hånd. Men tegnet du for hånd i år?

Runde:
Nei, jeg gjorde det i Procreate. Jeg brukte Page Assist.
Da Kunne jeg slenge den rett ut til PDF, så den var ferdig på et blunk. Du gjorde jeg ikke separat filer og samlet det igjen.

Moen:
Man kan jobbe i layers. Det er jo masse greier.
Jeg har så kort tid å jobbe med det. Jeg har så lite erfaring med å jobbe digitalt. Jeg tegner masse på feil layer. Jeg driter meg ut hver dag.

Runde:
Alle funksjonene er der, men det er ikke helt lett å… Føle seg helt trygg. Men jeg tror til å være så lett terskel inn… Det er veldig lav terskel for å lære. Hvis det hadde vært mer smart, hadde det vært vanskeligere å komme inn i det.

Moen:
Det er intuitivt og lett å forstå. Jeg liker så godt at man kan tegne for gøy og fortsatt holde på med Procreate. Jeg prøvde meg litt på Adobe Fresco. Det var greit, men det minner mer om Photoshop.

Runde:
Har du prøvd akvarell greier? De smelter sammen og flyter videre. Når du slipper penselen, fortsetter det å smelte sammen.

Moen:
Jeg er enig. Det virker så kult å mestre det.

Runde:
Man har kanskje mer lyst til å dele screenshot av at du gjør det.

Moen:
Det er mye fine akvarelleffekter også i Procreate, men det er vanskelig å få det til å se ut som om en akvarell jeg ville gjort på papir. Jeg sliter med å få den samme følelsen.

Runde:
Kan jeg få se skissebøkene dine?

Moen:
Det må du få. Denne holder jeg på med nå. Jeg elsker å klippe og lime, that is my drug. Det anbefaler jeg alle å gjøre. Jeg koser meg så mye med det. Der har vi litt…

Runde:
«Det er sjukt at denne finnes i posen. Hva er dette hvite for no? Gammel tyggis. Dette er twistens mai-sju-akkord. Noe for de raffinerte. Jeg står over».

Moen:
Det er litt twist-slander her.

Runde:
Er det akvarell? Det ser ut som tusj.

Moen:
Det er akvarell og akvarelltusjer. Har du vært borti det? Det likte jeg veldig godt. Jeg hadde en pro-marker-periode. Problemet med dem er at de blør gjennom hvert eneste papir. Hvis jeg skal bruke det i skisseboka, blir den ødelagt.

Runde:
De har et papir på Lush Dive som er bløfri. Det som heter render.

Moen:
Stemmer. Jeg har fått masse tips om det, men har ikke prøvd.

Runde:
Jeg har prøvd det litt. Da jeg kjøpte ting, ga de meg med en en liten render-blokk. Det var snilt gjort. Her har du klippt ut en criollo-sjokolade-bar-klistermerke, som du synes var så fin?

Moen:
Det er så tilfredsstillende å klippe og lime ting i den. Jeg koser meg så mye med denne boka. Det er et fristed. Jo flere små lapper jeg kan lime inn, jo mer uhøytidelig blir det. Jo mer lyst får jeg til å klædde ned ting. At jeg bare uhøytideliggjør det ingenting.

Runde:
Du er veldig opptatt av uhøytideliggjøring. Det skal ikke være fint eller bra.

Moen:
Det var viktig for meg selv. Å stadfeste det med en gang jeg skulle tørre å gunne den greia.

Runde:
Det lurer jeg på. Du er veldig glad. Men… Er du glad fordi du vet at mørket fins, og du må velge det glade?

Moen:
Ja, absolutt. Det var ganske godt observert.

Runde:
Men du er ingen… Du er ikke Petter Stordalen-glad. Han er sånn… Men du er ikke langt unna.

Moen:
Jeg har tenkt på at å tegne og alt mulig, og generelt i livet, vil jeg velge det rommet. Jeg vil ha et rom som er uhøytidelig, og mitt eget, og hvor twist får plass. Det er jo masse dritt. Jeg hadde synes at ting hadde vært skikkelig kjipt om jeg ikke kunne lage dette stedet for meg selv, som er tegning, og denne måten å jobbe på.

Det kommer enda et tog som dramatisk bakgrunn…

[LANG TOGLYD]

Runde:
Jeg har lyst til å avslutte der, for det var et sykt episk øyeblikk.

Moen:
Kommer den til å bli med, den lange toglyden?

Runde:
Gjett om jeg bestemmer over denne podden!

Moen:
Men det passer godt det. Passer godt dramatisk.

Runde:
Hvordan var pandemien for deg?

Moen:
Da pandemien kom, hadde jeg akkurat startet som frilanser. På mange måter var det rett uti det. Jeg hadde rukket å sitte et halvt år på Blank space, kontorfellesskapet på Gunnerius. Så ble det pandemi. Da var det bare rett hjem og på hjemmekontor. Jeg tenkte at – sett bort ifra at pandemien var dritt i seg selv – var det fint for min egen kreative praksis. Jeg tegnet sykt mye.

Runde:
Du er sammen med Adrian. Han var du sammen med da også?

Moen:
Ja, det stemmer. Akkurat da bodde jeg i kollektiv. Jeg tror det hjalp meg at de også hadde hjemmekontor. Vi var en felleskapsperson. Så lenge vi var sammen i det, var det helt fint. Jeg stod opp hver morgen og gjorde det jeg skulle levere av illustrasjonsoppdrag. Jeg fortsatte å tegne og tegne og tegne. Jeg hadde kjempegøy med det. Jeg bretta små fansineting. Jeg testet ut masse nye tegneutstyr ting jeg ikke hadde gjort før. Hvis jeg er egoistisk og kan se på min egen pandemietid,- så tror jeg nok jeg vokste mye som illustratør. Jeg fant ut mye om hva jeg likte og ikke likte. Det var da jeg lagde den lille fanzinen jeg fortalte om. Det var en samling av ting jeg hadde lagd. Det var mye sånt jeg likte å gjøre. Så det var heldig nok, tross alt.

Runde:
Skal vi si at en 50-minutters-pod… I vårt 20-minutters-pod-konsett.

Moen:
Det gikk fort.

Runde:
Tusen takk. Vi gleder oss til å lese boka din. Så håper jeg på masse flere greier fra din side.

Moen:
Så gøy.

Runde:
Syng en sang.

Moen:
Skal jeg singe en sang? Skal jeg synge en ny bordbønn?

Runde:
Ja. Kan du improvisere en sang om tegneserie-Norge?

Moen:
Oi! Å nei, nå må det bli bra.

Runde:
For det er har du er prestasjonsangst.

Moen:
Ja, der har jeg kjempe prestasjonsangst. Jeg vet at det er masse andre tegneserierskapere som er mye flinkere på- sånn å improvisere musikting. Ser for meg det?

Runde:
Flu?

Moen:
For eksempel! Linn Isabel. Nora Dåsnes spiller også. Ja, hun spiller gitar.

Runde:
Det er en ganske stor tegneserie-musikk…

Moen:
Vet du hva? Jeg mistenker det. Nå bare lanserer jeg en idé her. Kanskje du kan utforske det videre.

Runde:
Sigbjørn Lilleeng ser jo ut som om han spiller et eller annet.

Moen:
Han gjør det, ikke sant? Han har så langt hår. Annika Lynn kjenner du henne? Hun er også vokalist i Dødfødt som spiller på Roskilde og på Øya.

Runde:
Holy shit, wow.

Moen:
Jeg lanserer det som en teori. Hun debuterer også på Aschehoug i år. Hun er dritkul. Det blir en kjempekul bok.

Runde:
To be continued.

Øystein Runde:
Vi sitter nå med Are Edvardsen, som er både forelagssjef og sjef i Grafill tegneserie.
Og vi har også med oss en liten stund: tegneseriekollega…

Trond Stavås:

Trond Stavås. Det er meg. Skal du si noe mer om meg, Øystein?

Runde:
Nei, jeg begynte å lure på om jeg skulle gi til Are også en mulighet til å snakke.

Are Edvardsen:
Hello!
Det er meg.

Runde:
Dette blir fint.
Først, Are. Grafill tegneserie, hva er det?
 

