Anmeldelse
Felix: Hodet i klemme
Michael Stilson, Julia Lundgren
Cappelen Damm, 2024
Michael Stilson (f.1987) fra Trondheim er utdannet lærer, og noe så sjeldent som forfatter og tidligere profesjonell norsk fotballspiller. I Stilson sine historier følger han gjerne hovedpersonen sin kamp mot seier. Dette premisset kjenner vi fra et utall bøker og filmer. Slike historier kan inspirere, men det hjelper godt på med humor og overraskelser i slike opptråkkede løyper. Heldigvis har Felix – hodet i klemme littegrann ekstra å by på.
Prisvinnende fortellinger om fotball
I 2018 debuterte Stilson med ungdomsromanen Bare spille ball, en actionfylt historie om Fredrik, som drømmer om å bli fotballproff. I den tredje og siste boka, Kampfikseren (2021) er han fotballproff i Tyskland. For den første boka i trilogien mottok Stilson både Trollkrittet og Uprisen 2019. Tegneserieromanen Elastico (tegnet av Luis Guaragna) kom i 2020, og handler også om fotball og en gutt som sikter mot en plass på juniorlandslaget.
Med Felix – hodet i klemme tar Stilson steget over i en annen sportsgren. Som undertittelen antyder, dreier det seg om bryting. Hovedpersonen er basert på Felix Baldauf (f.1994), den første norske bryteren som vant Junior-EM; i 2014. Noen husker ham kanskje også fra NRK-serien Hodet i klemme, som boka deler navn med. I senere tid er Felix også kjent for å ha snakket åpent om psykisk helse. For dette fortjener han all heder. Faktisk kunne jeg ønske at man fikk enda mer innblikk i hans psykiske utfordringer i denne boka, ikke minst alkoholismen i familien. Samtidig må man ta i betraktning at dette er en bok for barn, så slikt blir bare antydet.
Actionfylt åpning
I tegnet form ser 10 år gamle Felix kjekk og søt ut; han har store blå øyne og brunt, krøllete hår. Sammen med mor og lillebror har han flyttet fra Köln til Kristiansund, hvor det er en utfordring å lære seg språket. «Snakk norsk!» bjeffes det stadig i hjemmet. Iblant får vi servert noen tyske fraser, som er enkle å skjønne.
Fortellingen starter rett på handlingen. Innledningsvis ser vi et nærbilde (med stadig nærmere close-up) av et nervøst ansikt. En blodstrime renner nedover kinnet. På neste side blir det litt antiklimatisk, da det viser seg at figuren sitter på toalettet og noen roper utenfra at han må komme ut og ikke være redd: Finalen starter om fem minutter. I en rute står det «frykt» skrevet med strekede bokstaver tre ganger, hvorpå det klippes til et nærbilde av et øye som glitrer (av adrenalin). Deretter følger et lite dikt om hovedpersonens indre tanker i den spente situasjonen. En rute viser Felix’ lukkede øyne, en svart rute og deretter hovedpersonen som står oppreist, selvsikker og fryktløs. Innledningen er effektiv. Leseren kastes rett inn i historien om den unge, nervøse bryteren.
Svenske Julia Lundgren (f.1994) er kreditert for tegningene. Hun er illustratør, grafisk designer og konseptkunstner, og har kandidateksamen i illustrasjon og grafisk formgiving ved Konstfack kunsthøyskole i Stockholm. Felix – hodet i klemme er hennes første tegneserie.
Stilen hennes er enkel og naiv, og iblant fremstår tegningene bare som skisser. Ansiktsuttrykkene er ekspressive, og kan ofte bli overtydelige. I illustrasjonene savner jeg også flere detaljer. Sterke farger kler fortellingen, men bakgrunnene er lettvinte og ofte nærmest ensfargede.
Selvpåført skade
Episoden hvor Felix får en venn til å påføre ham såkalt blomkåløre (altså et opphovnet øre) er det morsomste i boka. Alle de drevne bryterne har nemlig blomkåløre. Det er et tegn på at man har vært i en skikkelig kamp. Om ikke annet sier episoden noe om hvor langt en 10 år gammel bryter er villig til å gå for å få respekt hos treneren. Jeg aner ikke hvor utbredt fenomenet er, men Felix skal ha kred for å ha utlevert seg på denne måten, og tegneserien viser hvordan han føler seg utrolig dum når han blir oppdaget for å ha «faket» blomkåløre. Slike anekdoter er friske og uventede.
En kritiker sa en gang at en actionfilm sjelden blir bedre enn åpningsscenen. Det samme kan sies om Felix -hodet i klemme. Leseren inviteres til å bli kjent med Felix både blant familie og venner – og selvsagt på matta. Man får empati med hvordan han kjenner på mindreverdighetskomplekser, sliter med å lære seg norsk og identifisere seg med jevnaldrende. Historien gir også svar på hvorfor han på død og liv vil lykkes innen idrett, men jeg synes aldri det blir mer enn passe engasjerende. Etter hvert glir det mer og mer inn i et klassisk heltenarrativ. Jeg føler at jeg har sett dette før, skjønt det har kanskje ikke målgruppen, som er 9-12 år.
Slutten antyder at det vil komme flere bøker om Felix.