Skinny T er en samling med eldre historier av Geir Moen. I all hovedsak samler den eposet om bokens navngiver, Skinny T, og den kåte badeanda han alltid er på rømmen fra.
Men boka inneholder også «Nr. 91 vs. 91:an», en historie om Norge og Sveriges forhold til hverandre og «Mellom slaga», et – som det påpekes i boka – refusert bidrag til en Bellona-hyllest.
Nesten-biografisk
Skinny T og den kåte badeanda gikk opprinnelig i månedsbladet Gorilla mellom 2003 og 2004. Den plasserte Skinny T, en fiktiv versjon av serieskaper Tore Strand Olsen, i en heseblesende flukt fra en kåt badeand, rasende naboer og andeelskere. Selve historien er tynnere enn hovedpersonen, og tomrommene fylles med idiotisk underbuksehumor supplert med bakgrunnsdetaljer.[infobox] Og det er helt greit. Du setter deg ikke ned med Skinny T for å innta kulturell kapital og nye, filosofiske perspektiver, du åpner denne boka for å humre og skoggle om hverandre mens du ser på tegninger av tjukke zombie-nazister og The Motherfucking Diva Queen.
Hadde man ikke visst bedre, skulle man tro at Skinny T og den kåte badeanda var skrevet av en elev på videregående skole. Det er snakk om å presse inn billige, dårlige og vulgære vitser over alt hvor man kan, og det er ingen ting som heter «kill your darlings» i denne historien. Her er det forskrudde versjoner av Donalds familiepolicy, kjolebekledte militærnaboer og politimenn som drar vitser for langt. Det er så kort tid mellom hver kummerlige punchline i Skinny T at det blir tipp topp underholdning allikevel.
Banalt om unionsoppløsningen
Bokens største overraskelse var «svorskologi»-historien «Nr. 91 vs. 91:an». Dette er en fortelling om Norges Nr. 91 Stomperud og hans svenske motpart 91:an Karlsson, og om deres liv og samtaler langs grensen. Historien er såpass dårlig at det blir vakkert, og dreier seg i stor grad om at svensker bæsjer rett på gulvet, i stedet for i klosett. «Mellom slaga» er på sin side historien om da Bellonas Frederic Hauge var på besøk på Sea Shepherd og avdekket en grusom hemmelighet.
Geir Moen har en særegen tegnestil som blander Frode Øverli med Frank Miller. Streken er hard og særegen, og formidler både følelser og bad-ass actionfilmeksplosjoner ypperlig. Moens strek er perfekt til non-stop action, og man oppdager nye bakgrunnsdetaljer hver eneste gang man leser Skinny T. Dialogen er også nydelig. Alle figurer får sin egen stemme, og Moen mestrer spesielt Wam og Vennerøds skittenrealistiske språk, som krystalliseres i Frederic Hauges «Der såra du meg mer enn du trur ass! Faen i helvete ass!» – det er som å være tilskuer på en Bellona-konferanse.
Det er vanskelig å anmelde en bok som Skinny T. På den ene siden er alt bortsett fra tegningene (i sin tid) revolusjonerende dårlig, men på den andre siden er dette åpenbart intensjonelt. Geir Moen mestrer formatet, og leseren blir liggende på gulvet med krampelatter over do-spøker man trodde man var for gammel for.
