Om årets julehefter kan det i alle fall sies: De er veldig mange. Det er noe for enhver smak, være det de aller minste (Tom og Jerry, Walt Disney’s Julehefte), stripetilhengerne (Pondus, Nemi), julekynikerne (Rocky) eller de som tviholder på resirkulerte (og vi kan jo legge til: mildt sexistiske) vitser (Fiinbeck og Fia, Skippern, Blondie).

Det er også de kommersielt tvilsomme – trenger vi et Frost-julehefte når vi har Frost-film, Frost-trillekoffert og Frost-sovepose? – og den uforklarlige Asterix og Obelix: Idefix, som er mindre et julehefte enn en systematisk gjennomgang av den lille hundens opptreden i ulike Asterix-serier. Kult for dem som liker dét, men det blir noe tynt å skjule sånne ideer under julehefte-sjangeren.

Det største problemet i denne skribentens øyne er likevel: Det mangler ofte et element av, vel, jul. Kall meg gammaldags, men jeg synes nå snø, juletrær, noen pakker og kanskje en nisse eller to (om det passer seg) burde ha en plass på i alle fall flertallet av sidene. I den store bunken julehefter finnes en del ræl vi skal spare dere for, men det er også kroneksempler på god, gammeldags julestemning mellom permene.

Så. Empirix presenterer herved de juleheftene vi synes vekker julestemninga på best vis. God jul, da, dere!

Truls og Trine: Dragehornet

Manus: Terje Nordberg og Dag Kolstad

Tegninger: Arild Midthun

TrulsOgTrine-1

Jeg er altså av den oppfatning at julehefter bør handle om jul. Så når Truls og Trine-juleheftet Dragehornet byr på både fjøsnisser, nysnø og julefeiring, samt en hel haug av kjente norske eventyrfigurer, ja, da er det ikke annet å gjøre enn å kåre det til årets desidert beste julehefte.
Truls og Trine dukket opp i tre julehefter i 1983-85, og gjør et comeback i år med en fortelling om Haugfolket, en gjeng underjordiske vesner. Et uheldig medlem av denne gruppa, Bergtore, får ikke gifte seg med sin utkårede, Bergtora, før han har bragt Kong Tusse Dragehornet som medgift. Ifølge myten må han ha hjelp av en fjøsnisse til å klare oppdraget med å finne hornet, og dermed bærer det ut på eventyr for Truls, Trine, deres lokale fjøsnisse og Bergtore.
Gode tegninger, artige karakterskildringer (visste du at Nøkken egentlig er en forkjølt felespiller som kunne hatt bruk for et par gummistøvler?) og en drivende historie gjør Truls og Trine: Dragehornet til en forrykende julefortelling. Barna vil sette pris på eventyret og de litt enklere vitsene («Nøkkensnørr!») mens de voksne vil ha glede av de bøttevis av referansene fra norske folkeeventyr og tradisjoner (den sjuende far i huset og brudeferden i Hardanger, for eksempel.) Hadde vi operert med pott, hadde dere fått den fulle, Truls og Trine!

Varg Veum: Ung pike forsvunnet

Manus: Gunnar Staalesen og Arild Wærness

Tegninger: Mike Collins

VargVeum-1

Årets Varg Veum-hefte byr på bløtkokt julekrim fra et halvsnuskete Bergensmiljø. En ung pike blir borte i romjula og Varg får i oppdrag av faren hennes å finne henne. Romjulen og nyttårsaften byr på mystikk og drama for Veum, og et par møter med noen lumske engelskmenn som enten har eller ikke har lyssky hensikter.

Dette heftet ender opp på denne lista fordi den befinner seg i grenseland til det parodiske, og det hele er veldig artig. Den forsvunne ungpiken er en good korjente gone bad etter hun har begynt å vanke i vestlandsbyens rockemiljø, der både sex, drugs og litt teite bandnavn florerer. Den hovedmistenkte i saken er lenge kun omtalt som «en mann med hatt» («Hatt!» sier Veum når han hører om det for første gang. «Høres meget suspekt ut, spør du meg!») og selv om historien har en noe anti-klimatisk avslutning, og det mangler nek og bjelleklang, er Varg Veum et hyggelig actioninnspill i julehyggen.

 

Donald: De truende luene

Manus: Knut Nærum og Tormod Løkling

Tegninger: Arild Midthun

NorskDonald-1

Det er kanskje fordi Donald og Disney-jul er så godt forankret i julaftens NRK-barndom, men det er altså noe ekstra hyggelig over gode Donald-historier ispedd snø og jul.

Dette norske Donald-heftet inneholder to historier, «De truende luene» og «Jakten på Skjeggvart Einstøingsen», og presenterer typisk Donald-humor i en desembersetting. Han mister til stadighet jobben, han må nok en gang redde Andeby fra sleipinger som ikke vil byen vel og Ole, Dole og Doffen må overvinne en skog som kjemper imot når de prøver å komme seg gjennom for å finne en mystisk oppfinnerfigur blant trærne. Bedre enn samtlige andre Donald-hefter i årets bunke.

 

Mormor og de åtte ungene

Manus: Maja Lunde (etter en historie av Anne-Cath. Vestly)

Tegninger: Sandnes Media AS (flere tegnere)

Mormor-1

Mormor og de åtte ungene har som julehefte fordelen av å være basert på noe av det koseligste Norge har å by på: Anne-Cath. Vestlys historier. Det gjør dermed ikke så mye at tegningene tidvis ser ut som noe lavbudsjett-Disney eller at moralen i historien er noe sukkersøt («Skal man få drømmen sin oppfylt, må man være modig!»).

Mormor og de åtte ungene samt far og mor befinner seg til skogs i en julepyntet og koselig liten hytte, men Marte, familiens niåring, drømmer om å ri rundt i snøen på en hvit hest og være kongsdatter. Som seg kanskje er naturlig i en så stor familie, føler hun seg litt oversett til stadighet, men med Mormors hjelp får hun til slutt deler av drømmen sin oppfylt, og julefreden kan senke seg.

Det er kanskje ikke verdens mest originale historie vi får servert, men den er hyggelig, særlig for de litt yngre – eller de gamle nok til å allerede ha et veletablert forhold til Vestly.

 

Flåklypa

Manus: Haakon W. Isachsen

Tegninger: Thierry Cappezone

Flaaklypa-1

I likhet med Mormor-heftet har også Flåklypa visse røtter i norsk kulturarv. Men dette juleheftet er også særdeles bra og ville sannsynligvis stått bra alene uten hele kosebakteppet.

Solan og Ludvig dras inn i flere hendelser som setter julen i Flåklypa på hodet – det spøker i kirka (noe «Åndenes makt» forsøker å komme til bunns i), landbruksministeren («Syltynn Kvisthaug») setter i gang et plot om å importere nederlandske frittgående svin til Flåklypa som er mer lønnsomme enn de norske (med god hjelp av Blodstrupmoen) og en av Reodors oppfinnelser forårsaker at mange av kirkegårdas sjeler vekkes til live og hjemsøker bygda på hyggelig vis.

Til tross for formatet ligger det mye Aukrust-sjel i dette heftet, og det er en detaljspekket historie som har mye humor og varme. Et «must», som dem sier, i juletida.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.