Edvardsen:
Grafill tegneserie?
Det er faggruppen for tegneserier i organisasjonen Grafill, en organisasjon for visuelle utøvere om animasjon, design og tegneserier.
Det er en organisasjon som dekker mange forskjellige fagfelt, og som har rundt 1500 medlemmer.
Vi deler ut stipender i oktober og november, så alle må huske på å søke hos Grafill.
For da kan du gjøre mange forskjellige ting. Du kan søke om stipend for å lage tegneserier, som er det viktigste.
Men du kan også søke om stipend for å ha utstilling, du kan søke om stipend for å lage animasjon, du kan søke om stipend for å lage design.
Og all den informasjonen finner du på Grafill.no.

Stavås:
Men du kan også søke om disse stipendene uten å være medlem, ikke sant?
 

Edvardsen:
Det kan du. Tidligere kunne du ikke gjøre det.
Men de tenkte at det skulle være så raus og dekke og åpne opp for folk som faktisk har den nødvendige kompetansen til å søke.

Runde:
Hva er grunnen til at man skal være medlem da det koster 1000 kroner i året?

Edvardsen:
Du kan også betale inn for hver måned og, så du trenger ikke betale inn alt i ett.
Du kan også være studentmedlem og støtte opp om organisasjonen.
Den viktigste grunnen egentlig til å være medlem er at dette er det nærmeste vi kommer er en slags fagforening for visuelle og kreative fag.
Det er mange forskjellige organisasjoner der ute, men Grafill er den som har tradisjon for å arbeide mest for rettighetene til de forskjellige yrkesgruppene som driver med design.
For tegneserier har vi vært det viktigste for å drive fram først litteraturproduksjon for tegneserier som finnes i Kulturrådet, der du kan søke om penger til å lage tegneseriebøker.
Og så har vi og for ti år siden arbeidet for å få i gang innkjøpsordningen for tegneserier.
Så vi har alltid arbeidet for å få økt våre rettigheter, alle de mulighetene vi har som tegneserieskapere til å få finansiert våre prosjekter.
Det er en av de viktigste faglige organisasjoner vi har.

Runde:
Så den viktigste grunnen er egentlig ikke ting du får direkte, men at du er med på å støtte opp og styrke en organisasjon som øker helhets-feltet, altså kvaliteten på å støtte helheten?

Edvardsen:
Ja, støtten på feltet helheten. Det er Grafill sin hovedsatsning.
Vi har også 24-timers tegneseriemarasjon og vi har fagdagen på Oslo Comics Expo.

Runde:
24-timers er vel du egentlig? Det ble veldig Grafill når du kom inn i Grafill?

Edvardsen:
Det ble veldig Grafill når jeg kom inn i Grafill. Vi kan snakke om det også, men jeg vil bare introdusere også litt trådligt.
Faggruppen består av tegnesereskapere som er utøvere av sitt felt. Det betyr at de enten bør være utgitte tegnesereskapere eller virke på en annen måte innenfor tegn som profesjonellt.
Både med utgivelser og betalt for å lage tegneserier. Vi har en faglig basis i tegneseriergruppen, sånn at vi kan se på de forskjellige feltene.
Det er også viktig at vi ikke bare har en type tegnesereskapere, men at vi også har stripetegneserietegner som Therese G. Eide, og vi har sakposaforfatter som Jenny Jordal.
Vi har humortegneserier som Trond holder på med. Jeg driver mest med humortegneserier når jeg lager tegneserier, og jeg utgir tegneserier. Det har jeg gjort i nesten 20 år.

Runde:
Hvor mange sider har du utgitt?

Edvardsen:
Det har jeg faktisk ikke teling på.

Runde:
Det jeg hadde lyst til å si før vi gikk videre var som følger. Hva er egoistiske grunnene til å være med i Grafill? Jeg var også leder i Grafill bare for å fullføre den innavlen som du kjørte på.
Det var en skitten kupp som tok posisjonen fra meg.

Edvardsen:
Alle var udusjet i flere uker. Det var et skittent kupp.

Runde:
Det var en utrolig fascinerende metafor. Jeg skulle prøve å få til en story om at du hadde smidt renker og spredt rykter.
Det var egentlig jeg som hadde holdt på i fire år og var klar. Litt mindre pågående og energisk enn jeg var i år en. Men du har holdt koken. Du har vært lenge nå.

Edvardsen:
Ja, jeg har jo mål om å øke potten til innkjøpsordningen og potten til litteraturproduksjon for tegneserier. Det er viktig. Det har ikke oppnådd enda.

Runde:
Og dermed er du fortsatt motivert på det?

Stavås:
Ja, det har jo skjedd litt de siste årene. Det har jo blitt jobbet heftig med å møte mange nøkkelpersoner i bransjen.
Som forlag og innad i kulturrådet. Og åpnet opp dialog, debatt og samtaler om det. Hva er de største endringene som har skjedd nå? Det har jo blitt splittet i fire. Og så innkjøpet av bøker. Men potten har jo ikke vært noe mer. Det har vært noe sånn korona støtte og ekstra bevilling. Det var det som skjedde. Og da fant vi ut at det her det burde ligge. Det burde være mer.

Runde:
Det er jo noe som har satt oss i den riktige plassen. Ja, riktigERE. Men det er ikke nok. Vi ser at det er mange gode bøker. Det kan gi det konkrete tall.

Edvardsen:
Det hadde blitt kjøpt inn 16 bøker i fjor, om det ikke hadde vært for de ekstra bevillingene.
Og det hadde blitt kjøpt inn rundt 22 eller 23 bøker. Og det var av over 50 bøker som var påmeldt. Kvaliteten på de bøkene som var påmeldt, så er det ingen av dem som tilsier at de ikke er gode nok til å bli kjøpt inn.
Så egentlig burde vi ha hatt en innkjøpsordning som er nok til 50 bøker eller mer.

Runde:
Men da vi hadde hatt det, hadde det sikkert blitt laget enda flere kanskje.

Edvardsen:
Ja, det sier seg selv. Men da hadde vi tatt vare på den tegneseriesatsingen som faktisk er der.
Og skjønnlitteraturinkjøpsordningen er jo ganske mye større. Da kjøpes du inn hundrevis av titler hvert år.

Runde:
Jeg lar Trond snakke mens Aare driver med den ekle hostinga.

Stavås:
Da du spørte om jeg kunne krasje podcasten – jeg gjorde det helt selv da. Så tenkte jeg at det var en gylden anledning fordi da kunne jeg plugge prosjektet jeg holder på med akkurat nå.
Ja, fordi i dag er det 1. februar. Det vil si det er hourly comic day. Har dere hørt om det? For jeg kom over det i fjor og tenkte at det ville jeg prøve. Så jeg har markert det i kalenderen min. Og jeg prøvde å poste et innlegg om det på noen facebook-grupper vi er medlem av.
Om man vil være med på hourly comic day. Som går på at du skal lage en tegneserie hver time i løpet av en dag. Litt som en 24-timers tegneserie. Folk synes det var en veldig dårlig idé.
Jeg har holdt koken både i går og i dag. Så jeg har dokumentert hele gårdagen og i dag. Så tenkte jeg at hvis jeg skal på en podcast kan jeg tegne om noe annet enn at jeg skal på et kontor. Så jeg skal tegne akkurat det vi snakker om nå.
Det jeg vil vise er ikke audiovisuelt, men det jeg har tegnet er 11.00. Kamp mot klokka. Jeg har jobbet mot deadline. Og så har jeg lunch med de to damer jeg deler kontoret med.
Så neste rute må bli at jeg og Are er på graffilmøte.

Runde:
Du tegner i skissebok. Skanner du den boka rett inn?

Stavås:
Nei, jeg tar bare bilder med telefon og redigerer og legger ut på instagram.

Runde:
Gjør du det alltid? At det går rett fra foto til…

Stavås:
Nei, bare nå ja. Som regel jobber jeg digitalt. Nå er det bare å få ut et eller anna. Så det er en ganske heftig øvelse.

Runde:
Når jeg prøvde å fiske og frem til en ting som jeg syntes var viktig med grafillmedlemskap, det var at du hadde to timer gratis av advokathjelp hver gang du hadde en konflikt.

Edvardsen:
Ja, det er helt nemt. Men det er kjempeviktig. Jeg har jo til og med brukt det selv.

