Anmeldelser

Ms. Marvel er ei fin balanse av gjenkjennelege ungdomsproblem og forrykande fysisk action, men er best om ein får lest bok 2 snarast råd.

I Heksegutten bestemmer kjønn om du er magisk eller hamskifter. Hva skjer når hovedpersonen ikke vil spille rollen han ble tildelt?

Hva er vennskap? Hvordan oppstår det? Og ikke minst, hvorfor?

Med sine levende vannfarger, utsøkte dyrefigurer og sjangertro dialog er Blacksad fortsatt referansepunktet for krim noir i tegneserieform.

Hvordan forteller man en beretning som er fortalt hundrevis av ganger på en unik måte? Joanna Rubin Dranger har svaret. «Husk oss til livet» er en god bok for en tålmodig leser.

Ville poter er enda en norsk tegneserie i nordic manga-stil som skulle ønske den var en tegnefilm. Men historien om to skakkjørte rever har lovende anslag.

Fra bedårende barn til keitete tenåring. Riad Sattoufs barndom begynner å nærme seg slutten i Fremtidens araber, men dramaet fortsetter å tilta.

Vi er fremdeles på stedet hvil når det lages samlebiografier om kvinner.

Mens antologien Rakkan er ei gave til norsk undergrunn, er Mørkalven av Helen Kaldheim første bok i eit enormt ambisiøst byggverk.

Øystein Runde formidler viktig allmennkunnskap på forbilledlig vis.

To tenåringsgutters gryende romanse formidles klokt, ambisiøst og filmatisk – men tegningene kunne trengt en liten puss.

Idéen bak Emily Sørensens Under Regnbuen er å blande voksen moral med barnlig fantasi. Fungerer det godt nok?

Det hjelper ikke å ha en viktig historie til grunn om man ikke klarer å formidle den. Vi kommer snart hjem igjen beviser dette.

Stripeserien Snakkebob, jeg? er både Tvedts mest umiddelbart lettfattelige high concept og den seigeste leseropplevelsen blant utgivelsene hans så langt.

Med Inne i speilsalen tar Liv Strömquist skjønnhetstyranniet ved strupen, men faller for eget sverd.

Det spirer i sansehagen er et fornøyelig skråblikk på hverdagen som viser de individuelle Dongery-tegnernes sterke og svake sider.

Kan en selvsentrert influencer redde verden?

Ontonauts-konseptet er så stort at det truer med å sprenge seg ut av sitt eget format.

Norsk natur og kjente norske troper blandes med fremmede vesen og overraskende originalitet i den nyeste antologien fra Überpress. Noe ujevnt blir det når «alt skal med», men forlaget er fortsatt det beste for å holde seg oppdatert på fabelprosa i tegneserieformat.

Dersom Anders Kvammen og Hérge fikk et tegneseriebarn, kunne resultatet likne Ultima Thule.

Aleksander Kirkwood Brown og Thomas Falla Eriksens vinterapokalypse smelter i sola.

En jordnær fortelling i bunn hever Katten og kråka til noe mer enn en overbevisende pastisj.

Steffen Kverneland briljerer i uttrykket og unnskylder ikke klisjeene i andre bind av sitt nye selvbiografiske prosjekt.

Christopher Nielsen tar tiden på pulsen.