I denne artikkelserien graver Egon Låstad seg gjennom arkivene på jakt etter den ukjente norske tegneseriehistorien. Les alle artiklene her.


Tre år før Astrid Lindgren ga ut den første boken om Pippi Langstrømpe skapte Arvid Michelsen (1915-1996) stripeserien Umulige Julie med en overmåte sterk pike i hovedrollen. Året var 1942 og serien fulgte tenåringen Julie Grasåsen i sin nyervervede stilling som hushjelp.

I likhet med sine kvinnelige forløpere Dimpen og Dumpen fikk Julie gjennomgå flust av strevsomme hendelser med tilsiktet komisk effekt. Humoren i de tidlige stripene baserte seg ofte på at tittelfiguren enten var klønete, stygg eller uheldig, og for å understreke det ufrivillig komiske ved figuren snakket hun attpåtil Hedmarks-dialekt. Sistnevnte var et velkjent humoristisk grep i samtidens revyoppsetninger.

Arvid Michelsen umulige julie
Originaltegningen til den aller første stripen med umulige Julie av Arvid Michelsen. Foto: Egon Låstad.

I motsetning til Jan Lundes noe ondsinnede tvillingpar Dimpen og Dumpen var det hovedsakelig gode hensikter å spore i Arvid Michelsens figur. Og i takt med at serien utviklet seg ble det også et gjentagende poeng at Julie var i stand til å agere foretaksomt og uredd i møte med utfordringene serieskaperen utsatte henne for. Umulige Julie ble en figur som var både handlekraftig og sterk uten å være idealisert. 

Hvem var det så som tegnet og fortalte om den snodige hushjelpen med en tullete dialekt? Bak serien sto en uavhengig tegner med røtter fra Brumunddal.

Arvid Michelsen umulige julie
Stripe nummer 8 av Umulige Julie, publisert i Folke-Magasinet nummer 22, 1942. Foto: Egon Låstad.

Serieskaperen Arvid Michelsen

Arvid Fredrik Michelsen ble født i Veldre i Brumunddal 18. april 1915 og vokste opp på Strømmen på Romerike. Han begynte tidlig å tegne og allerede som barn gikk han rundt i nabolaget og solgte hjemmelagde julekort for å tjene ekstra lommepenger. Kortene ble ikke trykket opp men solgt som originale tegninger.

Fra 1932 til 1935 studerte Arvid på Statens håndverks- og kunstindustriskole. På tegneskolen ble han kjent med reklametegneren Per Holck som arbeidet i Harald Thaulows Reklamebyrå parallelt med studiene. Holck fikk finansiert utdanningen sin via reklamebyrået, og gjennom kameraten Arvid ble han introdusert for Arvids søster Vera som han giftet seg med. Slik ble Arvid Michelsen og Per Holck svogere.

Ved siden av tegnevirksomheten var Arvid Michelsen fiolinist og var med i et orkester som spilte til dans. På en av konsertene møtte han Solveig Marie Johansen som han ble forelsket i. Solveig kom opprinnelig fra Sarpsborg, var utdannet modist og sydde hatter. Etter at de giftet seg 15. juli 1939 ble hun husmor på heltid. Paret bosatte seg i Tostrupsgate.

Arvid Michelsen umulige julie
Familiefoto fra 1938. Fra venstre Arvid og Solveig Michelsen etterfulgt av Vera og Per Holck. (Privat foto.)

Solveig fikk kallenavnet Sol og ble etterhvert modell for mange av tegningene Arvid utførte som omslagstegner for blader og bøker. Flere av møblene fra Michelsens hjem går også igjen i illustrasjonene hans.

Arvid Michelsen umulige julie
Original forsideillustrasjon av Arvid Michelsen til Magasinet Eva nummer 12, 1942. Stolen på bildet står fortsatt bevart i familiens hjem. Foto: Egon Låstad.

Diplom fra propagandabyrå

Arvid Michelsen umulige julie
Diplom til Arvid Michelsen utstedt av Herolden Statsautorisert reklame- og propagandabyrå i 1942. Foto: Egon Låstad.

13. mars 1942 mottok Arvid Michelsen et diplom fra det nazifiserte reklamebyrået Herolden etter å ha deltatt i Heroldens skirenn og nesten vunnet førsteplass. Diplomet var tegnet av skiinstruktøren og illustratøren Michael Ottar Michaelsen.

Arvid Michelsen pleiet altså kontakt med propagandabyrået Herolden ledet av NS-medlemmet Harald Damsleth. Samtidig var svogeren Per Holck i ferd med å starte en eksentrisk symbolkamp mot okkupasjonsmakten. Gjennom politiske karikaturer og subtilt formulerte reklameannonser kommenterte Holck krigssituasjonen på måter som ingen kunne arrestere ham for, men som ga positiv gjenklang hos befolkningen. Damsleth besvarte stikkene fra Holck med en serie satiriske vindusutstillinger på Grand Hotel under tittelen The Grand Window. Flere av disse ble trykket opp som plakater og postkort.

