At noe er svindel betyr ikke at det ikke er ekte

Når jeg prøver å forklare hva det er jeg liker med Los Angeles (synspunkter jeg sjelden blir bedt om å dele, men til gjengjeld ofte tilbyr uoppfordret) ender jeg ofte opp med å beskrive de sentrale kvalitetene i Kim Deitchs tegneserier. Deitch (f. 1944) er sønn av animatøren Gene Deitch, og gjorde seg først bemerket under den amerikanske undergrunnsbølgen på 60-tallet, som fast bidragsyter til The East Village Other (sammen med sin daværende romkamerat Spain Rodriguez).

Det lille jeg har lest av Deitchs tidlige tegneserier er ganske konvensjonelt utfrikede greier, men etter han fant sitt kunstneriske selv en gang på 70- eller 80-tallet, har han produsert en jevn strøm av fascinerende fortellinger fra den amerikanske underholdningsbransjen, som gjennomsyres av en trolsk og spøkefull energi (ofte legemliggjort i form av katten Waldo). 

​Deitch omtales ofte som tegneserieskapernes tegneserieskaper, og i likhet med pålitelige travere Gary Panter og Ben Katchor produserer han tidløse arbeider som fremstår like aktuelle når man snubler over dem i en bruktsjappe som dagen de kom ut. Han er alltid den samme og han er alltid bra. Deitch figurerer gjerne i tegneseriene sine som forteller og/eller hovedperson, og fortellingene tar ofte utgangspunkt i historiske fakta, før de spinner avgårde inn i bisarre metafysiske fabler. Man skal ikke lese mange sidene før man skjønner at store deler av historiene er oppspinn, men gitt Deitchs besynderlige karriere og lange fartstid i underholdningsbransjen, er det vanskelig å vite nøyaktig hvor grensen går. 

Dermed sniker det seg inn et tiltalende element av usikkerhet og forvirring – en kriblende weirdness – som bidrar til å gjøre skillet mellom fakta og fiksjon tøyelig og porøst, og som leser tar man seg i å lure på om det på et eller annet plan kanskje faktisk finnes en demonisk tegnefilmkatt som innvier Deitch i tilværelsens mysterier (det er ikke så altfor langt unna begivenhetene Alvin Schwartz beskriver i boken An Unlikely Prophet eller Steve Moores livslange besettelse med gudinnen Selene, som Alan Moore skildrer i Unearthing). 

Deitchs tegneserier utspiller seg i et landskap hvor den amerikanske underholdningsbransjens billige illusjoner og tarvelige kommersialisme er infisert av en eldgammel magi som forfører, åpenbarer og korrumperer. Det er et landskap som har likhetstrekk med de selvbiografiske anekdotene som visker ut grensene mellom liv og diktning hos Philip K. Dick og Robert Anton Wilson (og andre menn med skjegg), hvor eksistensialistiske innsikter forkles som vitser og trivialiteter, og hvor virkeligheten slik vi kjenner den når som helst kan slå sprekker.

Det er denne kombinasjonen av fallert glamour, utdaterte gimmicker og mystiske mørke krefter – Hollywoods mytebygging som en portal til- og videreføring av den nye og den gamle verdens folketro – som forener Deitchs tegneserier og Los Angeles (om byen ofte truer med å tippe over i lynchiansk skrekk, er tonen i Deitchs arbeider mer representativ for atmosfæren i sin alminneliget). Også kulisser og falske fasader eldes og tilegner seg sedimentære lag av fortid, historier og betydning. At noe er en svindel betyr ikke at det ikke er ekte.  

Eller for å si det på en annen måte: Deitchs seneste bok Reincarnation Stories er veldig bra, og den er veldig bra på nøyaktig samme måte som Alias the Cat!, The Boulevard of Broken Dreams og Beyond the Pale er veldig bra. Det starter med at en øyeskade vekker til live gamle barndomsminner om møter med mystiske fremmede, som igjen vekker til live tvilsomme, men besnærende historier om tidligere inkarnasjoner (både som apekatt og alkoholisert manusforfatter). Her finnes en magisk plottproduserende robot, et aldri filmatisert, men utførlig illustrert new age-westernmanus fra 20-tallet, en serie bestselgende tegneseriebøker om den unge Jesus ved navn Young Avatar, et omreisende westernshow og en kosmisk historietime servert av Waldo. Og i appendiksen blir det merkelig. 

​Deitchs tegninger henter inspirasjon fra middelaldermalerier, stumfilm, klassisk animasjon og undergrunnstegneserier. Ved første øyekast kan de se klønete ut, og når man innser at det stive og melodramatiske uttrykket er en del av Deitchsmetode er man allerede fortapt i hans verden. På dette tidspunktet har man imidlertid oppdaget en tegneserieskaper som vil gi en mange timer med fascinerende lesning, og som vil belønne besøk i bruktsjapper og nettbutikker i rikt monn. ReincarnationStories er en god inngang til dette eiendommelige kunstnerskapet, men en viktig del av Kim Deitchs appell er at man kan starte nærmest hvor som helst, og nøste opp fortellingene etter hvert som man finner bruddstykkene. Se etter den diabolske katten. Den stirrer sannsynligvis tilbake.