Runde:
Det er ganske gyllent. For 1000 kroner i året er det en ganske bra ting hvis du kommer i en konflikt med forlag eller med Geir Moen som tegner boka det. Som du alltid gjør.

Edvardsen:
Hvis du skal gå til rettssak, et saksmål mot Geir Moen, så koster det minimum 3.500 kroner per time for avokat.
Så det er 1000 kroner i året for å ha to timer på hver sak du skal saksøke noen på. Ganske bra.

Stavås:
Det han vil anbefale er å opprette mange forskjellige saker mot Geir Moen, så du får nye to timer med Grafills advokat.
Sånn at du kan kippe ned Geir Mogens kondisjon, som er ganske robust.

Edvardsen:
Det er ganske robust. Jeg tror vi er nødt til å organisere en svær Facebookgruppe som saksøker Geir Moen for mye.

Runde:
Ja, hvis vi slår oss sammen for å knuse Geir Moen, så er det…
Han er også en tidligere leder av graffil-teknseriet.

Edvardsen:
Vi er glad i deg, Geir.

Runde:
Han har laget to bøker med meg. De fire store bok en og bok to. Så jeg skal ikke egentlig saksøke Geir Moen.

Edvardsen:
Men kanskje.

Stavås:
En ting jeg tenker med graffil som er veldig fint, er at det er masse forskjellige faglige arrangement som man får gratis inngang til.
Som medlem. For eksempel i dag, og så veldig aktuelt, så er det jo et arrangement på Graffil i Møllergata.
Der er det to illustratører som kommer. Det er ikke tegneserier, men det er jo fortsatt et faglig arrangement.
Det er illustrasjonsbyrå som kommer for å fortelle om hvordan du lager business med tegning.
To timer foredrag. Det tenkte jeg meg på i dag.

Runde:
Er det By hands, eller?

Stavås:
Jeg tror jeg kaller det Gun Der Sons. De heter Gun Der Senn. Så det er to brødre.
Det er også en medlemsfordel vi får i Graffil.

Runde:
Flere medlemsfordeler i Graffil?

Edvardsen:
Vi arrangerer også Oslo 24 timers tegneseriemaraton og Bergen 24 timers tegneseriemarathon.

Runde:
Men det kan være med i også som ikke-midlem.

Edvardsen:
Det kan du. Det er for å få inn flest mulige medlemmer.
Men det er jo for de som utøver av faget, først og fremst.
Så har vi også Graffils fagdag på Oslo Comics Expo.

Runde:
Ja, men det er nok alle kan komme og se på.

Edvardsen:
De kan komme i etterkant. Vi skal også ha et kurs i år.
Så vi skal greie ut litt mer detaljer om før vi annonserer det.
Og så skal vi ha en debatt som kan bli interessant.
 

Runde:
Men er ikke det åpent for alle?

Edvardsen:
Det er åpent for alle. Men det er jo en del av den faglige pådrivelsen som Graffil holder på med.

Runde:
Men vi har sånne ting du bare får som grafiller.

Edvardsen:
Du kan søke stipender.
 

Runde:
Det kan du gjøre som ikke-midlem.

Edvardsen:
Ja, det kan du søke om å si ikke-midlem.
Men du kan også ha 10% av hotell om reiser.

Runde:
Det kan du også ha som ikke-midlem hvis du bare er god til å juge.

Edvardsen:
Nei, det tror jeg ikke.

Runde:
Jo, du har ikke skjønt konseptet med juging, du.

Edvardsen:

Nei, vi skal være ærlige.
Men vi har også kunstnerleiligheten nede i Paris.

Runde:
I Paris?

Edvardsen:

Nei, utenfor Paris.

Runde:
Hæ? Har Graffil en leilighet nede i Paris?

Edvardsen:
Nei, men de har en leilighet du kan søke på to ganger i år.
Så det er litt sånn Airbnb.
Men da sier du at du har et studieopphold og skal gjøre noe konkret der i en uke eller to.
Og så kan du få låne den leiligheten.

Stavås:
Det har vært ganske lenge. Jeg skjønte ikke hvorfor du ser så overrasket ut.

Runde:
Men jeg har hørt om leiligheten Graffil hadde nede ved Vulkan.

Stavås:
Ja, de har den på Vulkan og den kommer man og leier ganske billig, har jeg hørt.

Runde:
Ja, hvis det er store ting i Oslo Comics, så er det jo ofte tatt.

Stavås:
Ja, det må sikkert være ut i god tid.

Runde:
Ja, hvis det skjer noe.

Stavås:
Ja, men jeg har hørt at det er ganske populært å leie der blant medlemmer.
Så det må være litt på huget der.

Runde:
Men det er ikke skambillig, det koster jo litt.

Stavås:
Ja.

Edvardsen:
Jeg husker ikke nøyaktig hvor mye det er.
 

Stavås:
Ja, det billigere enn hotell.

Runde:
Ja, men ikke billigere enn å for eksempel sove på senga til Ger Moen.

Stavås:
Nei, det er det ikke.

Edvardsen:
Men Ger Moen er jo litt utenfor Oslo da.

Runde:
Ja.

Edvardsen:
Og du trenger ikke sove på hans seng.

Runde:
Nei, jeg bor jo i Oslo for så vidt.
Men andre.

Stavås:
Men hva tar Ger Moen?
Per natt?

Runde:
Nei, han tar…
Det er en pris som ingen orker å betale.

Stavås:
Vi snakker ikke høyt om det egentlig.
Nei, da snakker vi.

Edvardsen:
Du selger sjelen din.
Nei, men altså andre fordeler.
Du får 10% på KEM og tegne.no og Kristian Ringbløtzen.

Runde:
Og også Lush dive her oppe på Bygdlunden.

Stavås:
Er det sant?

Runde:
Ja, hvis du spør pent.

Stavås:
Jeg var der forrige uke og handlet

Runde:
Hva har du kjøpt på Lush?

Stavås:
Du, jeg har kjøpt sånn…
Mangaka-pennene som du anbefalt meg.

Runde:
I hver eneste episode av denne podcasten, ja.

Stavås:
Ja, jeg har dem i lomma.

Runde:
Dine podcastene er fortsatt…
Faen, vi er ikke sponset!

Stavås:
Det burde være det.
Ja, de er så nydelige å tegne med.
Og så kjøpte jeg også sånn knott som du kan ha på…
Sånn gummiknot du kan ha på penna for å få bedre grip.
Jeg har kjøpt fire av dem for å ha dem på iPad. Også Apple-pensel.
Så de er litt mer behagelige.

Runde:
Har dere sett denne skjønstoden av Manben Naoki
som er en mangategner-video-dukku?

Stavås:
Nei.

Runde:
Naoki er jo han som tegner Monster og 21st Century Boys.
Han er sånn nerd, så han har også en timelange episode
der han besøker forskjellige mangakas han er fan av
og filmer dem i jobbet.
Det er egentlig denne podden bare i Japan.
Derfor utrolig mye fettere, fordi det er japanere.
Beklager til hele det jævla norske folk.
Og Junji Ito som alle digger.
Det er jo galskap å ikke like Junji Ito.
Som var i Angoulême. Var det noen som dro til Angoulême?

Edvardsen:
Nei, det var ikke.
Var du i Angoulême?

Runde:
Nei, jeg var ikke i Angoulême.
Jeg var ganske gira, men jeg var så sliten etter leilighetssalg og dritt.
Også fant jeg ut at det kjente at Ryoichi Ikegami
han som tegner Sanctuary, en av mine favorites
på den litt tacky 80-tals-gangster-yakuza manga-sjangeren, Udymme i nakenhet.
Han var også der, og han er 80 år, så det var sånn
faen, det er skvært.
Men, vi klipper det.
Men, Junji er jo egentlig tannlegeutdanna, naturligvis.

Stavås:
Intessant.

Runde:
Ja, ikke det er en velsignelse at ingen trenger å ha han i munnen sin?
Hvorfor?
Hvorfor har du satt alle jekslene min i en sånn stor spiral bakover?
Is nice.
Men han bygger sine egne tegneverktøy for å kunne holde ut og tegne i en million timer i døgnet.

Stavås:
Ja, jeg tror han har det samme med fascinasjonen.
Det kom litt fra tannlege…

Runde:
Ja, han bruker teknologien, han lærte som tannlege.