Arvid Michelsen umulige julie
Per Holck tegnet Stalin som smed og Hitler som forskremt læregutt på forsiden av Norsk Ukeblad nummer 49 i 1942. Foto: Egon Låstad.

Trolig visste Arvid Michelsen godt at det var Per Holck som dristet seg til å tegne en karikatur av Adolf Hitler som Stalins læregutt på forsiden av Norsk Ukeblad på tampen av året i 1942. Stuntet vakte harme hos okkupantene men innen tyskerne rakk å konfiskere bladet var opplaget allerede utsolgt.

Heldigvis for Holck lot han være å signere illustrasjonen og dermed slapp han å lide samme skjebne som tegneren Gunnar Bratlie og redaktør Ernst Gervin møtte åtte måneder senere. Begge ble fengslet og sendt til Grini etter at Bratlie hadde tegnet og signert en karikatur av Vidkun Quisling og Adolf Hitler på glattisen på forsiden av Norsk Ukeblad nummer 8 i 1943.

Umulige Julie

Ett av bladene Arvid Michelsen arbeidet mest for under krigen for var Folke-Magasinet som hadde startet opp i 1939. På oppdrag fra Folkeforlaget malte Michelsen både forsideillustrasjoner og sort/hvitt-illustrasjoner til ulike typer stoff inne i bladet. Fra og med Folke-magasinet nummer 15 1942 fikk han muligheten til å boltre seg med sin helt egne tegneserie på baksiden av bladet. Serien fikk navnet Umulige Julie.

De 10 første stripene med Umulige Julie gikk på baksiden av Folke-Magasinet i 1942. Året etter kom det ytterligere 20 striper. Fra og med stripe nummer 23 i Folke-Magasinet nummer 13 1943 ble serien trykket i farger.

Arvid Michelsen umulige julie
Umulige Julie i farger, publisert i Folke-Magasinet nummer 16, 1943. Foto: Egon Låstad.

Arvid Michelsens seriefigur Umulige Julie var innledningsvis hverken spesielt smart eller pen, men til gjengjeld sterk og standhaftig som få. Og selv om hun ikke alltid kom best ut av alle situasjoner fikk hun oftere og oftere siste ord og et seirende smil. Muskler hjalp likevel lite i møte med papirrasjoneringen som pågikk over hele landet. Som så mange andre ukeblader, magasiner og tegneserier gikk Folke-Magasinet inn i utgangen av 1943.

Arvid Michelsen umulige julie
Original forsideillustrasjon av Arvid Michelsen til Nick Nygårds roman Storm over atlanteren (Norden forlag, 1942). Foto: Egon Låstad.

Etter at Folke-Magasinet ble stoppet av papirrasjonaliseringen fortsatte Arvid Michelsen å arbeide som bokillustratør, men oppdragene skrantet drastisk inn i takt med frafallet av ordinære publikasjoner. De trange kårene gjorde at Michelsen tok opp igjen postkortvirksomheten under krigen, og tilsammen tegnet han et femtitalls postkort på oppdrag for utgivere som E. Green og Mittet. 

Oppdrag for NS-forlag

Arvid Michelsen umulige julie
Original forsideillustrasjon av Arvid Michelsen til Gerhard Folgerøs roman På vikingferd med Roald Amundsen(Kamban forlag, 1944). Foto: Egon Låstad.

Samtidig som svogeren Per Holck drev gjøn med okkupasjonsmakten gjennom brysomme reklameannonser for G. Aasgard og produktet Arna Flatbrød, endte Arvid Michelsen selv opp med å ta oppdrag for NS-forlaget Kamban. Muligens var det kontaktene fra Herolden Annonsebyrå som brakte ham dit. 

Kamban Forlag var eid av Hans Solgaard Jacobsen som ga ut bøker og barnebøker som frontet en nasjonalsosialistisk ideologi. Harald Damsleth laget logoen for forlaget og bidro også med forseggjorte omslagsillustrasjoner og bokdesign til flere av utgivelsene. NS-medlemmet Kaare Sørum var også tilknyttet forlaget, og illustrerte blant annet ønskeboken Lykken kommer med eventyrfortellinger av Conrad Ruud. 

I 1944 tegnet Arvid Michelsen omslaget til Gerhard Folgerøs roman På vikingferd med Roald Amundsen, utgitt på Kamban Forlag. 

Muligens tegnet han også omslag til flere av Kambans utgivelser. Lite tyder på at det lå annet enn økonomiske hensikter bak valget.

Sammen med Stenersen Forlag ble Kamban Forlag grundig gransket etter rettsoppgjøret etter krigen og gjort til gjenstand for omfattende økonomiske inndragninger. Reklametegneren Harald Damsleth ble idømt fengselsstraff for landssvik.

Hvordan gikk det så med Arvid Michelsen og Umulige Julie etter krigen? Følg med i Del 2 – Vårrengjøring.

Takk til Trine Nygård for informasjon og utlån av privat arkivmateriale.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.