Anmeldelser

Etter 25 år er det å lese Nemi som å møte en gammel venn som ikke har forandret seg: Hyggelig, men kanskje det er på tide å endre seg.

Med Er jeg snerpet? tar Jenny Jordahl oss med på en gripende tidsreise.

Christopher Nielsen viser fingeren til neoliberalismen med sin kjærlighetserklæring til alt det skakke, oppsmuldrede og oversette i byens bakgater.

Reisen til de dødes øy er et spennende, men plottfattig tilskudd til de norske fantasiseriene for kidsa.

Maja Lunde byr på en modernisert tolkning av Kvitebjørn kong Valemon – men hva skal vi egentlig med nyversjoner av folkeeventyr?

Vi utfordret kritikere fra Norge, Sverige og Danmark til å lese de seks første bøkene i Malin Falchs fantasyserie. Slik gikk det.

Malin Falch serverer Peter Pan-inspireret fantasy med rødder i norsk folketro. Og selvom fortællingen er mere effektiv end original, er Nordlys et seriefænomen, der bør vække misundelse hos danske tegneserielæsere.

Den tecknade serien Norrsken bygger vidare såväl på ett litterärt som på ett kulturellt arv.

Den magiske Jotundalen er et spennende sted å være. Jeg sliter bare med å skjønne hvorfor vi er der.

Etter en treig start forteller Flu Hartberg en fantasirik skrøne om en mann som er i ferd med å miste alt.

Nora Dåsnes er tilbake med en tegneserie om barns angst og ansvar for klimakrisen.

Igorts ukrainske notatbøker forteller lavmælt og knugende om gårsdagens tragedier, men har lite å tilby om du vil forstå dagens.

Med Rigel – Urettens ekko skriver Ida Larmo seg inn i tradisjonen etter Art Spiegelmanns Maus. Boken gir plass til de undertryktes stemmer.

Myrdryppande, stilsikkert grøss som vekslar frå pastellmjuk heimekos til forvridde lekamar og magisk fangenskap.

Nick Drnaso utset karakterane sine, seg sjølv, og lesaren for risiko.

Jens K Styve lar alter ego Jens K, Gustav og Brego snuble seg videre gjennom skattemeldingstræl, bilferie og juleforventninger med varme og til tider spiss humor.

Huldrer og nisser lever i skjul i Oslo i treffsikker start på ny trilogi.

TV2-versjonen av Lunch viser nok en gang at tegneserier og tv-serier er to forskjellige ting.

Krüger og Krogh er i ferd med å vokse seg ut av rammene. Denne fortellingen har vokst seg utover standarden på ett bind. I tillegg er universet i ferd med å utvides – på flere måter.

I kjærlige pastisjer og lek med egne forbilder fornyer Jason sitt univers igjen - og igjen.

Som upraktisk familiemann med to barn og hus i forstaden burde jeg være midt i målgruppen for Hjalmar. Så hvorfor treffer ikke serien meg bedre?

Årets OCX-antologi og Ane Barstad Solvangs Sporty Ponni problematiserer hvordan vi publiserer norske tegneserier. Finner de løsningen?

Kollektivet-skaper Torbjørn Lien snubler under selvpålagte begrensninger i sin tegneserieroman-debut.

Oliver Levang er på god vei til å bli en vaskeekte, stilsikker tegneserieforfatter. Hva nå?