Stavås:
Teknologien, ok.
Håndverket fra tannlege over til tegneserie.
Ja, men tegneserie og tandlege er jo pirkejobb da.

Runde:
Ja, og korrelerer med depresjon.

Stavås:
Ja, og smerte.

Runde:
Ja, ja. Tannlege er en ganske tungt deprimerte yrkesgruppe.
Det er voldsom investering for å begynne, det å kjøpe all den driten.
Også er du stuck med å være tannlege, og hvis du oppdager at du hater å være tannlege, så er du virkelig fanget.

Edvardsen:
Jeg har jo bodd med en tandlege student da, i Bergen.
Og det som var litt skremmende der, var jo det at de fleste av disse tannlegene kommer fra tannlegefamilier.
Og de datet nesten utelukkende andre tannlegefolk.
Og dette har de gjort i ganske lang tid.

Runde:
Oi, aha. Fra middelalderen?

Edvardsen:
Sikkert middelalderen, det er da de hadde tannlegeutdannelse i Bergen.
Runde:
Den første tannlegen, Olaf Sleggja, faktisk.

Edvardsen:
Så giftet han seg med datteren sin, og fikk enda en tannlege.
 

Stavås:
Sånn, oi, wow.

Edvardsen:
Men i hvert fall, tannleger, ja. Intressant.
Men jeg var overrasket over hvor sammensveiset de var.

Runde:
Ja, det var veldig sammensveiset, på en sketchy måte.
Men da har vi funnet nok Grafill ting.

Edvardsen:
Jeg tror det. Og har vi funnet nok tannlege ting?

Runde:
Vi kan alltid spørre hva enn tannlege, men vi må spare det til min andre podcast, TANNLEGER.
10 millioner episoder ligger på Spotify.
Da hadde jeg bare snakket med forskjellige tannleger i en time hver dag.

Stavås:
Så jeg trodde ikke vi hadde vært så ille, egentlig.

Runde:
Resten av mitt liv.

Stavås:
Altså, det finnes jo podd om alt, gjør du jo. Så det finnes sikkert allerede.

Edvardsen:
Det finnes podcast om skjegg. Det har vi jo alle tre.

Runde:
Det er en sjokerende nyhet i dagens episode, at Trond har mistet snurrbarten sin.
Og blitt en helt vanlig norsk lektor.

Stavås:
Ja, helt vanlig skjegg.

Runde:
Det var sjokerende.

Edvardsen:
Men trønderbarten har du?

Stavås:
Ja, men det er mye jobb i en bart.
Og jeg må legge energien min i andre ting.
Men vi kan få en comeback.
Skal ikke utelukke noe. Nei, skal ikke det. 

Edvardsen:
Men da blir det skilsmisse.

Stavås:
Det som er skumlet.
Leker med ilden der.

Runde:
Vi sier farvel, Trond.

Stavås:
Ha det bra, Øystein. Ha det bra, Are.
Da skal jeg tegne dere.

Runde:
Ja, kult.
Vi skal videre til neste sekvens, som er Uberpress.
Hvordan kommer man inn i Uberpress.
Eller din berømte antologi, Overtrykk.
Som før het Uber.

Edvardsen:
Ja, den het før Uber.
Og det med et stikkord i tillegg.
Som Ubervestern, Uberfantasy, Uberzombie.
Det er for å gi tema for hvert nummer.

Runde:
Og nå heter det den overtrykk. Hvorfor?

Edvardsen:
Fordi det er Uberpress direkt oversatt.

Runde:
Jo, men det var en grunn til at du ville ha norsk navn.

Edvardsen:
Ja, det var fordi jeg ville gjerne ha mer på norsk engang.
Jeg hadde tenkt lenge på å få det over på noe annet.
Det var det fordi jeg hadde hørt en del Uber-spøker.
Og Ubertaxi og sånt.
Og begynte å gå litt lei av det.
Og da tenkte jeg på å bytte det.
Fordi da jeg tok Uber-namnet, så var ikke Uber noe merkevare som var innarbeidet.

Runde:
Nemlig?

Edvardsen:
Det var jo tilbake i 2012.
Så da i 2019, nei 2018, så utgav jeg Uberrevolution.
Så var det den siste med Uber-titelen.
Også i 2019 og 2020 eksperimenterte jeg med å ha andre typer titler på det.
I 2019 var det Kittelsens skog.
Og da var det løse kittelsen-baserte horror-norske eventyr.
Og i 2020 så heter den Troll i ord.Så det var bare så mange som lagde det overnaturlig, og med troll-historia i.
Så det falt seg naturlig å ta denne titelen.
Men samtidig så savnet det å ha en overordnet antologitittel.
Sånn som Uber var.
 

Runde:
Og da da, beklagerligvis, Forresten gikk konk på grunn av for lite innkjøp.
Det var jo innkjøp fra en gang som basically drepte Jippi forlags antologi Forresten.
Så var det stort behov for en antologi i Norge?

Edvardsen:
Ja, og den var jo der da.
Det var Uber-antologien der da forresten ble lagt ned.
Og nå så er det jo å overtrykke antologien.
Og jeg har jo veldig spesifikk, både stil og den type tegnere som jeg inviterer inn da.
For det er vel hovedgreien det er jeg som på en måte kuraterer hvem jeg har lyst til å ta inn.
For å se etter forskjellige typer kvaliteter.
Og jeg har jo ikke uendelig antall med sider tilgjengelig.
Vi har presset antologien opp i fjor, det var det maks antall sider det kunne være.
Det var sånn 160 sider.
Og da har alle sammen fått røft 16 til 30 sider å bolte seg på.
Og det er syv tegneserietegnere som får den æren av å være med da.
Og det er jo jeg kjempeglad for å tilby den muligheten.
Men det betyr også at jeg må være ganske hard med folk som sender inn forespørsmål om de vil ha, om de kan få lov til å være med uten at jeg er invitert inn.
Og da er sannsynligheten for at jeg sier nei ganske stor.

Runde:
Men du kan betale for dette?

Edvardsen:
Ja, jeg søker på litteraturproduksjon for tegneserier hvert år da.
Og hvis de synes at det er et bra prosjekt, noe de synes hvert år siden 2012, så vil du da få penger.
Så foreløpig har jeg vært veldig heldig.
Men jeg får også støtte fra Nynorsk senteret, da får jeg støtte til trykk.
Og Strand Forlag gir meg også støtte på det de synes at dette er et så bra initiativ.

Runde:
Det er kult at et forelag støtter et konkurrerende forelag.

Edvardsen:
Men det er jo for å dyrke fram nye talenter og få de til å produsere tegneserier i kort novelleformat,
som ikke nødvendigvis blir laget så veldig mye av, og som er nesten like utfordrende som en hel bok.
Men det tar ikke så lang tid.

Runde:
Nemlig.
Og du er med også i manusprosessen på disse tingene?

Edvardsen:
I mye av dette som er i manusprosessen, det er vel det som er mest tidkrevende.
Jeg har jo hatt hyret inn Regine Toften Holst, som står bak Rino og De Dødes øy, som kom ut i fjor.
Og hun har vært inne på manusbiten.
Og det er ganske tidkrevende.
Strengt tatt så bruker vi over to måneder arbeid på å gi tilbakemeldinger på folk.
Så hele Overtrykk- og uberantologien er et gigantisk minusprosjekt.

Runde:
For deg?

Edvardsen:
For meg.

Runde:
Og like for Regine?

Edvardsen:
Regine betalte jeg.

Runde:
Prøver du ikke å ofre andre enn deg selv?

Edvardsen:
Nei, det er jeg som blir ofret mest.

Runde:
Men hva er det du lever av da, hvis dette går i minus? Du gjør jo veldig mye uber, eller overtrykk.

Edvardsen:
Det er jo de andre utgivelsene som bringer inn mer penger, som jeg har utgitt Ingen Visste av Mac Og Andreas Håndlykken.

Runde:
Flott bok.

Edvardsen:
Veldig flott bok.
Den ble til og med nominert til Kulturdepartementets Barne og Ungdomspris i 2020.
Og utgitt ut Oppnedsagaen.

Runde:
Å, den er gøy!
Forklare konseptet med den.

