Anmeldelse

Arkin – Lyses vokter 3: Valget
H.L. Phoenix
Egmont, 2023

Blant tingene de siste årenes bølge av «Nordic Manga»-serier har vist, er at det finnes én historie leserne simpelthen ikke kan få nok av. Det er den om det unge, plagede mennesket som blir innviet i magiske hemmeligheter og oppdager at hen har en helt spesiell rolle å spille her i verden.

Idet bok 3 av H.L. Phoenix sin planlagte seksbindsserie Arkin begynner, er vi kommet dit at tittelfiguren ikke lenger bare er en tynn gutt i hettegenser som blir mobbet på skolen og savner sin døde mor. Arkin befinner seg nå i det mytologiske Hevádriel og vet at han er en utvalgt som må overvinne mørke, mektige krefter for å redde menneskeheten fra utslettelse.

Det er ikke et veldig originalt opplegg, nei. Men dette er nå engang et av urplottene – et av dem hver generasjon må bli introdusert for – og Phoenix skal ha for å gjenfortelle det på en måte som burde kunne fenge flere enn bare de ivrigste lesehestene.

Samtidig er det grunn til å stille spørsmålstegn ved deler av det filosofiske tankegodset hans.

Fra tredje bok

Himler og stjerner og farger og lys

Hele bok 3 utspiller seg i en virkelighet langt hinsides vår egen. Dette gir Phoenix muligheten til å virkelig boltre seg med det han gjør best: å tegne fantastiske skapninger og storslåtte tablåer av himler og stjerner og farger og lys. Her er lyssetting og effekter like viktige som streken pleide å være i tegneserier. Bokens flotteste oppslag påkaller da også forbløffede små gisp idet man blar om. Sjekk for eksempel ut bibiloteket som åpenbarer seg over sidene 106 og 107. Wow!

Flyten i fortellingen er det heller ikke stort å si på. Riktig nok skal det mye eksposisjon til for å klargjøre hvordan ting egentlig henger sammen i denne verdenen, men rent visuelt preges Arkin av mye luft og lange strekk med lite eller ingen dialog. Ofte føles det som å lese storyboardet til en film. 200 sider har gått unna før man vet ordet av det.

Hvis undertegnede skulle anbefale bøker for unge som ikke har knekt «lesekoden», ville Arkin ha kommet høyt på listen. Men i så tilfelle ville jeg også ha diskutert bøkene med dem i etterkant.

Kunsten å tenke kjempepositivt

H.L. Phoenix bruker nemlig alle de gamle fantasytropene til å fremme noen ideer jeg sliter med.

Rett som det er henvender han seg direkte til leseren – spesifikt den unge leseren som føler seg annerledes enn hopen – og sier at hen er spesiell, en utvalgt, en av «lysets voktere». Og selvsagt er det ikke noe galt i å appellere til ungdommers indre styrke. Men når Phoenix bruker språk som «Det du tenker, skaper du. Det du føler, tiltrekker du. Det du forestiller deg, blir du.», er vi over i noe som i beste fall føles klamt og i verste fall kan være usunt.

Jeg mener, er ikke dette akkurat den typen magisk tenkning som for noen år siden ble spredt via bestselgeren The Secret – første bind av Arkin har faktisk Hemmeligheten som undertittel – og som nå om dagen går under merkelappen «manifestering»? Det er den som sier at du kan tenke deg lykkelig (og kanskje helst også rik).

Problemet med metoden oppstår når lykken uteblir samme hvor hardt vi tenker og ønsker og «manifesterer». Er det da vår egen feil? Har vi ikke tenkt positivt nok? Har vi ikke gjort oss fortjent til å ha det bra? Fortjener vi tvert imot å ha det vondt og vanskelig? En slik tankespiral unner jeg ingen å bli sittende fast i.

Samtidig er det unektelig en interessant ting å debattere. Derfor kunne jeg godt tenke meg å gi Arkin til en nysjerrig, oppegående og diskusjonsvillig ungdom.

Vedkommende ville i så fall få et ganske spennende eventyr og noen ordentlig flotte tegninger på kjøpet.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.