Dragman av Steven Appleby (Jonathan Cape, 2020)

Steven Appleby sin grafiske roman Dragman åpner på et åsted: en mann i kvinneklær er funnet død. Dette er ikke en enkelthendelse; en seriemorder er i sving, og hans ofre er utelukkende transkvinner og drag queens.

Vår hovedkarakter August Crimp prøver å finne ut av hva som egentlig foregår. Som andre superhelter lever han et dobbeltliv; han er både familiefaren August og Dragman, en superhelt som kan fly – men bare når han har på seg dameklær.

En superhelt i tiden

Dragman er en ekte moderne superhelt. Han bryter med den tradisjonelle framstillingen av den ultramaskuline, muskuløse mannlige superhelten og er i stedet en litt puslete type som får superkrefter gjennom å bryte med den macho stereotypien. Det er vanskelig å se for seg Supermann ta med seg en baby i bæresele på oppdrag slik Dragman gjør.

Steven Appleby tegner med en karakteristisk bølget og myk strek. Den minner litt om streken til Quentin Blake, kjent som illustratøren bak Roald Dahl sine klassiske barnebøker (og i nyere tid også de populære bøkene til David Walliams). Dette er ikke så rart ettersom Appleby faktisk hadde Blake som veileder da han studerte illustrasjon ved Royal College of Art i London, og ifølge Appleby var det Blake som lærte ham at man ikke må tegne perfekt eller naturtro for å tegne med personlighet.

Hatkriminalitet, internalisering og begjær

Det seriemorderen i tegneserien egentlig er på jakt etter, er sjeler. I det fiktive universet har en ny oppdagelse gjort det mulig å hente menneskesjeler ut av kroppene til folk, og det er dette som er morderens beskjeftigelse. Han forfører transkvinner, og etter å ha drept ofrene sine tar han opp sjelene deres i sin egen kropp. Dette er en god kommentar til hvordan hatkriminalitet kan gå hand i hånd med begjær, fortrengning og internalisert hat.   

Stephen Appleby har i denne boken plassert transkvinner i posisjon som reelle ofre for hatkriminalitet, men også i en maktposisjon der annerledesheten i seg selv er en styrke. Han spiller på hvordan dragqueens, feminine menn og transkvinner blir fetisjisert og fremmedgjort, og bruker denne mytologiseringen til å skape en egen mytisk figur med superkrefter. Det er såpass smart og befriende gjort at det er irriterende hvor lite engasjerende det noen ganger er å lese boken.

Litt vel mye generell urettferdighet

I et tv-intervju sa Steven Appleby at han ville lage en bok om «generell urettferdighet». Selv om det naturligvis er en grei målsetning, så er det også det som er problemet. Boken er innom en rekke ulike karakterer og bakgrunnshistoriene deres, og trekker snodige paralleller til vår egen samtid. Vi møter foreningsorganiserte superhelter som bare hjelper folk hvis de har «superheltforsikring», superhelter med identiteskrise, og superhelter med egne tv-programmer og kommunikasjonsstrategier.

En del av disse elementene er oppriktig morsomme, og kan få leseren til å humre gjenkjennende. Det er likevel såpass mange detaljer i boken at de forblir små kuriositeter som ikke vies særlig oppmerksomhet. Det morsomme drukner også i mange transportetapper som gjør boken unødvendig lang og tettpakket. Tegneserien legger opp til satire og samfunnskritikk, men innfrir ikke alltid forventningene.  

Form som ikke alltid funker

Særlig de delene av boken som gir leseren innblikk i morderens virke er faktisk direkte kjedelige, noe som på en måte er imponerende med tanke på at de er korte og beskriver grove forbrytelser. Sekvensene har i overkant mange og lange naturskildringer, og overgangen mellom tekstdelene og tegneseriedelene kommer hele tiden brått på.

Kombinasjonen av mangel på fokus og noen mindre engasjerende deler gjør at jeg hele tiden sitter med en følelse av vi går glipp av en mulighet til å gå i dybden på noen av temaene som tegneserien behandler. Særlig så er vold mot transkvinner et så reelt og alvorlig problem at det er synd at det forsvinner i overflødigheter.

Margrete Hestenes
Bruker uforholdsmessig mye tid på å saumfare kulturlivet for skeive historier. Har master i engelsk litteratur fra UiO og frilanser som kritiker.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.