Edvardsen:
Ja, konseptet. Den er laget av Håvard Heggenhaugen, som har skrevet det og laget skissemanus.
Og tegnet av Eddie Jensen, som også er med på historien.
Så det er litt unikt som et tegn- og forfatterpar.

Runde:
Det er sjelden i Norge.
Litt fordi det kanskje økonomi innegjer at man ikke orker å dele den pittelige stusselige summen.

Edvardsen:
Ja, det blir ikke så veldig mye overskudd igjen til slutt. Uheldigvis.

Runde:
Og det hindrer jo en faglig profesjonalisering i Norge.

Runde:
Det er en av de virkelig store streamlinene av de type prosjektene jeg har sett i Norge, er jo egentlig SideQuest.

Edvardsen:
Ja, men til og med der måtte de bare droppe det og la Trine Lise-Norman, som jeg også har utgitt, bare la hun ta hele den prosessen, slik at de kunne bare pøse penger på hun.

Runde:
Ja, for før var det David Skaufjord skrev manus, Jens K Styve lagde skissene, Ronny Haugeland tusjet, eller hva det omvendt?

Edvardsen:
Han tusjet, ja. Også var det Trine som fargela.

Runde:
Ja, og nå er det David som skriver, og Trine som tegner, tusja og fargelegger hele veien.

Edvardsen:
Sånn, jeg har utgitt Katten og Kråka, som Arild Torvund Olsen har skrevet.
Jeg har laget skisse-manus, og Trine har tegnet og fargelagt.
Men da i søknadsprosessen så har vi jo egentlig bare pøst alle mulige penger på Trine.

Runde:
Ja, dere begge forstår at hun er som jobber mest, på en måte?

Edvardsen:
Ja, i slutproduktet så er det hun som fullfører hele greien.
Så da har jeg jo hjulpet hun med å søke til illustrasjonsfondet, så har jeg hjulpet hun med å søke til Graffil,
og Arild har hjulpet til med å søke på diverse nynorske stipender.
Alt bare for at hun skal ha penger nok til å fullføre Katten og Kråka.
Og den var jo så heldig å bli nominert til Årets Tegneserie i fjor.

Runde:
I hvilken…?

Edvardsen:
Det er ingen kategori, det er bare Årets Tegneserie.

Runde:
Men hvem som deler ut da?

Edvardsen:
Da er det Deichmann som deler ut denne prisen, altså Serieteket med Oslo Comics Expo.
Og da er det Deichmann, Graffil og Tegneforbundet, og Tromsmo,
som hver spyttet i 10 000 kroner for at det skal være en premie på 40 000 kroner.

Runde:
Hvem vant det året?
 

Edvardsen:
I fjor så var det…
Jeg husker ikke alle de nominerte, i hvert fall Nora Dåsnes var der.
Og da Lene Aske var ikke der, men det var hun som vant.

Runde:
Åja, hun vant på walkover, nei på avstand.
Så hadde de ikke fått henne til å møte opp.

Edvardsen:
Så det var veldig hyggelig for Lene Ask.
Og Nora hadde laget det ubesvarte andre opp.
En bok som virkelig tok tempen på det tiårsmarkeringen for Utøya drapene.
Så det var en bok som var veldig flott, veldig aktuelt, og definitivt har det markert seg som Årets Tegneserie.
Det var veldig hyggelig at Katten og Kåka ble nominert sammen med Nora.

Runde:
Ja, med to så gode.

Edvardsen:
Ja, det er kult.
Beklager til de to andre som jeg ikke husker.
 

Runde:
Sånn er det. Og sikkert meg, jeg har glemt det selv.
Nei, jeg har ingenting å gjøre det.

Edvardsen:
Men det er mye av mitt arbeid, det går til det redaksjonelle.
Jeg har ikke heidundrende stor lønn.
Så det er som mesteparten av min energi og sånt, det går bare til å drive forlaget og prøve å få inn penger til disse prosjektene.

Runde:
Men du får heller ikke lønn for å være graffilleleder?

Edvardsen:
Nei, jeg får ingen kompensasjon for å være graffilleleder.

Runde:
Det vet jeg, av erfaring.
Men hva er det du lever av?

Edvardsen:
Jeg lever veldig billig.

Runde:
I Bergen?

Edvardsen:
I Bergen, ja.

Runde:
Det er litt vanskelig spørsmål som noen synes det er litt rart at jeg drar opp.

Edvardsen:
Hva er det?

Runde:
Økonomi

Edvardsen:
Ja, men det er viktig.

Runde:
Jeg synes det er forferdelig viktig.
Og jeg synes det er viktig å fordele hvor utrolig havregryn og vann vi holder på for å lage de mest mulige greiene for fellesskapets forhåpentlige nytelser.

Edvardsen:
Ja, jeg hadde nok tjent mye mer hvis jeg tok en annen karrierevei.
En av grunnen til at jeg er graffill er at jeg jobber fra innkjøpsordningen og at jeg skal få mer penger inn der.
Og en av grunnen til det er at mye av den norske litteraturen vi har i dag hadde ikke eksistert hadde det ikke vært for kulturrådet og de forskjellige innkjøpsordningene.
Og det er for eksempel stripetegneseriene slik vi kjenner dem i dag hadde ikke eksistert om det ikke hadde vært for kulturrådet som opprettet en støtteordning for tegneserier. Så da er litteraturproduksjonen for tegneserier tilbake på starten av 90-tallet.

Runde:
Frode Øverli hadde vel tre unger.

Edvardsen:

Ja, nå er de borte.

Runde:
Er de borte?

Edvardsen:

Ja, de er bare flyttet ut.

Runde:
Ok.

Edvardsen:
Men han var nok helt avhengig av at det skulle lønne seg da?

Runde:
Ja.
At det skulle være safe.
Og vi hadde ikke hatt pondus antakelig, eller gudene vet da?

Edvardsen:
Ja, vi hadde ikke hatt pondus, hadde ikke vært for Håkon Strand og støtteordningen, litteraturproduksjonen for tegneserier som direkte støttet de norske tegneseriebladene.
Sånn som Python, og så var det Ernie, og så pondus til slutt.
Så hele den tegneserevolusjonen som vi hadde for 20 år siden, den er på grunn av det.

Runde:
Ja, nå er det jo kanskje litt vanskelig for folk å tenke til synd på Frode Øverli som sitter godt i det nå.

Edvardsen:
Han har det bra.

Runde:
Men, alltid dripper det nedover, alltid.

Edvardsen:
Trickle down, trickle down.

Runde:
Nei.

AR:
Nei, nei, nei.

Runde:
Nei, men det må jo funke for veldig mange for at vi skal få noen sånne, det er et felt der det må være rom for å prøve å feile.

Edvardsen:
Jo, men jeg kan jo like godt spørre deg da.
Din hovedinntekt er jo ikke av å lage tegneserier.
Så hva lever du av da?

Runde:
Ja, snakke, foredrag, kurs, ting.
Også av og til så har jeg en tegneserie ut, og da er det liksom bra.

Edvardsen:
Så du har mye press på det?

Runde:
Nei, da er det jo, det er jo bra å komme med tegneserier, men det tryggere det med nesten alt annet.
Fordi det er som…

Edvardsen:
Fast inntekt?

Runde:
Ja, ikke fast, men det er i hvert fall, det er mer umiddelbart.
En tegneseri tar veldig lang tid, og så gir du nytt.
Også skal du helst få en eller annen sånn stort forskudd for det, hvis du er heldig.
Også får du forhåpentligvis holde det til å ned og presentere det på forskjellige skoler og bibliotek.

Edvardsen:
For det er mye etterarbeid der, du er jo nødt til å søke på den kulturelle skolesekken.

Runde:
Det kan man, og det bør man, det har jeg ikke gjort, fordi at jeg…
Jeg har heldigvis hatt nye eventyr og oppdrag, som forstyrrer meg nok til at jeg ikke…
Men jeg burde absolutt lage det skolesekken opplegget, det hadde vært kjempeflurt.
Også har jeg denne podden, som nå begynner å bli litt mer betalt enn i fjor.
Også håper jeg det skal bli litt mer betalt.

Edvardsen:
Så podcasten Tegneserier skal bli hele Empirix?

Runde:
Det skal bli alt, det skal bli en sånn altomfattende podcast.

Edvardsen:
52 episoder i året?

