Anmeldelser

Ville serien Fritt ha blitt gitt ut på stort forlag hvis ikke opphavsmannen var Norges sjette rikeste mann? Svaret er et rungende «kanskje».

Første bind i Hiwar Nhelis mangaserie er en norvegisert versjon av stiluttrykket – men kunne hatt godt av å tone ned prompehumoren.

Alene-serien er usedvanlig kompleks og morbid, men kanskje er det nettopp derfor den har slått så godt an hos barn og unge?

Haugskrømt er en grøsser som spiller på alle de riktige strengene.

I en verden av episke fantasyserier slår Bård Lilleøien et slag for lekenheten med Lunas tåre.

En tyv blir ikke kjent som en mestertyv om han ikke gjør noen minneverdige tyverier. Men er tegneserien om Gjest Baardsen like minneverdig?

Brasilianske Leo Ribeiro sitter i Stavanger og tegner fra sin siste store reise i Amazonas. Det er en reise det er verdt å bli med på, i alle fall et stykke.

Tegneserien om den franske heksen Zora er en kanskje litt i overkant velkjent historie.

Den franske tegneserien starter på bunnen, men viser seg med tiden å bli ganske spennende.

Et godt nytt år er en røff historie fortalt på naivistisk vis.

Ingen vitser er for bløte og ingen klisjeer er for gamle når Frode Øverli feirer 25 år med Rutetid.

Med "Vahall" er Odin Helgheims vikingsaga Ragnarok er ved veis ende. Og hvilken ende!

Hovedpersonene i Forelska?-bøkene går gjennom absolutt alt en tween kan oppleve. Men når noe skal handle om alt, ender det ofte opp med å handle om ingenting.

Flu Hartbergs politiske satire Miniminister er en påminner om hva vi mister når papiravisene ikke lenger satses på.

I "Orakelet taler" viser Liv Strömquist oss med skarp ironi alt tullet vi finner på for å slippe å tenke på døden.

The Urban Legend er ulik det meste anna i tekneserienoreg. Det er ein styrke.

Sindre Goksøyrs første tegneserieroman begynner som slapstick, men ender opp som noe genuint ubehagelig.

Arbeiderbevegelsens historie på 1-2-3 gir begrepet «venstrehåndsarbeid» en helt ny betydning.

John S. Jamtlis Grenselos gir et nytt perspektiv på motstandsbevegelsen. Men balansegangen mellom actionfortelling og historiebok er ikke alltid sømløs.

Når sluttet vi å bry oss om figurene til Jason?

I Kjersti Synneva Moens andrebok befinner karakterene seg i den lunefulle verdenen pre-teen. Men snakker forfatteren språket flytende?

Igorts tegneseriedagbøker fra invasjonen i Ukraina er en motgift mot den snikende apatien og defaitismen som vi så lett blir rammet av.

Reidar Müller og Sigbjørn Lilleeng leverer ein kraftprestasjon av internasjonalt format med Livet er livsfarlig.

Lars Fiskes visuelle erindringer i Ta imot speiler en oppvekst fiksert på tegneserier.