Breakdowns – Portrett av kunstneren som ung #&$! er en samling selvbiografiske serier og serieeksperimenter signert Art Spiegelman fra perioden 1972 til 1977 og 2005 til 2008. Det nyeste innholdet ble tegnet og skrevet til nyutgivelsen av den opprinnelige boksamlingen fra 1978, 30 år etter i 2008. Historien Fange på Helvetesplaneten – en epikrise er inkludert i den norske utgaven av Maus (sist utgitt av Minuskel i 2017), ellers er det første gang materialet gis ut samlet på norsk.
Anmeldelse
Art Spiegelman
Breakdowns – Portrett av kunstneren som ung #&$!
Minuskel, 2019
Både i de tidlige seriene og det nyere materialet bearbeider Spiegelman ekstreme opplevelser fra oppveksten, som morens selvmord og farens beretninger fra holocaust. Den eksperimenterende stilen brukes til å bryte ned hendelsene til håndterbare og selvterapeutiske former.
Trådene samles
Boken starter med en nyskrevet og nytegnet sekvens som også inkorporerer bruddstykker fra de opprinnelige seriene fra 1970-årene, i tillegg til faksimiler av tegneserier som Mad og lignende som har hatt innvirkning på serieskaperen som ung. Måten Spigelman parafraserer sitt eget og andres åndsverk er blant bokens hovedstyrker. Det er her, i bokens innledende del, at eksperimentene fra 1970-tallet for alvor nøstes sammen og gir mening.
I innledningen presenteres flere personer som har bidratt til å forme Spiegelman som kunstner. Blant de mest interessante eksemplene er avantgarde-filmskaperen og vennen Ken Jacobs som på 70-tallet holdt filmforedrag om forskjellen mellom antropomorfe figurer og rasistiske stereotyper – med Mikke Mus fra Jazz-epoken som eksempel på sistnevnte. Art Spiegelmann tematiserte selv fenomenet på nyskapende vis da han innlemmet jødiske mus, nazistiske katter og polske griser i fabelverket Maus.
Prøving og feiling
Bokens andre del, med de opprinnelige seriene fra 70-årene, er vekslende i formen.Kanskje er de først og fremst interessante i måten de peker fremover mot senere og mer gjennomarbeidete versjoner slik en del ble publisert i serieantologien Raw i 1980-årene. Ikke alle formeksperimentene Spiegelman utførte på 1970-tallet er like gode, men samlet gir de et godt bilde av prosessen hvor han for alvor fant sin egen stemme som serieskaper.
Tresideren Maus fra 1972 er spesielt interessant fordi den introduserer grunnlaget for fortellerspråket i den senere Pulitzer-prisvinnende Maus. I originalversjonen ser vi en mer søtladen stil som gir større medynk men betraktelig mindre identifisering med figurene.
Fyldig bakommateriale
Boken slutter med et etterord og ekstramateriale i form av faksimiler fra undergrunnserier hvor Art Spiegelman har bidratt som tegner og serieskaper på 1960-tallet. Et av de store og tidlige forbildene til Spiegelman, foruten Harvey Kurtzman, er serietegneren Robert Crumb. Sammenligner man Spiegelman og Crumb finnes det flere fellesnevnere, som at begge beskriver sin egen barndom i seriene sine, og at begge imiterer tegnestilen fra tegneserier de har lest som barn. Ikke minst er Robert Crumbs harselerende bruk av antropomorfe dyr og rasistiske stereotyper en viktig parallell til Spiegelmans arbeid, og trolig også en viktig påvirkning.
Viktig budskap
Når Spiegelmann setter Picassos Guernica opp mot forhåndssensurapparatet The Comics Code Authority i serien Ace Hole Dvergdetektiv fra 1974 er det et budskap som er både viktig og godt poengtert. Picasso nærmet seg flere ganger seriemediet med sin kunst. Spiegelman har trukket tegneserien nærmere kunsten.