Runde:
Ja, 365 i året.
Det skal alle i Norge tvinges til å lage tegneserier, så det er det jeg har noe å snakke om.

Edvardsen:
En sånn god morgen podcast?

Runde:
God morgen Tegneserier Norge.

Edvardsen:
Med Øystein Runde.

Runde:
Nei…
Så det er en sånn flekkdrift, det er alt mulig.
Man må ha utrolig mange forskjellige egenskaper for å klare seg, tror jeg.
Og det er vel det du også erfarer?

Edvardsen:
Det er det. Jeg har jo også holdt tegneserierkurs.
Jeg har i fjor også holdt tegneserierkurs.
Jeg var for eksempel på Bjerkeli Folkeingsskole og møtte elevene der.
Og der fortalte jeg dem om The Hero’s Journey.
Og så hadde jeg eksempel med Superman fra 80-tallet.
En av de historiene fra 80-tallet jeg husker best.
Så Superman blir kidnappet av Darkseid og transportert til Apokopolis.
Eller jeg husker ikke hvordan jeg uttaler navnet.
Og der tar Darkseid og fjerner menene og superkreftene til Superman.
Og kaster ham ned til bermen da.
For i praksis å se hva som skjer.
Og det som skjer da er at Superman blir de fattigeste frigjøringshelt.
Selv om han ikke har noen superkrefter.
00:33:58,720 –> 00:34:00,720
Og kjemper mot Darkseid.
Og han er nesten vinner da.
Intil det blir sånn twist der Darkseid omvender ham til den mørke siden.
Men heldigvis må jeg si at Superman er Darkseid sin sønn.
Det er en del av The Hero’s Journey.

Runde:
Er det en obligatorisk del å si at du er sønnen min?

Edvardsen:
Nei.

Runde:
Føler du at George Lucas dro litt langt?
Det må alltid skje.
På slutten av Espen Askeladd forteller Trollet at du er min sønn.

Edvardsen:
Og Espen bare sier nei.
Så kaster han seg utenfor et stup.

Runde:
På slutten av Steamboat Willie så sier Steamboat Willie til Mickey Mouse.
Mickey Mouse, jeg er en steamboat.
Jeg er en steamboat, men jeg er også din dad.
Han har samtidig kappet av håret til Mickey Mouse.

Edvardsen:
Jeg synes at denne historien er veldig passinerende på 80-tallet.
Og i etterkant så har jeg innsett at det er en del av The Hero’s Journey.
Han møter på utfordringer, så overvinner han, og så går han tilbake til nullpunkt og blir nullstilt.
Sånn at han kan ha nye eventyr.

Runde:
Å ja, sånn ja.
Men det trenger ikke bare en obligatorisk del av The Hero’s Journey?

Edvardsen:
Nei, du kan ha en avsluttet historie som bare er The Hero’s Journey.

Runde:
Gått gjennom en forandring.
For det er en liten forskjell på sånne typer stories som skal selgas til måned etter måned og trenger nullstillinger.
Og historier som har en slutte, og som der fikk Espen Askeladd prinsessa og slutte å rote i asken.

Edvardsen:
Ja, sånn.
I slutten av denne historien så klarer ikke Superman å drepe Darkseid.

Eller Arve hele Apokopolis.
Men alt blir mer eller mindre som før.

Runde:
Ja, vet du hvem som laget den?

Edvardsen:
Ja, det er John Byrne.

Runde:
Han er litt undervurdert. Han ble også, apropos serieskapene og det var psykiske tilstand som vi var inne på i stad, Byrne er også blitt litt sånn små sprø.

Edvardsen:
Han er bipolar.

Runde:
Å ok. Det er en kjent sak?

Edvardsen:
Ja, det har han annonsert selv for mange, mange år siden.

Runde
Og Frank Miller trakk et lettelsens sukk?
Bare sånn, yes, det kortet skal jeg også dra.

Edvardsen:
Jeg har ikke engasjert meg i Frank Miller på mange år.

Runde:
Nei, ok.

Edvardsen:
Så jeg likte Sin City tegneseriene som Frank Miller lagde for lenge siden, men det, that’s it.

Runde:
Frank Miller er vel sagt litt sånn unnskyld for hva han lagde i Holy Terror perioden.
Han var litt gal etter 9-11, og så lagde han en ganske islamofobe-tekniserie som het Holy Terror.

Edvardsen:
Litt rare greier det var det.

Runde:
Men han skal ha for at han alltid blir gæren på en litt sånn all the way-aktig måte.
Det er liksom aldri noen halvveis gærenhet, fullt og helt.

Edvardsen:
Da dro det helt ut, og så når han roet seg ned og fått ut av systemet, så var det ok, dette er galskap.

Runde:
Ja, det er ikke en dum kunstnerisk prosess.

Edvardsen:
Skulle ønske Donald Trump hadde gjort det samme.

Runde:
Ja, det var sånn, hei alle sammen.

Edvardsen:
Så han har fått etter ut av systemet, så nå er jeg ferdig.

Runde:
Det tok litt av et stund, det beklager jeg for siden den perioden.

Edvardsen:
Men nå har han fått min boks med kyllingvinger, så nå er jeg ferdig.
Men uansett, tilbake til Uberpress. Hva var det du ville spørre meg om?

Runde:
Nei, jeg ville spørre om det er en måte å komme inn i Uberpress?
Er det å suck up til deg?

Edvardsen:
Å, nei, å være å suck up til meg, det fungerer veldig dårlig.
Det er mye jeg som leter etter de prosjektene som jeg synes er bra.
Mye av grunnen til at jeg startet Uberpress var at det var nesten ikke noe produksjon av den type tegneserier vi har nå.
Det var nesten ingen, det var absolutt ingen Nordlys, Ragnarok, Dragens øye. Det er den tegneserieksplosjonen som skjedde siden 2018.

Runde:
Som man kaller Nordic Manga.

Edvardsen:
Manga, ja. Den fantes ikke i 2012, og jeg syntes det manglet.
Så ville jeg lage et forum der vi kunne lage den type tegneserier.
Det var jo et naturlig tilskudd til tegneserieflorene, akkurat som Foresten-antologien var.
Foresten-antologien var litt om kunstneriske tegneserier.

Runde:
Litt mer i Galago, Crumb, svartvit, 60-tals.

Edvardsen:
De som hører på vet naturligvis ikke hva Galago er, så kan du forklare det.

Runde:
Ja, fordi jeg skulle forklare Jippi-forlag og Foresten, og så dro jeg inn en parallel til et svensk antologi som sikkert er enda mer utkjent enn Jippi og Foresten.
Så er vi like langt.
Ok, svartvit-tegneserier om folk, gjerne gutta, som sitter på en bar og snakker om livet og depper litt.

Edvardsen:
Laget av eldre menn.

Runde:
Laget av menn i 40-årene med splitpen.

Edvardsen:
Eller spritusj.

Runde:
Spritusj, nei.

Edvardsen:
Jo.

Runde:
Hvem som laget med spritusj?
 

Edvardsen:
Jeg tror den der, en gang var vi samer, laget med veldig tykk tusj.

Runde:
Ja, Mats Jonsson, sin ny boka, en gang var vi samer.
Da vi var samer.
Leser den akkurat nå.
Den er tegnet med et eller annet litt primitivt og brutalt verktøy.
Det ser jo utrullig brutalt ut.
Det fungerer i en eller annen merkelig grunn.
Det er en slags ikke-estetikk.
Det er sånn, vet du hva, drit i den stiligheten du er så opptatt av.
Nå skal du høre litt sannhet.

Edvardsen:
Dette er så bra som det blir for hans del, men det er ikke så viktig.
Han kan drive et narrativ.
Han er bra på å ikke drukne siden sine i for mange ruter.
Så det går an å følge med på historien.
Han har en veldig konkret historie å fortelle.

Runde:
Det er veldig morsomt med disse forskjellige retningene man kan dra i.
Anders Kvammen er jo som Leia.
Detaljerte og på en måte narrativfokuserte tegneserier.
Men Anders eksperimenterer litt mer med farge og…

Edvardsen:
Kanskje du burde gå inn på PC-en hans og bare slette Photoshop.

Runde:
Kvammen? Det hjelper ikke. Han jobber i Procreate.
Liker du ikke at han jobber i farge?

Edvardsen:
Jeg tror det mangler noe essensielt der.

Runde:
Når Anders jobber i farge?
Grunnen til å gjøre farge?

Edvardsen:
Han er ikke så flink på farge.

Runde:
Jeg tenkte det var bare et friskt pust.

Runde:
Men det er jo ikke…
Hva synes du om mine farger?
Jeg synes det er vanskeligere med farger.

Edvardsen:
Jeg ser at du er best på svart-hvitt.

Runde:
Diplomatisk.

Edvardsen:
Men jeg synes det er fantastiske svart-hvitt-tegninger.
Du har et naturlig øye.
Kanskje fordi du synes du sliter mye med farger, er det naturlig å bli bra.
Og bli bra på tusj og svart-hvitt.
For å få fram de elementene der.

Runde:
Jeg prøver med farger, men det er ikke lett.
Jeg er så redd for å gjøre for mye og for lite.

Edvardsen:
Du får gå i lærer hos Dina Norlund.

Runde:
Kanskje.
Jeg prøver å gå i lærer hos Ida Nevedal.
Hun er jo som dyrisk kjemi, så det er vanskelig å…

Edvardsen:
Det klarer ikke smitte over?

Runde:
Jeg lærer ting lenge etter at hun har gjort det.

Edvardsen:
Det må terpes, ta notater.

Runde:
Bruke fargehjul.

Edvardsen:
Ittens fargelære?

Runde:
Ja, sånn hjul for å få matchende ting.

Edvardsen:
Komprimer farger og sånt.

Runde:
Komplementær-farger, og…

Edvardsen:
Alt det de lærte i videregående.

Runde:
Ja, alt det noen lærte i videregående.
Men…
Men jeg prøver allikevel da.

Edvardsen:
Man skal prøve.

Runde:
Det er bare å eksperimentere og kjøre på.

Edvardsen:
Det viktigste er å få ut historiene som er oppe i hodet ditt.
Sånn at det ikke bare går der og kverner inntil du har tenkt for lenge på dem.

Runde:
Ja, nemlig.

Edvardsen:
For prosessen har en start og en slutt.
 

Runde:
Hvis du får ting ligget for lenge i hodet, blir det for mange groer?

Edvardsen:
Ja.
Det blir det bare den tidlige utforskningsprosessen som hele tiden gjentar seg.
Det er jo et…
Hva kalles det forværelset til helvete igjen?

Runde:
Det heter vel forværelset til helvete. Det er limbo.

Edvardsen:
Limbo, ja.

Runde:
Purgatorium.

Edvardsen:
Du kommer aldri til det delmålet som er å starte selve produksjonen.
Det er litt sånn som…
Det er jo en del av det som Flu Hartberg har vært i over ti år med sin Jammerdalen.

Runde:
Du følte at han hadde for mange ideer?

Edvardsen:
Nei, han hadde sagt det før. Han sa at han var i utviklingshelvete.
Sånn i Purgatorium, ganske lang tid før han sa, vet du hva? Dette må jeg bare få gjort.

Runde:
Ja, jeg føler Jammerdalen har kanskje litt for mange ideer, men den er gøy å lese.
Det er liksom når vi forstår hvordan det ble sammenlignet.

Edvardsen:
Nå trenger han aldri mer å gjøre det igjen, men mindre han vil torturere seg selv.

Runde:
Det er ofte greit å bare lage ting fort og gæli i å få det ut.

Edvardsen:
Ja, og dette har ikke vært fort og gæli. Det har vært over 11 år.

Runde:
Ja, det er ikke lett. Det er lett å være en person.

Edvardsen:
Men jeg kjenner til at det er et prosjekt som jeg rider som en mare når det ikke får ferdig.

Runde:
Apropos det, Aare. Hvor lenge har du jobbet med din tekniske versjon av Nils Klim-boka til Ludvig Holberg?

Edvardsen:
I alle fall fra 2017 av.

Runde:
Jeg har sett litt design av disse monsterne og underjordiske skapningene. Det er veldig fint.

Edvardsen:
Jo, takk.

Runde:
Men det er litt sånn. Men du gir jo en veldig tydelig oppsett på hva det er du skal. Boka er jo nok å følge deg av.
Så da slipper du i det minste å få for mange ideer og gå det vill i det.

Edvardsen:
Altså boken er jo tilsynelatende tynn da.

Runde:
Er det Ludvig Holbergs bok?
 

Edvardsen:
Ja, jeg har den med meg, men ryggsekken min er litt langt vekk akkurat nå.

Edvardsen:
Ja, så det er en egentlig ganske tynn bok.

Runde:
Glimrende sci-fi roman.

Edvardsen:
Men den er et stapp full av ideer. Og deler av den er sakset uti fra andre bøker som spenner over 2000 år.
Og det som er felles med alle disse bøkene han har sakset uti fra, er at dette er sitater som er kjent for alle som har gått på latinskole rundt om i Europa.
Så alle som vil sitte og humre for at de gjenkjenner ting som de har lest før, som de har pugget i skole og sånt.
Så det er en bok med mange sider av seg selv.
For eksempel det med, hvis jeg nå lager en adapsjon, så alle disse sitatene det er noe som folk i dag rett og slett ikke vil forstå.
Fordi vi har ikke det samme sammenligningsgrunnlaget. Eller den samme felles erfaringen.
Som det da tidens folk som hadde bare grunnskoleutdanning hadde på den tiden.
Men det er mye systemkritikk. Det er mye kritikk av den danske stat, tyske stat.
Og veldig mye som egentlig er tidløst.

Runde
Altså han pitchet jo inn kvinnelig stemmerett 150 år før Norge fikk det.

Edvardsen:
Ja, blant annet det.
Men det er sånn at Nils Klim er veldig imot det, og som i midten av boken, som i midten av boken er det at han foreslår at kvinner skal bli umyndigjort.
Og sendes tilbake igjen til kjøkkenbenken i praksis.

Runde:
I det hyperavanserte, intelligente tre-samfunnet på landet Nazar.
Han prøver å finne på noe som kan imponere trea.
Og så tenker han, ok, her er en dritbra ting de ikke har skjønt.
Det er at kvinner ikke skal få stemme.
Og tenker, yes, nå kommer de til å digge meg.

Edvardsen:
I stedet for så vil han da bli hengt.
Fordi de tenker at dette er en så samfunnsfiendlig idé at han må straffes med døden.
I stedet for så forviser de han til firmamentet, for det de innser at han ikke er så veldig smart.

Runde:
Firmamentet er da innsiden av den hule jorda.
Baksiden på en måte.
Der er det idioterne, blant annet en apefolket bor.
Men det er en fantastisk bok.
Jeg har lagd de fire store-bøkene, som foregår mye i sammenheng med Nils Klim-romanen.
Fordi jeg syntes det var så gøy at Ibsen og Bjørnson og Kielland og Lie, som slås mot zombier,
også involverte den her underjordiske verdenen.
Og det falt meg ikke inn at det var veldig få som hadde faktisk lest Nils Klim i Norge.
Så leserne mine var nesten bare litteraturvitere

Edvardsen:
Ja, for tidligere var Ludvig Holdberg nesten obligatorisk å lese.

Runde:
Det burde han fortsatt være. Kom igjen.

Edvardsen:
I Bergen tror jeg faktisk Nils Klim er en del av Pensum.

Runde:
Du kjente det godt, liksom?

Edvardsen:
Jeg vet at jeg måtte lese det.
Så vi har jo lest Jeppe på Berget og alle de andre greiene.

Runde
Ja, men han er jo en råtass. Han er en supersmarting.
Det var noe slavehandel greie som var litt sånn cancelled, men…

Edvardsen:
Det er litt vanskelig å forklare. Det var ikke noen valg i å være med på slavahandel.

Runde:
Valg?

Edvardsen:
Nei, dette var staten sa, vi trenger penger fra dere for å drive handelskompaniet,
så vi utsteder aksjer som du er nødt til å kjøpe, eller så tar vi alle pengene dine.

Runde
Så han var tvungen inn i å drive med støtteslavahandelen?

Edvardsen:
Ja, alle som hadde penger var nødt til å bli det.

Runde:
Uncanceled. Ja, men det er bra.

Edvardsen:
Da kan du kansellere den danske staten for. Den danske kongen.
Han var jo en veldig Ludvig Holberg-fan og syntes det var litt vanskelig med slavahandelen.

Runde:
Da begynner tida. Vi har brukt som vanlig mer tid enn vi skulle. Det er greit.

Edvardsen:
Men jeg kan avslutte da, med Nils Klim. Jeg har i hvert fall laget et skissemanus.
Det er uheldigvis over 350 siler.

Runde:
Nei, faen.

Edvardsen:
For det er så mye gøy, så går an og tegnes.

Runde
Skal du gjøre det, da?

Edvardsen:
Det tar vel kanskje litt tid. Vi kan prøve på 11 år, sånn som Jammerdalen.

Runde:
Wow, ja. Men har du lyst?

Edvardsen:
Jeg har ganske lyst, men det er så mye annet som må drive forelag, så distraherer meg.
Overtrykk og Grafill tegneserie.

Runde:
Men har du tenkt over om du kunne eventuelt få noen andre til å tegne ut ditt mål?

Edvardsen:
Jeg tror ikke noen som har lyst til å tegne det for en slikk og ingenting.

Runde:
Dette er jo et historisk, altså, dette er jo en tegneserie som burde være i alle bibliotek i Norge.
Fordi den virker som du har gjort leksene på research, og det virker som du har gjort de litt vanskelige tingene,
mer forståelige. Det virker som om du har tenkt gjennom hvordan du skal hjelpe folk med å forstå referansene.
Har du inntrykk av det?

Edvardsen:
Ja, det er litt av en gåte å forstå referansene, eller prøver å få det til.

Runde:
Ja, for du kan ikke alle, men du har satt deg inn i det akademiske.

Edvardsen:
Ja da, det er bøker der ute som ramser opp alle referansene per side.

Runde:
Næmlig, ja. Ja, såpass, ja. Jeg husker det var mye latin i det, og jeg hoppet over og bare sånn,
her snakker han latin, whatever. Det går fint å følge historien uten å vite hva som skjer når han babler i vei på latin.
Men det er klart det er kult. Men du har ikke tenkt å kutte i det, å lage en 100-siders i stedet, liksom?

Edvardsen:
Det blir veldig vanskelig.

Runde:
Ja, ok, skjønner. Kan vi gi ut sånn fire bøker, liksom, ei bok i året?

Edvardsen:
Ja, jeg har sett på det. Det går an å dele opp i to bøker. Det ene på Planeten Nassar og på Firmamentet. Det er to forskjellige historier.
Ja, det er det.

Runde:
Ja, men ikke mer?

Edvardsen:
Det blir veldig vanskelig. Jeg har sett på det å dele opp i sånn 64-siders fransk albumformat.
Men det blir ingen naturlig cliffhanger eller slutt på hvert album.

Runde:
Ja, nemlig. Tenker du at norsk tegneseriestøtteordningen burde ha vært likestilt hvis man lagde tingene sine på engelsk, sånn at man kunne utnytte det i internasjonale markeder?
Type Jason har jo laget tegneseriene med norsk støtteordning, men det er jo språkløse. Dermed hadde han egentlig hele verden klar – smakk.

Edvardsen:
På det tidlige greiene sine?

Runde:
Ja, sånn Vent Litt og sånt. Mye av det er jo språkløst?

Edvardsen:
En del av det. De nyere greiene har jo mye tekst i seg.

Runde:
Ja, men det var nærmere etablert internasjonalt.

Edvardsen:
Ja, men han hadde jo som mål å dra til Frankrike og bli tegneserieskaper der. Så jeg ser ikke helt at det er relevant, for du har så mange forskjellige sjangre.
Du har de tekstløse som Jasom driver i, men alle kan ikke drive med det. Ganske mange flere kan drive med det tradisjonelle, sånn som Malin Falch gjør.
Å lage en lengre episk serie som engasjerer unge mennesker og sånt. Skal jeg ikke undervurdere Malin sin innsats i å gjøre norsk tegneserielitteratur og norsk kultur tilgjengelig for norsk ungdom?
Så du må respektere det at det er forskjellige innfallsvinkler her. Og kulturrådet er her først og fremst for å i bare ta norsk språk og norsk kultur.
For det er veldig viktig. Vi er kun røft 5 millioner innbyggere, og vi vil kjempelett drukne i et internasjonalt samfunn.
Det å ha litteratur tilgjengelig på engelsk vil være et naturlig tilskudd til norsk, men det er ikke hoved-fokusområdet.
Da har du sånne oversetter-organisasjoner som Norla, som fremmer norsk litteratur i utlandet.
Det er blant annet der for eksempel Nora Dåsnes har kommet igjennom med sine bøker både på tysk og fransk og på polsk.

Runde:
Men Nils Klimen din kunne i alle fall ha noe med dansk markedet?

Edvardsen:
I alle fall dansk, og jeg tror også øst-europesk.

Runde:
Hvorfor det?

Edvardsen:
For under sovietperioden, eller om det var østblokkland under kommunistregimet, så var Nils Klims underjordiske reise en del av litteraturen som var veldig systemkritisk.
De fant mye som de kjente igjen i det autoritære systemet, de kommunistiske regimene.
Det ble oppført som teaterstykker og utgitt som bok, og det var de som gikk imot regime.

Runde:
På en sneaky måte, at man snek seg til å kritisere regimet gjennom det?

Edvardsen:
Ja.

Runde:
Den tradisjonen med å knabbe klassikere for å få sagt noe man ikke er lov til å si, det er ganske spennende.
Et dukkehjem har vært ganske hot i India, har jeg forstått?

Edvardsen:
Ja. Herregud, den er jo også referert til i Bojack Horseman.

Runde:
Men det er mange år unna, og man kan bare håpe.
Men jeg har sett tegningene, jeg synes de ser veldig flotte ut.

Edvardsen:
Takk, takk.

Runde:
Det blir jo mer svart-hvitt, antar jeg.

Edvardsen:
Vi får se. Farger vil jo ta enda lenger tid.
Plusse på en 11 år til.

Runde:
Ja, kanskje bedre å roe han.
Tusen, tusen takk Are..

Edvardsen:
Ja, tusen takk for at jeg fikk være med.

Runde:
Blir med i grafill.
Og tegnerforbundet kan man også vurdere å sjekke ut?

Edvardsen:
Det kan du.

Runde:
Litt samme type funksjon. Hva er forskjellen på tegnerforbundet og grafill i roller?

Edvardsen:
Hva kan du si?
Det blir litt vanskelig. Tegnerforbundet har færre medlemmer.
De er mer fokusert på illustrasjon og å fremme det.
Grafill er en uavhengig organisasjon, mens tegnerforbundet er en del av norske billedkunstnere.
Så det er vel hovedforskjellet.

Runde:
Så har tegnerforbundet noen pris inne på websiden sin, så finner du noen foreslåtte priser for illustratører.
Det kan være verdt å sjekke ut for å sette en benchmark.

Edvardsen:
Grafill har i over fem år arbeidet for at det skal bli lovlig for illustratører og tegneserietegnere å snakke åpent om pris.
Grafill har vært sammen med Grafills advokat.
De har laget en utredning om hva som trengs å gjøres.
Advokaten og lederen for Grafill, Lene Renneflott, har vært i samtaler med Næringsdepartementet om å få et unntak fra loven.
Så det blir lovlig å snakke om pris og salg.
I den nye bokloven har Grafill fått gjennomslag for dette.
Det må fremdeles vedtas, og straks det blir vedtatt, så vil det bli en helt ny normalkontrakt for tegneserietegnere og illustratører.

Runde:
Dette er viktig.
Vet du når dette vil skje?

Edvardsen:
Det vet jeg ikke. Det er bare at bokloven er under utredning og at Aslak Sira Myhre, som er nasjonalbibliotekar, er satt til å drive dette fram.

Runde:
Da er det bare å smøre seg med enda mer tålmodighet.

Edvardsen:
Ja, litt for mye tålmodighet.

Runde:
Meld deg inn i alle tegneorganisasjoner.

Edvardsen:
Alt du vil.

Runde:
Alt man har budsjett til. Begge har sine styrker og fordeler, spesielt juristen kanskje.
Og alle kurser og workshopene.
Da sier jeg tusen takk, Are.

Edvardsen:
Tusen takk, Øystein.

Runde:
Ha det godt. Ha det bra.